Vegvesenet har bestilt «oppstamming» av trær langs innfartsårene, resultatet var katastrofalt. Prosjektleder Roger Johannessen i Statens vegvesen skriver følgende i en e-post til BT: «Vi bestilte oppstamming av trærne, noe som blir gjort med jevne mellomrom for å unngå at greiner kommer for nær veien, og for å opprettholde sikten. Begge disse forholdene har med trafikksikkerhet å gjøre. Trearbeidene blir utført av driftsentreprenør etter krav i vår kontrakt». Arborister er sjokkert over resultatet. I BT viser de hvordan noen grener er kuttet tett inntil stammen, andre på tilfeldige steder, gjerne midt på, og med oppflerret bark nedover stammen. Trykk på ► over for å lese mer.
Debattinnlegg i Bergensavisen fra Treets Venner mot felling av gamle fine trær langs Fjøsangerveien i Bergen.
Solheim gravplass er et flott gammelt anlegg fra i alle fall 1917. Det omrammes av store trær, mot den trafikkerte Fjøsangerveien og et industriområde som ikke akkurat er preget av sjarmerende grøntinnslag. I dette ellers litt traurige området vil gravplassforvalterne nå felle en rekke med elve store, fotte trær fordi de skal rehabilitere muren langs veien, og vegvesenet vil ikke ha nye trær på «sitt» fortau. Les mer
Kommunen har en forbilledlig plan for å ta vare på store, gamle trær. Et slikt vern burde også gjelde for privat grunn.
Debattinnlegg i Bergensavisen 25.10.23
Av Ola Myklebost, på vegne av Treets venner Publisert: 25.10.23 13:13
Kommunen har en forbilledlig plan for å ta vare på store, gamle trær. Et slikt vern bur- de også gjelde for privat grunn.
Solheim gravplass er et flott gammelt anlegg fra i alle fall 1917. Det omrammes av store trær, mot den trafikkerte Fjøsangerveien og et industriom- råde som ikke akkurat er preget av sjarmerende grøntinnslag. I dette ellers litt traurige området vil gravplassforvalterne nå felle en rekke med elve store, fotte trær fordi de skal rehabilitere muren langs veien, og vegvesenet vil ikke ha nye trær på «sitt» fortau.
Det blir trangere og ikke minst kan det bli blader på fortauet slik at det kan bli glatt! Diskusjonen er tatt opp i en artikkel i Bergensavisen den 21. september på en meget prisverdig måte, og saken må følges nøye. Heldigvis har Bergen en gjennomtenkt politikk for ivaretagelse av store, gamle trær, og både byantikvaren og Bymiljøetaten går imot felling og for reetablering av den opprinnelige trerekken.
Solheim Kirkegård fotografert i 1955. Elleve av trærne har fått stå, med mindre Statens Vegvesen får det som de vil.
Det har vært mange eksempler der utbygge- re tar ned store flotte trær, til og med gamle alléer, noen ganger kun for å få behagelig midlertidig armslag til et prosjekt på tomten ved siden av. I denne saken argumenteres det fra kirkegårdsforvalterne med at alle trærne må tas ned for at muren mot kirke- gården kan rehabiliteres, og deretter må det plantes nye dusinvaretrær.
Det er selvsagt ikke nødvendig, men frem- står som lettvint for murerne – og billig for oppdragsgiver. Men man kan selvsagt mure passende runde nisjer rundt trærne og sør- ge for at ikke asfalten dekker rotsonen, ogdermed ta vare på de flotte trærne som nå står der.
Når et tre blir hugget ulovlig er erstatningen ikke basert på treets reelle verdi, verken estetisk eller økologisk, men på prisen for å sette opp igjen et masseprodusert puslete tre kjøpt på et plantesenter. Dermed blir det lønnsomt å sage ned trær som står i veien og betale det som bare er lommerusk for utbyggerne eller naboer som får økt husverdi med sol og utsikt etc.
Spesielt i tettbebygde strøk er store gamle trær en «utrydningstruet art». Intensiv hugst fjerner også de gamle trærne og planter nye, homogene skoger med minimal biodiversitet.
Vi i Treets Venner ønsker å beskytte store trær for deres betydning for biomangfold, økologi, bomiljø og helse, og sikre i større grad deres mulighet til å bestå for også kommende generasjoner. Disse gamle kjempene har klart seg godt gjennom skiftende klima og miljø, og er en viktig genetisk ressurs når klimaet nå endres drastisk.
Store trær demper også mange av klimaendringenes eaekter, slik som styrtregn eller sterk varme.
Bergen har en modig og dyktig byantikvar, Johanne Gillow, som tar helhetlig miljøfaglige perspektiver når hunvurderer hva som er verdt å verne av byens Lotte trær. Kommunen har forstått store gamle trærs betydning forestetikk, by- og naturmiljø, men også trivsel og mental helse. De har en forbilledlig forvaltningsplan for byens(kommunale) trær.
Vi antar at også Bymiljøetaten vil passe på at forvaltningsplanen etterleves også i denne sak, til beste for alle bergensere. Ellers blir det først våre tippoldebarn som kan glede seg over store trær langs Fjøsangerveien.
Men vernet må utvides! Alle trær, også på privat grunn, må ha et automatisk vern som innebefatter at en be- grunnet søknad må innvilges. Det må tas hensyn til verdi for fellesskapet, biologisk mangfold, økologi og estetikk før felling kan tillates. Gjerne også med krav om planting av nye trær, slik det er mange andre steder i verden.
Ved nybygg må eksisterende trær ivaretas. De skaper uvurderlige miljøkvaliteter for bomiljøet.
MDG har fremmet et «dokument 8-forslag» på Stortinget på bakgrunn av det store naturtapet vi ser rundt oss, bla. som følge av at Statsforvalteren har fått instruks om å i større grad la lokale myndigheter få lov til å gi dispensasjoner til tiltak som ødelegger verdifull natur. Dette har vært så vellykket at Riksrevisjonen slår alarm. Forslaget er nå ute på høring og det kan være lurt om vi som bryr oss om naturen sier klart fra. Man har noen formuleringer om viktigheten at ivaretagelse av naturen ikke overlates til lokale krefter! Det er jo dette vi nå ser resultatet av. Trykk på ► over for å lese mer.
Forslagsstillerne tar med dette forslaget initiativ til en omfattende reform av norsk natur- og arealpolitikk. Forslagsstillerne mener tap av natur må erkjennes som en like stor utfordring for velferd og fred som global oppvarming. Bevaring og restaurering av natur må bli en like selvfølgelig forutsetning for økonomi og sam- funnsutvikling som utslippskutt er blitt de senere årene. Verktøyene for å stanse naturtapet er de samme som er selvsagte innen økonomi og velferd: mål, lovverk, fast rapportering og budsjettering som sikrer en ansvarlig og forutsigbar politikk.Arealpolitikken må styres og utformes lokalt, men staten må ta større ansvar for å beskytte naturen som helhet ved å sette klare rammer for kommunene, ved å sikre nok ressurser til en demokratisk og faglig forankret lokal forvaltning og ved at statsforvalteren setter ned fo- ten når lover og nasjonale føringer ikke følges. De siste årene har staten imidlertid trukket seg tilbake og bedt statsforvalteren ta mindre ansvar for å beskytte naturen gjennom innsigelser. Det bekymrer forslagsstillerne.
Regjeringen har hørt på forskernes varsku om manglende kartlegging naturskogen – nå kommer tiltakene.
167 forskere fra ulike institusjoner ba regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025. I oppropet stod det:
«Vi – forskere fra ulike institutter og institusjoner – ber Regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025. Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid.»
Skal kartlegges i løpet av året
Torsdag den 15. februar kom nyheten om at Regjeringen har hørt forskerne. Nå nå ber klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen Miljødirektoratet om å kartlegge den naturskogen Norge har igjen.
Professorene Erik Trømborg og Anne Sverdrup-Thygeson har begge undertegnet oppropet, og var på NRK Dagsrevyen, sammen med ministeren, for å kommentere nyheten.
Trømborg har sittet i Regjeringens Klimautvalg.
– Når vi nå skal gå over i et lavutslippssamfunn så vil fornybarmaterialer, biomasse, skog, kraft bli viktigere. Det skaper et press på ressursene og vi må bli flinkere til å ta vare på det vi har, sier han til NRK.
NMBUs forskere påpeker imidlertid at mer enn bare kartlegging må på plass.
– Det er ikke noe poeng i å vite hvor de beste delene av denne skogen er, hvis ikke vi har et opplegg for å sikre disse dem, sier Sverdrup-Thygeson.
Interessant nok, Stordalen og Strawberry har nå brukt 248 000 kr på advokater mm for å unngå å spare treet, men hadde altså ikke midler nok til å ivareta det mens muren ble restaurert. Og nå har de bedt Stasforvalteren om refusjon av utgiftene til tross for at de selv har hatt så upresis og variabel argumentasjon for behovet for felling. Bedre at vi andre (som vanlig) betaler dette via skatten?
Naturvern er vanskelig her til lands. Vi lager fine bestemmelser, men når det koster litt å overholde dem blir de satt til side. Motorvei gjennom Lågendeltaet, bunntråling i marine verneområder, erstatning av gammelskog med granåkre og hugging av store gamle trær i urbane strøk. Nå har Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo nettopp godkjent at Stordalens Strawberry hugger et stort, staselig og rødlistet almetre ved hovedkvarteret på Frogner, til tross for vern gjennom både reguleringsplan og naturmangfoldsloven. Dispensasjonen begrunnes med at det blir dyrt å sikre treet mens man reparerer muren den står ved. Les kronikken fra Treets Venner i Vårt Oslo. Trykk på ▶︎ (øverst) for å lese hele artilkkelen
Hadde dette vært et privathus hadde det kanskje blitt for dyrt kombinert med kostnadene med en ny mur, men for et stort konsern som Strawberry med så store miljøambisjoner, blir dette komisk. På Strawberrys nettside skriver de at «Vi har en tradisjon og en kultur for å gjøre mer enn det som forventes av oss – for våre gjester, medarbeidere, samfunnet og miljøet. Vi kaller det arbeidet for WeCare.», og «Å redusere miljøpåvirkningen er en av våre absolutt viktigste oppgaver». Hva det betyr i praksis, utover å ikke vaske håndklærne hver dag, sier de ikke mye om, men de har altså ikke råd til å ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag som forvaltningen av dette treet er.
På grunn av almesyken er almen nå rødlistet, og i tillegg til at store trær har en egen økologisk verdi som biotop for mange sjeldne arter, er de i denne bydelen eksplisitt vernet i reguleringsplanen, og alle store almer som har motstått denne syken har unike genetiske egenskaper som er svært viktige å ta vare på. Når man gir inntrykk av at skaden kan kompenseres ved å plante nye trær, har man ignorert disse helt avgjørende momentene. Biomangfold ivaretas ikke ved hugge ned store og gamle trær for så å plante ut små masseproduserte treslag, men ved å sikre det store genetiske mangfoldet fra naturens mangfoldige utvikling. Noe av det viktigste i urbane strøk er nettopp de store gamle trærne, med sopp, insekter og fugler. De har stått i mer enn 100 år med ulike miljøvilkår og har vist seg vellykkede og robuste. Med de kommende klimaendringene er dette svært viktige egenskaper.
Som Treets Venner og arborist Løvold fra Naturhistorisk museum påpeker er det helt gjennomførbart å bardunere opp treet mens man fjerner muren og setter opp en ny. Noen røtter vil selvsagt skades når man skal ha på plass ny forskaling, men dette er en ukomplisert oppgave for en kompetent entreprenør, og treet vil nok tåle det.
