Blodbøk blir ofte benyttet som prydtre – enten som enkelttre eller i hekk. Blodbøka i Leikanger ble plantet i 1890 og stammer sannsynligvis fra Tyskland. Foto: Karl Husabø.
Karl Husabø forteller at blodbøka i 1970 ble målt til 25.9 meter, av en overingeniør fra Statens vegvesen.
Og treet fortsatte å vokse. 24. juni i år ble blodbøka målt til 30,8 meter og med en omkrets på fire meter.
Les mer i Lars Sandved Dalens artikkel om om svært høye trær i Sogn – på NIBIOs hjemmeside (Norsk institutt for bioøkonomi)…
Statistisk Sentralbyrå sendte 16. mars 2020 ut et hefte som belyser endringer i grøntutviklingen i Oslo og Akershus, bl.a basert på undersøkelser i 2015 sammenlignet med 2017, også med satelittbilder.
Satellittbildene er kombinert med SSBs arealbrukskart og flere avledede kartprodukter, og gir ny informasjon om vegetasjonsdekke innen bebygde områder, hvordan dette utvikler seg over tid, hvordan det påvirkes av utbygging, transformasjon og fortetting, og hvordan vi kan forvente at grøntstrukturen vil endres framover i tid.
VI har ikke lest hele heftet ennå, men ser at det inneholder relevante opplysninger for alle som er interessert i tre-saker og utvikling av grøntområder.
For å lese heftet: Gå til sida på Statistisk Sentralbyrå, og velg så knappen Åpne og lese publikasjonen i PDF.
Vi beklager å måtte avlyse dette møtet pga faren for Coronasmitte.
Møte om trærs betydning og nabolovens bestemmelser 24. mars, på Skatten (Tøyen senter – gamle lokalene til kemneren i Oslo). Kl 19.00.
StyrelederEirik Wærner i Treets venner forteller om trærs betydning.
Advokat Vegard Syvertsen.
Advokat Vegard Syvertsen snakker om nabolovens paragrafer som er aktuelle for trær, og hvordan de skal forstås.
Advokat Vegard Syvertsen har lang erfaring fra Forbrukerrådet og over 10 års erfaring som advokat. Hovedsakelig arbeider Syvertsen med rådgiving og bistand innenfor fagfeltet fast eiendom, herunder nabosaker og saker om trær.
Advokat Syvertsen har opparbeidet seg solid erfaring med saker etter granneloven (naboloven), som regulerer rettigheter og plikter mellom naboer, og som er den mest konkrete loven som angår trær mellom naboer. Syvertsen har hatt flere saker i domstolene, herunder lagmannsretten, hvor naboer har hatt tvist om trær.
Det blir anledning til å stille spørsmål i etterkant av innleggene. Dette er et åpent møte, ta gjerne med en venn.
Det er mulig å kjøpe øl, vin, mineralvann og bakverk før og under arrangementet.
Om Trettitre norske trær og hva de har vært. Litteraturhuset en dag i april kl. 19.00 (vi satser på 27 eller 28 april – mer info kommer).
Ole Mathismoen ga ut en bok om trær i høst: «Trettitre norske trær og hva de har vært vitne til». Med smittende formidlingsglede tar den prisbelønte journalisten og tømmerhoggeren Ole Mathismoen oss med på en kulturhistorisk natursti til trettitre av de eldste og største trærne som vokser rundt om i landet vårt. Flere av kjempene vi møter, har opplevd og overlevd vikingtiden, svartedauden, heksebrenning, danskekonger og verdenskriger. Møtet blir en samtale mellom styreleder i Treets venner, Eirik Wærner, og Ole Mathismoen, samt at han vil vise bilder av en del av trærne.
Det er mulig å kjøpe boka etter møtet, og få den signert. Hvis du allerede har boka, kan du ta den med hvis du vil ha den signert. Mer om boka her…
Dette er et åpent møte, ta gjerne med en venn.
Lik og del!
Vi legger ut alle arrangementene på vår Facebook-side. Det er flott om du går inn på denne og deler arrangementet på din egen side, slik at vi får spredt budskapet.
Vi beklager å måtte utsette årsmøtet pga Corona-smittebekjempelsen.
Årsmøtet holdes som vanlig i Oslo bymuseum, Frogner gård kl 19.00. Til behandling har vi de faste sakene, som godkjenning av årsmelding og regnskap, samt valg.
Kanskje vil det også bli utpekt en ny Trevenn, som får sin velfortjente pris på møtet?
Det blir som vanlig også servering av snitter i pausen, og mulighet for en prat med andre trevenner.
Etter årsmøtet holder pensjonert skogoppsynsmann i Oslo kommune, Håvard Pedersen, foredrag om sitt arbeidsliv i Oslo kommunes skoger. Han har tatt med seg til sammen 52.000 barn på skau-tur, og han har skrevet bok om dette som heter «På tur i Oslos flotteste klasserom». Boka kan du få gratis i alle Oslos biblioteker, eller ved henvendelse til Bymiljøetaten
. Les mer om boka her…
Lik og del!
Vi legger ut alle arrangementene på vår Facebook-side. Det er flott om du går inn på denne og deler arrangementet på din egen side, slik at vi får spredt budskapet.
Vi trenger styremedlemmer!
Vi trenger flere nye styremedlemmer. Har du lyst til å ta i et tak for foreningen, meld deg! Vi trenger alle slags folk – du kan være landskapsarkitekt, arborist, eller kun opptatt av trær. Vi har oppgaver til alle! Hvis du ikke selv har tid til å ta et styreverv, kjenner du noen som du kan foreslå?
Google-test
Vi får i disse dager gjort en gratis Google-test. Det er flott om alle medlemmer gjør et par Google-søk på noe tre-relevant, for å se hva som skal til for å lede til våre hjemmeside.
Foto: Stasjonsalmen, Ås. Stammebasis fotografert fra nord og sør. Bildet er tatt 3. april 2019.
Det er nå 7 år siden den uforglemmelige dagen i mars 2012 da jeg kom ned til Ås stasjon…en helt vanlig dag. Skulle som alle andre hverdager ta toget fra østsiden av Ås stasjon og inn til Hovedstaden, dvs. Oslo.
Tekst og foto: Anders Often
Absolutt ingenting uvanlig med denne dagen. Men det var én uvanlig ting likevel, fordi i det jeg krysset Brekkeveien fra vest og mot øst og nærmet meg sørsiden av Ås gamle stasjonsbygning så jeg at det var satt opp røde sperrebånd der… og skjønte det var noe uvanlig som foregikk. Spesielt da jeg litt etter så to menn i arbeidsantrekk og med hjelmer, hvorav den ene stod krumbøyd inn mot stammen av det store, gamle almetreet. Brått startet en raspende lyd… tror jeg.
Nå – altså syv år senere – er jeg i tvil om de to karene egentlig hadde «fyrt opp» motorsaga eller om de bare stod der og vurderte litt frem og tilbake hvordan de skulle legge felleskåret. At det måtte være på sørsiden var klart, men akkurat vinkel og dybde var nok litt uklart. De var kanskje også litt usikre på hvordan det var å skjære i den temmelig harde almeveden. Og kanhende hadde de snakket seg imellom om hvorvidt de egentlig trodde dette treet var angrepet av almesyke….som var begrunnelsen for å felle gammelalma. Kanskje var de trøtte og slitne også. Hadde hatt en hard dag, dagen i forveien, og dette oppdraget med mye kroppsarbeid (felling, kvisting, oppkapping, bortkjøring av kjempealmen) var knapt noe de gøyv løs på med fynd og klem.
Eller var karene rett og slett hyper-profesjonelle og skjønte at når det kom en «gal» mann, forserte sperrebånd, gikk bort til person med rusende motorsag, begynte å trekke i sag-armen hans…helt uten hensyn til fare for seg og sine omgivelser. Ja da var det viktigste å først ta seg av dette problemet før fellingen kunne starte på ordentlig. Uansett. Det var det de gjorde. Altså stoppet motorsaga. Tok av seg hørselvern. Og lot meg anpustent snakke. De ble ganske irriterte… det skal sies. Men pussig nok lot den ene av dem meg låne en mobiltelefon slik at jeg kunne ringe og snakke med Elina — den gang ansvarlig for stasjonsparkene langs Østfoldbanen.
Og Elina var interessert i gamle trær. Og ba hogst-karene vente. De ble selvfølgelig litt sure. Men pakket samme sag og sperrebånd. Tuslet hjem. Dagen etter kom Elina innom Ås stasjon. Så på saken. Var enig i at det som var problemet var at almetreet manglet vann. Hun fikk tegnet en detalj-plan akkurat for området rundt det gamle almetreet. Så til våren ble noe av asfalten rundt treet revet opp. Tråkkstiene rundt ble lagt litt om og forbedret. Treet beskåret. Og vips! «Almesyken» var borte. Treet hadde på nytt fått mulighet til å ta opp vann.
Artikkelen er hentet fra vår Facebook-side, der du også kan lese et dikt han skrev om saken.
Bruk, bevaring og vedlikehold av trær og vegetasjon
