Kategoriarkiv: Viten om trær

Hvorfor gikk 3 millioner trær over ende da stormen Amy kom fra sørøst?

Bildet: Flere hundre år gamle furutrær i Tafjordfjellene gikk over ende da Stormen Amy for første gang kom fra sørøst høsten 2025 (Foto Ola Myklebost).

Trær styrker seg mot de fremherskende vindene, men kan være sårbare for uvanlige belastninger.

  • Trær registrerer mekaniske spenninger og påkjenninger (at de svaier i vinden, bøyes, eller at røttene beveger seg) gjennom noe som heter tigmomorfogenese. Den mekaniske påvirkningen utløser hormonelle endringer (hovedsakelig etylen og omfordeling av auxin) som endrer hvordan treet vokser.
  • Når vinden blåser fra samme kant over lang tid, utvikler treet skjev rotvekst. Røttene blir tykkere på de sidene som får mest strekk eller trykk (som regel på lesiden og lo-siden, avhengig av art og jordtype). Dermed får treet en forankring som er bygd nettopp for å tåle den vanligste belastningen.
  • Over bakken skjer det samme med reaksjonsved: kompresjonsved hos bartrær og strekkved hos løvtrær. Den stivner stammen på én side, så den tåler å bli bøyd i hovedvindretningen.
  • Trær som står i mye vind blir også gjerne lavere og kraftigere bygd enn trær av samme art som står i le, for eksemepel beskyttet av andre trær i en skog. De får mer avsmalnende stamme og et høyere forhold mellom rot og skudd. Dette er godt kjent fra skogbruk og studier av vindskjermer.
  • Klassiske forsøk fra 1970- til 90-tallet viste at det å riste eller bøye ungtrær kunstig gir de samme vekstreaksjonene som ekte vind. Da vet man at det er det mekaniske stresset som utløser responsen, og ikke vinden i seg selv (for eksempel luftfuktighet eller temperatur).
  • Sammenligninger av trær fra vindtunneler og stille luft, og av trær på værutsatte rygger og i skjermede daler, viser gang på gang at rot- og stammeforsterkningen følger retningen på den dominerende belastningen.
  • Dette utnyttes også i praksis. Planteskoler og gartnere rister eller børster av og til småplanter for å få dem til å vokse seg sterkere og mer vindtolerante før de plantes ut på værutsatte steder.

Så trær «kjenner» ikke vindretningen slik et dyr ville gjort med et sanseorgan, for det finnes ingen egen vinddetektor. Det er mer et distribuert tilbakekoblingssystem. Cellene i røtter og stamme reagerer der de selv opplever mest belastning, og over måneder og år blir resultatet en konstruksjon som er forsterket akkurat langs den aksen som får mest påkjenning.

Les mer: Caulus, A. m. fl. (2026), Proprioception drives tension wood formation for autotropic straightening and postural control in trees. New Phytol. https://doi.org/10.1111/nph.71238

Høyden svekker ikke det hydrauliske systemet hos de høyeste tropiske trærne

De høyeste 1 % av trærne lagrer mer enn halvparten av karbonet i verdens skoger. Trærne trekker vann opp gjennom stammen ved at vann fordamper fra bladene og med hjelp av kapillærkreftene i hårrørene. Det er en utbredt antakelse at tyngdekraften gjør at høyden begrenser vanntilførselen til trekronene hos høye trær, og at disse derfor er mer utsatt for tørke. Det mangler imidlertid direkte bevis for at dette skjer hos høye trær som Koompassia excelsa, som er vist her. Forskning på sørøstasiatiske dipterokarper, de høyeste tropiske trærne, viser at de tilpasser sitt hydrauliske system etter hvert som de vokser seg høye, noe som tyder på motstandsdyktighet mot tørke. I denne studien så de på trær av denne arten med høyder fra 7 til 71 m, mot snitthøyden på trær i denne skogen var 32 m. De fant endringer i bladene som gjør dem mer tørketolerante, og hårrørene i den nederste delen av stammen blir grovere .

Les artikkelen «Height does not impair the hydraulic system of the tallest tropical Dipterocarp trees» [Du får bare se noe pga betalingsmur]

Kan «skogbading» forbedre helsen?

Det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature hadde nylig en kommentarartikkel om mulig helsegevinst av å gå i skogen. Det antas at ulike stoffer som skilles ut fra trær og andre skogorganismer, inkludert bakterier og sopp, har en gunstig virkning på immunforsvaret.
Les mer

Her har Claude laget et populærvitenskapelig sammendrag:


Skogen som medisin – hva sier forskningen?

En tur i skogen føles godt for de fleste av oss. Men er det bare avkobling, eller finnes det faktisk biologiske mekanismer som gjør naturen helsefremmende? Forskere over hele verden er i ferd med å gi oss svar.

Under covid-19-pandemien oppdaget italienske forskere at områder med mange trær hadde færre og mildere smitteutbrudd enn mer trefattige steder. Dette er ett av mange funn som peker i samme retning: tid i naturen ser ut til å styrke immunforsvaret og beskytte mot en rekke sykdommer.

Trærne medisinerer oss – bokstavelig talt

Noe av forklaringen ligger i luften vi puster inn i skogen. Trær – særlig nåletrær som furu og gran – avgir kjemiske forbindelser kalt fytoncider. Disse stoffene er egentlig trærnes eget immunforsvar mot insekter og sykdomsfremkallende organismer, men de viser seg også å ha en målbar effekt på mennesker. Studier har vist at fytoncider øker aktiviteten til såkalte naturlige dreperceller – hvite blodceller som angriper virusinfiserte celler og kreftceller i kroppen. Samtidig demper de betennelsesstoffer som spiller en rolle ved sykdommer som astma og kols.

Også jordsmonnet i skogen bidrar. Bakterien Mycobacterium vaccae, som finnes naturlig i skogsjord, ser ut til å styrke immunfunksjonen, og slekten Streptomyces – en annen jordbakterie – er kilden til mange av våre viktigste antibiotika.

Stresshormonene faller, immunforsvaret stiger

Den japanske immunologen Qing Li har forsket på skogmedisin i over 30 år. Han og kolleger har gjentatte ganger målt at stresshormoner som kortisol og adrenalin synker etter opphold i naturen, og at puls og blodtrykk følger etter. Li mener vi må slutte å tenke på kroppen som en samling separate systemer. Som skogen selv er den et sammenvevd økosystem – og en positiv endring ett sted gir ringvirkninger overalt.

Japan har tatt dette på alvor og innført skogmedisin som nasjonal helsestrategi. Sør-Korea har etablert over 76 offentlige «helende skoger», og leger i både USA og Storbritannia skriver nå ut naturopphold som behandling.

Forskningen har fortsatt sine begrensninger

Ikke alle er like overbevist. Kritikere påpeker at mange studier er små, og at det er vanskelig å skille effekten av selve skogoppholdet fra andre faktorer – som at folk i grønne nabolag også gjerne mosjonerer mer og spiser sunnere. Randomiserte, kontrollerte studier er mangelvare, og det er uklart hvor lenge de målte helseeffektene varer.

Forskerne selv erkjenner disse svakhetene, men understreker at de kjente biologiske mekanismene – fytoncider, jordbakterier, stressreduksjon – gir gode grunner til å ta skogmedisin på alvor. Feltet er dessuten underfinansiert, noe som bremser fremgangen.

To fluer i ett smekk

En ting er i alle fall klart: å ta vare på og restaurere skoger er gunstig for folkehelsen på flere måter samtidig. Skoger renser luft, kjøler ned byer, beskytter mot spredning av dyresykdommer til mennesker – og gir oss altså et naturlig apotek å trekke pusten i.

Så neste gang noen sier «gå ut og ta deg en tur i skogen», er det kanskje bedre medisinsk råd enn de aner.

Du kan lese originalartikkelen her Nature 649, S5–S7 (2026) doi: https://doi.org/10.1038/d41586-026-00105-x eller en oversettelse av hele artikkelen til norsk fra Claude.

Oslo tester nye løsninger for å beskytte gatetrær mot salt

Salt holder veiene trygge om vinteren – men for gatetrærne kan det være en stille katastrofe.

Kilde Øyvind Hammer / Utemiljø24

I Kirkeveien tester Oslo kommune nå fire konkrete tiltak for å beskytte lindetrær mot saltstress. Nye målinger viser oppsiktsvekkende høye saltverdier i etablerte gatetrær – og overraskende høye nivåer også i nyplantede trær.

Kan bedre saltskjerming bli like selvfølgelig som vanning og gjødsling i etableringsfasen?

Pilotprosjektet kan få betydning for fremtidige krav i Oslos gatenormal – og for hvordan norske kommuner ivaretar sine grønne investeringer.

Bilde ved Oslo Kommune: Kari Eikeland og Kaja Brendeland tar jordprøver fra rotsonen på gatetrær.

Les saken her