Kategoriarkiv: Viten om trær

Byggesak i Oslo stoppet av hensyn til stor, gammel ask

Bilde av asken fra naboenes dokumentasjon

I disse tider med økende fortetting i gamle, etablerte villastrøk med store, gamle trær, er det viktig at vi passer på at de gamle trærne tas vare på. Ikke bare er det trist å se nyetablerte boligområder der alle trær er fjernet og man begynner på nytt med planting av små trær som trenger over 100 år for å gi tilbake den gamle sjarmen, trivselen og de økologiske verdiene. Men de moderne, masseproduserte trærne gjenvinner aldri den genetiske biodiversiteten de gamle trærne har. Disse trærne har klart seg gjennom årtier med skiftende klima, insektsinvasjoner og sykdomssmitte, og er svært verdifulle, både i dag for de unike økologiske nisjene de danner, men også når vi nå går nye utfordringer i møte når klimaet endrer seg drastisk. Da vi både genetisk mangfold og robusthet ved miljøforandringer bli svært viktig.

En fersk sak fra Oslo kommune viser at det nytter å engasjere seg, der har naboer og trevenner klart å stoppe en utbygger som ville bygge opp i rotsonen til et av byens største asketrær, med en diameter på 4,25 m 1 m over bakken, som står like friskt til tross for spredningen av askesyke. Utbyggeren hevdet at et rådgivingsselskap på naturmangfold mente de kunne bygge helt opp mot treet uten å skade det, noe rådgiverne benekter.  Du kan lese mer om treet her og sakens øvrige dokumenter her. Slike store trær, og særlig dette, som vokser på skrinn steingrunn, har en stor rotomkrets, som kan være betydelig større enn trekronen, og kan dø eller skades om denne sonen graves opp.

Inntil videre har Plan- og bygningsetaten stoppet utbygningen av hensyn til treet. Kudos til dem for det. Vi får håpe forbudet opprettholdes! Følg med og pass på.

Treets Venner arbeider for å få vern av store trær også på privat grunn i norske kommuneplaner, på samme måte som i bydel Aker i Oslo og mange andre land. For ekspempel i Berlin er trærne strengt vernet, noe innbyggerne setter stor pris på. Se også beskyttelsen i Leiden kommune, Nederland.

Luftbilde fra Berlin (fra Google Earth)

Byens trær

Bymiljøetaten i Oslo kommune har laget en flott PDF om byens trær. Fra forordet:

«Denne brosjyra gir et innblikk i flere sider ved trær i by. Vi ønsker å synliggjøre Oslotrærnes mange kvaliteter og særpreg. Forhåpentligvis kan brosjyra bidra til økt forståelse for bytrærnes verdi og plass i bybildet. Dette fjerde opplaget av “Byens trær” inneholder også noen tips om hvordan du kan plante trær.»

Absolutt leseverdig for alle trevenner. Last den ned her!

ØKOKRIM om miljøkrim og rettsvern for trær

Vi måtte klype oss i armen, men dette er ikke en drøm: Økokrim ser ut til også å omfatte miljøkriminalitet, og de har lagt ut en stor side om Treets rettsvern på sine nettsider! Den er skrevet av Guro Hessner, landskapsarkitekt og arborist ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

«Trær er de lengstlevende og største av våre naturlige landskapselementer, og er i stor grad med å prege landskapet rundt oss. De har viktige romdannende, strukturerende og skalaformidlende funksjoner i omgivelsene våre.»
«Trær kan myke opp et sterilt og hardt bymiljø, gi et sted en spesiell stemning, identitet eller særegenhet, skjule uønskede elementer, fremheve andre, eller bare være et element i seg selv.» — Les mer av denne utmerkede artikkelen på okokrim.no
(Bildet over er av Tøyenparken i Oslo, der trærne er meget godt beskyttet! Foto: Øyvind Rauset.)

Trenørden

Kristin Moldestad (44):

Jeg tror jeg kan alle trær som vokser i Norge. Det er vel litt over 700 norske busker og trær som jeg kan navnet på og som jeg kan gjenkjenne. Og hvis jeg støter på noen jeg ikke kjenner igjen umiddelbart, så vet jeg uansett hvordan jeg skal finne ut av det. 

For å gjenkjenne et tre, må du se på barken, bladene, knopper og vokseform. Alm for eksempel, er veldig ru i overflata på bladene. Det kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er veldig mykt, som kinnet til en kvinne. Alm og hassel kan være veldig vanskelig å skille når de er unge. Men hassel har bittesmå kjertelhår på stilken på bladene – tynne hår med en bitteliten rød perle på tuppen. For å identifisere kirkebærtrefamilien, skal man se etter vorter på bladstilken.

Les mer i denne spennende artikkelen om trekunnskap…

Trær kan lukte

Trærnes sanser er mer utviklet enn vi har hittil har visst. Furutrær registrerer parringslukt fra insekter før de legger egg, slik at de kan forsvare seg mot kommende angrep.

Planter er ikke så passive som tidligere antatt. De har et avansert forsvarssystem, som gjør at de kan beskytte seg mot skadeinsekter. Nå viser en ny studie at de kan sette igang forsvaret lenge før insektene går til angrep, ved hjelp av en slags luktesans.

For første gang har forskere konstatert at furutrær kan avdekke at et insektangrep nærmer seg. Plantene er i stand til å registrere insektenes sex-feromoner.
Les mer i Anne Lise Strandens artikkel på forskning.no!
(Foto: Øyvind Rauset).