Kategoriarkiv: Viten om trær

Europas byer tyr til grønne løsninger for å takle klimaendringene

Frodigere parker, flere trær og grønne tak. Det er de vanligste løsningene når Europas byer forbereder seg til å takle klimaendringer som hetebølger og flom. NTB-Nina Haabeth <les mer>

Klimaendringene vil forverre og påvirke levekårene i Europas byområder negativt. Derfor haster det med å innføre tiltak som kan redusere virkningene av klimaendringene, fastslår EUs miljøbyrå EEA, skriver det svenske nyhetsbyrået TT.

I en fersk rapport har EEA sett på hvilke tiltak de fleste europeiske byer tyr til for å forberede seg på klimaendringene.

Naturlige løsninger

Rapporten viser at nesten alle bymyndigheter i økende grad bruker naturbaserte løsninger for å øke motstandskraften.

Av de 19.000 lokale klimahandlingsplanene som EEA har analysert, inneholdt 91 prosent av dem naturbaserte metoder som bygging og vedlikehold av parker, urbane skoger og grønne tak.

EEA fastslår at grønne tiltak både kan bidra til å kjøle ned byer og håndtere vannmengder. – Grøntområder har også andre fordeler – som steder for rekreasjon, samtidig som de også fungerer for å for å redusere luftforurensning, skriver EEA, ifølge TT.

Mer grønt er ikke nok

Men EEA understreker likevel at det ikke er nok å stole på naturbaserte verktøy. Klimaendringene forventes å gi effekter som vil kreve en kombinasjon av ulike tiltak, inkludert endringer i den fysiske infrastrukturen.

Stigende havnivåer og endringer i stormmønstre vil forårsake ødeleggende konsekvenser for mennesker, infrastruktur og økonomiske aktiviteter. Selve boligbyggene må også tilpasses økende varme.

Viktig å tenke langsiktig

EEA fastslår derfor at det er viktig at politikerne lager langsiktige planer, som både inkluderer finansiering frem i tid og involvering av lokalbefolkningen for at man kan sikre en vellykket klimatilpasning.

– Det har vist seg at hovedsteder og store byer ofte kan være mer ambisiøse enn nasjonale myndigheter. Storbyer har også vanligvis både en økonomisk og teknisk kapasitet til å innføre klimatiltak, sier ekspert på klimatilpasning i EEA, Ine Vandecasteele, til Euronews.

Madrid planter trær

En by som skiller seg ut er Madrid, kjent for sitt tørre, varme sommerklima. De siste årene har hetebølgene rammet byen hardt.

I løpet av de neste ti årene planlegger Madrids myndigheter å plante to millioner trær i en ring rundt byen.

Et annet prosjekt som trekkes frem i rapporten er hvordan Göteborg har tilpasset seg mer nedbør. Allerede nå regner det i snitt omtrent hver tredje dag – og klimaendringene vil føre til at det blir enda mer nedbør.

Göteborg har bestemt seg for å omfavne regnet og bli et «internasjonalt forbilde som en regnfull by». EEA viser til blant annet at lekeplasser er bygget for å invitere til kreativ lek selv når det øser ned fra himmelen.

Oslos grønne tiltak

Ifølge Oslo kommunes klimastrategi er det et mål at både bygg og gater skal bygges slik at de tåler et endret klima. Det skal anlegges flere grønne tak, trær i gatene og iverksettes tiltak som håndterer overvannsproblematikk.

Ved å åpne bekker og elver bidrar det til å dempe flom og oversvømmelser i byen. Mange av Oslos bekker og elver har vært lukket inne i rør gjennom de siste 150 årene etter hvert som byen har utviklet seg.

– Det er en politisk målsetting å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger i Oslo kommune der dette er mulig. Dette er viktig for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere nedbør, bedre vannkvaliteten og livet i vassdragene, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by, skriver Oslo kommune.

Havstigning

Klimaendringene vil også føre til havstigning som vil utfordre flere europeiske byer, deriblant flere norske. Stavanger og Bergen er blant de mest utsatte byene her til lands.

Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway», utgitt i april i år, beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.

– Flere områder kan bli liggende under vann – periodevis eller permanent – i fremtiden. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlig konsekvenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

Oslo kommunes håndbok i hunndremetersskog

Håndbok for hundremeterskog er en oppskrift på hvordan man kan plante trær og restaurere natur i nærmiljøet sitt, sammen med nabolaget. Plantemetoden som brukes for å lage en hundremeterskog, kalles miniskogplanting.

Håndboka er laget i samarbeid med Bymiljøetaten våren 2024.

En hundremeterskog er en skogflekk som ligger i nærheten eller er omkranset av boliger. Slike skogflekker gir oss kortreise turmuligheter og opplevelser i hverdagsnatur, og er betydningsfulle som lekeplasser. Hundremeterskogen skaper variasjon i landskapet, med trær og planter i flere høyder og skiftende farger gjennom året. Skogen formes etter hvordan den brukes. Snarveier former stier, og vegetasjonen skaper oppholdssteder og lysninger.

Last ned hånndboken her

1 100 store og gamle trær kartlagt i Oslo

Gamle trær er verdifulle og vakre, og kan også være levested for mange ulike arter. For å sikre at disse vakre kjempene blir bevart, må de kartlegges. Oslo kommune har kartlagt gamle trær i mange år, og du kan se disse trærne i det nye naturkartet. [Kopiert fra Bymiljøetatens innlegg i Facebook]
🌳Trærne som registreres, havner i kommunens naturdatabase som vi bruker i byggesaker og for å forvalte trærne på en god måte.
🌳Kartleggingen omfatter alle store gamle trær som er verdifulle for naturmangfoldet, uavhengig av eierforhold. Feltarbeidet utføres av biologer på oppdrag fra Bymiljøetaten. Trykk på ► over for å lese mer.

🌳Oslo kommunes kartlegging av store gamle trær og andre verdifulle naturtyper startet i 2000. Da kartla vi blant annet øyene i fjorden, hvor det er mange sjeldne og truede arter.

Kartene finner du her.

🌳Gamle eiketrær kan huse et stort mangfold av blant annet sopp, lav og insekter. Siden eiketrær er bolig for så mange ulike arter, har de fått en spesiell beskyttelse – de er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

🌳Ifølge naturmangfoldloven skal enhver opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Offentlige beslutninger som berører gamle trær og annet naturmangfold skal bygge på et godt kunnskapsgrunnlag. Derfor er kartlegging av natur så viktig.

🌳I tillegg har kommuneplanen i Oslo en egen del om beskyttelse av kartlagte naturtyper, blant annet gamle trær. For en naturtype med A-verdi tillates ikke inngrep. For en naturtype med B-verdi kreves særskilte grunner, og for en naturtype med C-verdi skal inngrep forsøkes unngås. I de delene av Oslo der reguleringsplanen «småhusplanen» gjelder er det ikke lov å felle trær med stammeomkrets over 90 cm.

👉I vårt nye Naturkart for Oslo kan du se hvilke trær og annen verdifull natur som er registrert så langt. Gå inn på følgende nettside og velg «Verdifulle naturtyper», så kommer du inn på naturkartet:

http://www.oslo.kommune.no/naturkart

Kartet viser A, B, eller C-verdi, og klikker du på områdene i kartet, får du opp faktaark med beskrivelse av de ulike lokalitetene. Oversikten vil om kort tid bli oppdatert med trær som er kartlagt denne vinteren.

Bredt forskeropprop for bevaring av naturskog hadde effekt!

Regjeringen har hørt på forskernes varsku om manglende kartlegging naturskogen – nå kommer tiltakene. 

167 forskere fra ulike institusjoner ba regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025. I oppropet stod det: 

«Vi – forskere fra ulike institutter og institusjoner – ber Regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025. Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid.»

Skal kartlegges i løpet av året

Torsdag den 15. februar kom nyheten om at Regjeringen har hørt forskerne. Nå nå ber klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen Miljødirektoratet om å kartlegge den naturskogen Norge har igjen.  

Professorene Erik Trømborg og Anne Sverdrup-Thygeson har begge undertegnet oppropet, og var på NRK Dagsrevyen, sammen med ministeren, for å kommentere nyheten. 

Trømborg har sittet i Regjeringens Klimautvalg. 

– Når vi nå skal gå over i et lavutslippssamfunn så vil fornybarmaterialer, biomasse, skog, kraft bli viktigere. Det skaper et press på ressursene og vi må bli flinkere til å ta vare på det vi har, sier han til NRK. 

NMBUs forskere påpeker imidlertid at mer enn bare kartlegging må på plass. 

– Det er ikke noe poeng i å vite hvor de beste delene av denne skogen er, hvis ikke vi har et opplegg for å sikre disse dem, sier Sverdrup-Thygeson. 

Video: Se hele innslaget på NRK Dagsrevyen her (ekstern lenke)

167 forskere fra ulike institusjoner ber regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.

Byggesak i Oslo stoppet av hensyn til stor, gammel ask

Bilde av asken fra naboenes dokumentasjon

I disse tider med økende fortetting i gamle, etablerte villastrøk med store, gamle trær, er det viktig at vi passer på at de gamle trærne tas vare på. Ikke bare er det trist å se nyetablerte boligområder der alle trær er fjernet og man begynner på nytt med planting av små trær som trenger over 100 år for å gi tilbake den gamle sjarmen, trivselen og de økologiske verdiene. Men de moderne, masseproduserte trærne gjenvinner aldri den genetiske biodiversiteten de gamle trærne har. Disse trærne har klart seg gjennom årtier med skiftende klima, insektsinvasjoner og sykdomssmitte, og er svært verdifulle, både i dag for de unike økologiske nisjene de danner, men også når vi nå går nye utfordringer i møte når klimaet endrer seg drastisk. Da vi både genetisk mangfold og robusthet ved miljøforandringer bli svært viktig.

En fersk sak fra Oslo kommune viser at det nytter å engasjere seg, der har naboer og trevenner klart å stoppe en utbygger som ville bygge opp i rotsonen til et av byens største asketrær, med en diameter på 4,25 m 1 m over bakken, som står like friskt til tross for spredningen av askesyke. Utbyggeren hevdet at et rådgivingsselskap på naturmangfold mente de kunne bygge helt opp mot treet uten å skade det, noe rådgiverne benekter.  Du kan lese mer om treet her og sakens øvrige dokumenter her. Slike store trær, og særlig dette, som vokser på skrinn steingrunn, har en stor rotomkrets, som kan være betydelig større enn trekronen, og kan dø eller skades om denne sonen graves opp.

Inntil videre har Plan- og bygningsetaten stoppet utbygningen av hensyn til treet. Kudos til dem for det. Vi får håpe forbudet opprettholdes! Følg med og pass på.

Treets Venner arbeider for å få vern av store trær også på privat grunn i norske kommuneplaner, på samme måte som i bydel Aker i Oslo og mange andre land. For ekspempel i Berlin er trærne strengt vernet, noe innbyggerne setter stor pris på. Se også beskyttelsen i Leiden kommune, Nederland.

Luftbilde fra Berlin (fra Google Earth)