Kategoriarkiv: Viten om trær

Bredt forskeropprop for bevaring av naturskog hadde effekt!

Regjeringen har hørt på forskernes varsku om manglende kartlegging naturskogen – nå kommer tiltakene. 

167 forskere fra ulike institusjoner ba regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025. I oppropet stod det: 

«Vi – forskere fra ulike institutter og institusjoner – ber Regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025. Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid.»

Skal kartlegges i løpet av året

Torsdag den 15. februar kom nyheten om at Regjeringen har hørt forskerne. Nå nå ber klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen Miljødirektoratet om å kartlegge den naturskogen Norge har igjen.  

Professorene Erik Trømborg og Anne Sverdrup-Thygeson har begge undertegnet oppropet, og var på NRK Dagsrevyen, sammen med ministeren, for å kommentere nyheten. 

Trømborg har sittet i Regjeringens Klimautvalg. 

– Når vi nå skal gå over i et lavutslippssamfunn så vil fornybarmaterialer, biomasse, skog, kraft bli viktigere. Det skaper et press på ressursene og vi må bli flinkere til å ta vare på det vi har, sier han til NRK. 

NMBUs forskere påpeker imidlertid at mer enn bare kartlegging må på plass. 

– Det er ikke noe poeng i å vite hvor de beste delene av denne skogen er, hvis ikke vi har et opplegg for å sikre disse dem, sier Sverdrup-Thygeson. 

Video: Se hele innslaget på NRK Dagsrevyen her (ekstern lenke)

167 forskere fra ulike institusjoner ber regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.

Byggesak i Oslo stoppet av hensyn til stor, gammel ask

Bilde av asken fra naboenes dokumentasjon

I disse tider med økende fortetting i gamle, etablerte villastrøk med store, gamle trær, er det viktig at vi passer på at de gamle trærne tas vare på. Ikke bare er det trist å se nyetablerte boligområder der alle trær er fjernet og man begynner på nytt med planting av små trær som trenger over 100 år for å gi tilbake den gamle sjarmen, trivselen og de økologiske verdiene. Men de moderne, masseproduserte trærne gjenvinner aldri den genetiske biodiversiteten de gamle trærne har. Disse trærne har klart seg gjennom årtier med skiftende klima, insektsinvasjoner og sykdomssmitte, og er svært verdifulle, både i dag for de unike økologiske nisjene de danner, men også når vi nå går nye utfordringer i møte når klimaet endrer seg drastisk. Da vi både genetisk mangfold og robusthet ved miljøforandringer bli svært viktig.

En fersk sak fra Oslo kommune viser at det nytter å engasjere seg, der har naboer og trevenner klart å stoppe en utbygger som ville bygge opp i rotsonen til et av byens største asketrær, med en diameter på 4,25 m 1 m over bakken, som står like friskt til tross for spredningen av askesyke. Utbyggeren hevdet at et rådgivingsselskap på naturmangfold mente de kunne bygge helt opp mot treet uten å skade det, noe rådgiverne benekter.  Du kan lese mer om treet her og sakens øvrige dokumenter her. Slike store trær, og særlig dette, som vokser på skrinn steingrunn, har en stor rotomkrets, som kan være betydelig større enn trekronen, og kan dø eller skades om denne sonen graves opp.

Inntil videre har Plan- og bygningsetaten stoppet utbygningen av hensyn til treet. Kudos til dem for det. Vi får håpe forbudet opprettholdes! Følg med og pass på.

Treets Venner arbeider for å få vern av store trær også på privat grunn i norske kommuneplaner, på samme måte som i bydel Aker i Oslo og mange andre land. For ekspempel i Berlin er trærne strengt vernet, noe innbyggerne setter stor pris på. Se også beskyttelsen i Leiden kommune, Nederland.

Luftbilde fra Berlin (fra Google Earth)

Hvor mye er et tre verdt?

Hvor mye skal man straffes for å hugge et tre ulovlig? Hvor mye er et tre verdt? 
Si din mening til NRK!

Trær er en av de vanligste kilder til nabokrangel. Men hva med utbygging og trevern? Vi ser trærnes betydning for bymiljø og økologi, men hittil har det vært lønnsomt for en utbygger å ikke ta hensyn til store gamle og derfor verdifulle trær, men heller betale et mindre gebyr og å sette opp et nytt, lite tre fra et hagesenter. 

Oslo Kommune har nettopp ilagt en utbygger et gebyr på 200.000 kr fordi han ikke har overholdt småhusplanen, som forbyr å felle trær som er mer enn 90 cm i omkrets 1 m over bakken. Furua det er snakk om var 2,5 m i omkrets og et prakteksemplar. Hvor mye skal man straffes for å hugge et tre ulovlig? Hvor mye er et tre verdt? Oslo Kommune sier det er nødvendig med et høyt gebyr for å avskrekke, fordi med de gebyr opp mot 20.000 kr som man har pleid å bruke vil det ikke avskrekke, men snarere oppmuntre til å ta motorsagen fatt fordi det sparer kostnader for utbyggere, eller kan gi naboer mer utsikt og dermed øker verdien på egen eiendom til en «akseptabel» kostnad. 

I tillegg til å vise at Oslo Kommune nå strammer grepet om de som hugger ulovlig (omlag 15 pr år) spør artikkelforfatteren om hva folk flest synes om boten — vær med å si din mening ved å følge denne lenken: nrk.no/osloogviken.

Beskjæring av store trær

Med sommer kommer diskusjonen om sol og skygge. Noen vil ha utsikt og sol, andre skygge og gleden av å se treets grener gjennom året. Å kutte noen grener kan være et godt fredstiltak og er av og til nødvendig av hensyn til bygninger eller trafikk. Her vil vi vise til et nyttig nettsted: Trepleieforum, (trepleieforum.no) for deg som er opptatt av å ta vare på trær på en god måte. 

Her finner du også en fin forklaring på hvordan du best kan beskjære grener på store, gamle trær med gode forklaringer. Tekst og skisse under er hentet fra denne PDF’en: Beskjæring av store trær.

Det viktig er at du først «grovskjærer» grenen et godt stykke vekk fra stammen slik at greinen ikke spjæres inn mot stammen. 

Vi siterer fra Trepleieforum: 
Skjær på riktig måte

Beskjæringssnittet skal gjøres akkurat utenfor greinkragen. Greinkragen inneholder vev fra stammen eller hovedgreina og må ikke skades eller fjernes. Hvis greinkragen har vokst ut på en død grein som skal fjernes, skjær akkurat utenfor kragen. Ikke skjær i kragen.

Hvis du skal fjerne en stor grein, bør vekten først reduseres. Dette gjør du ved først å skjære nedenfra omkring 30 til 45 cm fra greinroten. Gjør et nytt snitt ovenfra, rett over eller noen centimeter lenger ut på greina. Dermed fjerner du det meste av greina og sitter igjen med en 30 til 45 cm lang stump. Fjern stumpen ved å skjære inn til greinkragen. Denne teknikken reduserer faren for å rive opp barken. 

(Sitat og og skisse: Trepleieforum)

Følger du denne oppskriften får du et fint resultat, til glede for både for treet og deg. 

Her er noen gode og dårlige eksempler fra kutting av grener på gamle eiker.

Her er et dårlig eksempel på beskjæring av gren!