Treets Venner er en forening hvor alle som er glade i trær kan samles til aktivt arbeid for å fremme treets interesser.

Foreningen skal arbeide for å beholde og øke trebestanden i våre nærmiljøer gjennom bevaring av verdifulle enkelttrær og tre-vegetasjon generelt, samtidig som en vil rette oppmerksomheten mot nødvendigheten av kontinuerlig nyplanting. Dette gjør vi for å oppfylle Treets Venner sine vedtekter:

  1. skape interesse for trær og forståelse for bruk, bevaringog vedlikehold av trær og vegetasjon.
  2. arbeide for vern av enkelttrær og treplantinger som er verdifulle i miljømessige, botanisk, kulturhistorisk eller estetisk sammenheng
  3. arbeide for at nyplantingerog bruk av trær får sin naturlige plass i fysisk planlegging.
  4. formidle kunnskap om trær og bruk av trærog deres betydning for økologi, biomangfold,estetikk, helse,velværeog begrense klimaeffekter.

Treets venner hadde som de fleste organisasjoner en «pandemilammelse», men nå er vi klare for ny innsats, med nytt styre og pågangsmot for å prioritere i 2024: 

Store trær i bebygde strøk.

Et storttre er i seg selv et økosystem og et habitat for insekter, planter og fugler. Norge er forpliktet til å ivareta biodiversitet (Biodiversitetskonvensjonen), og biodiversiteten er aller mest truet der det er flest av oss mennesker. 

Med innføringen av Naturmangfoldloven ble faktisk tre-vernet redusert til tross for lovens motsatte intensjon. Grunnen er at den tidligeremuligheten for fredningen av enkelttrær ble borte til fordel for nye vernemekanismersom fredning av grupper av trær eller områder. Likevel kan det være aktuelt å frede trær som er en naturlig del av et bevaringsverdig bygningsanlegg. I så fall kan riksantikvaren eller byantikvaren kanskje hjelpe til.Det er også muligheter for privat fredning gjennom tinglysning, men felles for disse mulighetene er at de er mye svakere og vanskeligere å få til å fungere godt i praksis. Derfor har styret i år satt et særlig søkelys på «Store trær ibebygdestrøk»og vil arbeide for bedre vern. 

Trær er til glede, men også til besvær der plassen er liten, les byer spesielt, men i alle tettbebygde strøk er det noen som skal ha utsikt og sol først og fremst. Men det er også en holdning til at trær «står i veien» for alt praktisk som skal gjøres i en by. Vi ser for eksempel at store gamle trær hugges for å gi plass til midlertidig rigging for veiarbeid! Treets Venner mener dette er et område der det haster mest fordi det er for lett, men ugjenkallelig, å felle trær uten at det har noen strafferettslig eller tilstrekkelig negative økonomiske konsekvenser for den som griper til sagen og tar bort et tre. 

Vi må se på trærne som fellesskapets eiendom, ikke en privatsak. Styret foreslår å arbeide for følgende punkter:

  1. Forbud mot hugging av trær i byer også de i privat eie med omkrets over 90cm 1,4m over bakken. Dersom det gis dispensasjonpå privat område, må det eksempelvis plantes to nye store trær i samme område.
  2. Bevaring av eksisterende trær og beplantning må inngå i alle planprosesser for bebyggelse. Det må redegjøres for hvordan eksisterende trær og deres rotsystem beskyttes under byggeprosessen, inklusive graving av grøfter, samtsikrevanntilgang for trærne dersom overflater stenges. 
  3. Utbyggere og entreprenører som skader eller feller store og gamle trær, er ikke bare økonomisk ansvarlig for å sette opp en nytt og størst mulig treav samme slag på samme område, men må kompensere for den miljøskade tap av et stort tre representerer, dvs.at det bør arbeides mot at det skal gis økonomisk erstatningi tillegg til oppretting av skaden.
  4. Det må også arbeides for å endre Naturmangfoldloven, slik at vern av trær igjen kommer inn som verneformål.
  5. Vi foreslår at det skal arbeides for at kommuner tar i bruk «blågrønn faktor» i reguleringsplan-sammenheng. Dette vil bidra til at mange av ovennevnte mål ivaretas. Se https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/planer-normer-og-veiledere/kommunale-normer
  6. Hugst av store gamle trær må behandles som miljøkriminalitet, iom det har tatt lang til å utvikle treet, siden det vil ta minst tilsvarende tid å kompensere. 
  7. Styret ønsker tettere samarbeid med Naturvernforbundet.
  8. Styret ønsker årlig utdeling av Årets Tredreperog om mulig Årets Trevenn
  9. Vi vil nå legge opp en strategi for hvordan vi skal påvirke byens folkevalgte til å sikre disse viktige verdiene. Styret har blåst liv igjen i den tvilsomme utmerkelsen «Årets tredreper» som skal deles ut for 2022 til styret i et boligsameie. Detteskal følges opp av kronikker om betydningen av by-trær for båre folkets og by-naturens helse. Byer og tettsteder vokser, og naturmangfoldet er truet. Vi snakker om en naturmangfoldkrise. I tillegg har vi en klimakrise og her spiller trærne en viktig rolle spesielt i byer med at kronetak og røtter hindrer effekten av veldige nedbørsmengder, og gir skygge og dermed hindrer oppvarming av bygg ved hetebølger. Alle kan bidra, og det enkleste er å bli en Trevenn, men det krever at vi tenkerog opplyser mer om treets betydning for bymiljøet