Alle innlegg av Ola Myklebost

Høring: Representantforslag om en ny arealpolitikk for å stanse nedbygging av norsk natur

MDG har fremmet et «dokument 8-forslag» på Stortinget på bakgrunn av det store naturtapet vi ser rundt oss, bla. som følge av at Statsforvalteren har fått instruks om å i større grad la lokale myndigheter få lov til å gi dispensasjoner til tiltak som ødelegger verdifull natur. Dette har vært så vellykket at Riksrevisjonen slår alarm.
Forslaget er nå ute på høring og det kan være lurt om vi som bryr oss om naturen sier klart fra. Man har noen formuleringer om viktigheten at ivaretagelse av naturen ikke overlates til lokale krefter! Det er jo dette vi nå ser resultatet av. Trykk på ► over for å lese mer.

Forslagsstillerne tar med dette forslaget initiativ til en omfattende reform av norsk natur- og arealpolitikk. Forslagsstillerne mener tap av natur må erkjennes som en like stor utfordring for velferd og fred som global oppvarming. Bevaring og restaurering av natur må bli en like selvfølgelig forutsetning for økonomi og sam- funnsutvikling som utslippskutt er blitt de senere årene. Verktøyene for å stanse naturtapet er de samme som er selvsagte innen økonomi og velferd: mål, lovverk, fast rapportering og budsjettering som sikrer en ansvarlig og forutsigbar politikk.Arealpolitikken må styres og utformes lokalt, men staten må ta større ansvar for å beskytte naturen som helhet ved å sette klare rammer for kommunene, ved å sikre nok ressurser til en demokratisk og faglig forankret lokal forvaltning og ved at statsforvalteren setter ned fo- ten når lover og nasjonale føringer ikke følges. De siste årene har staten imidlertid trukket seg tilbake og bedt statsforvalteren ta mindre ansvar for å beskytte naturen gjennom innsigelser. Det bekymrer forslagsstillerne.

Du kan lese det 4 siders forslaget her, og lese mer om det og høringen her.

Googles anlegg på Gromstul ved Skien. NRKs oppslag om naturtap ser du her.

Bredt forskeropprop for bevaring av naturskog hadde effekt!

Regjeringen har hørt på forskernes varsku om manglende kartlegging naturskogen – nå kommer tiltakene. 

167 forskere fra ulike institusjoner ba regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025. I oppropet stod det: 

«Vi – forskere fra ulike institutter og institusjoner – ber Regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025. Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid.»

Skal kartlegges i løpet av året

Torsdag den 15. februar kom nyheten om at Regjeringen har hørt forskerne. Nå nå ber klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen Miljødirektoratet om å kartlegge den naturskogen Norge har igjen.  

Professorene Erik Trømborg og Anne Sverdrup-Thygeson har begge undertegnet oppropet, og var på NRK Dagsrevyen, sammen med ministeren, for å kommentere nyheten. 

Trømborg har sittet i Regjeringens Klimautvalg. 

– Når vi nå skal gå over i et lavutslippssamfunn så vil fornybarmaterialer, biomasse, skog, kraft bli viktigere. Det skaper et press på ressursene og vi må bli flinkere til å ta vare på det vi har, sier han til NRK. 

NMBUs forskere påpeker imidlertid at mer enn bare kartlegging må på plass. 

– Det er ikke noe poeng i å vite hvor de beste delene av denne skogen er, hvis ikke vi har et opplegg for å sikre disse dem, sier Sverdrup-Thygeson. 

Video: Se hele innslaget på NRK Dagsrevyen her (ekstern lenke)

167 forskere fra ulike institusjoner ber regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.

Stordalen og Strawberry vil felle vernet almetre på Frogner

Les kronikken fra Treets Venner i Vårt Oslo

Interessant nok, Stordalen og Strawberry har nå brukt 248 000 kr på advokater mm for å unngå å spare treet, men hadde altså ikke midler nok til å ivareta det mens muren ble restaurert. Og nå har de bedt Stasforvalteren om refusjon av utgiftene til tross for at de selv har hatt så upresis og variabel argumentasjon for behovet for felling. Bedre at vi andre (som vanlig) betaler dette via skatten?

Naturvern er vanskelig her til lands. Vi lager fine bestemmelser, men når det koster litt å overholde dem blir de satt til side. Motorvei gjennom Lågendeltaet, bunntråling i marine verneområder, erstatning av gammelskog med granåkre og hugging av store gamle trær i urbane strøk.
Nå har Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo nettopp godkjent at Stordalens Strawberry hugger et stort, staselig og rødlistet almetre ved hovedkvarteret på Frogner, til tross for vern gjennom både reguleringsplan og naturmangfoldsloven. Dispensasjonen begrunnes med at det blir dyrt å sikre treet mens man reparerer muren den står ved. Les kronikken fra Treets Venner i Vårt Oslo.
Trykk på ▶︎ (øverst) for å lese hele artilkkelen

Hadde dette vært et privathus hadde det kanskje blitt for dyrt kombinert med kostnadene med en ny mur, men for et stort konsern som Strawberry med så store miljøambisjoner, blir dette komisk. På Strawberrys nettside skriver de at «Vi har en tradisjon og en kultur for å gjøre mer enn det som forventes av oss – for våre gjester, medarbeidere, samfunnet og miljøet. Vi kaller det arbeidet for WeCare.», og «Å redusere miljøpåvirkningen er en av våre absolutt viktigste oppgaver». Hva det betyr i praksis, utover å ikke vaske håndklærne hver dag, sier de ikke mye om, men de har altså ikke råd til å ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag som forvaltningen av dette treet er. 

På grunn av almesyken er almen nå rødlistet, og i tillegg til at store trær har en egen økologisk verdi som biotop for mange sjeldne arter, er de i denne bydelen eksplisitt vernet i reguleringsplanen, og alle store almer som har motstått denne syken har unike genetiske egenskaper som er svært viktige å ta vare på. Når man gir inntrykk av at skaden kan kompenseres ved å plante nye trær, har man ignorert disse helt avgjørende momentene. Biomangfold ivaretas ikke ved hugge ned store og gamle trær for så å plante ut små masseproduserte treslag, men ved å sikre det store genetiske mangfoldet fra naturens mangfoldige utvikling. Noe av det viktigste i urbane strøk er nettopp de store gamle trærne, med sopp, insekter og fugler. De har stått i mer enn 100 år med ulike miljøvilkår og har vist seg vellykkede og robuste. Med de kommende klimaendringene er dette svært viktige egenskaper. 

Som Treets Venner og arborist Løvold fra Naturhistorisk museum påpeker er det helt gjennomførbart å bardunere opp treet mens man fjerner muren og setter opp en ny. Noen røtter vil selvsagt skades når man skal ha på plass ny forskaling, men dette er en ukomplisert oppgave for en kompetent entreprenør, og treet vil nok tåle det. 

Les protestbrevene fra Treets Venner og Naturvernforbundet

Sakspapirer hos PBE (Oslo lommune)

Pass på trærne i borettslaget eller sameiet!

Dette er en gjenganger som skaper strid og fiendskap i sameier, og gjør at store verdifulle trær i urbane strøk blir truet.

Det er kanskje flere som har hatt ubehagelige overraskelser ved at borettslagets eller sameiets kjære, store tre i bakgården plutselig var hugget uten at du ble spurt? Eller at du oppdager at styret har overlatt til sameieren som ønsket sjøutsikt å instruere trepleieren om kutting?

Det er lurt å sørge for en klar bestemmelse i vedtektene om vern av felles trær og eventuelle regler for beskjæring eller felling. Man kan feks. gi styret fullmakt til begrenset beskjæring ut fra trefaglige kriterier (ikke krystallklart, men det er vanskelig å gjøre dette helt vanntett og perfekt uten at det blir veldig tungvint), men at større inngrep inklusive felling må vedtas på generalforsamlinng.

Feks: Styret kan ikke uten at generalforsamlingen har gitt samtykke med minst to tredjedels flertall, fatte vedtak om:  [blant annet]

Kraftig beskjæring, fjerning eller erstatning av trærne på tunet som ikke er trefaglig begrunnet.

Les mer om dette på Naturvernforbundets nettsider.