Alle innlegg av Ola Myklebost

Skam på Viken Skog!

Viken Skog hugger naturskog og selger flis for å gjøre København klimavennlig. Istedenfor å bruke hogstavfall, har Viken Skog flatehugget et større naturskogsområde i nærheten av Godfarfoss. Treets Venner arbeider hovedsaklig med enkelttrær i bebyggede strøk, men de små gjenværende, ca 1,7%, av skogen som er nærmest uberørt av menneskelig aktivitet er det mest verdifulle vi har. Disse unike økologiske nisjene står stadig i fare for å bli tapt, med sine sjeldne rødlistede arter. Vi må ikke bar verne dem, men områdene rundt, slik at artene der har muligheten til å spre seg. Det er også viktig å lage økologiske korridorer som gir artene mulighet til å spre seg og øke biodiversiteten, som ikke bare er antall arter, men den genetiske variasjonen innen hver art.

Bildet: Furunaturskog på grovblokket morene med død ved og gamle trær fra området nær Godfarfoss.  (Foto: Sigve Reiso)

Les mer på Forskning.no og i Uten Filter.

Verdens eldste tre?

Forskere har nå analysert arvestoffet i et omfattende skogholt som egentlig er ett ospetre med knoppskytning, og dette treet, «Pando» (=jeg sprer meg på latin), har bortimot 50 000 klonede stammer med et felles rotsystem som dekker 400 mål i Utah (USA). Treet er triploid, dvs. har tre kopier av alle kromosomer, og kan derfor ikke formere seg kjønnslig ved å blande et sett kromosomer med et sett fra et annet tre, og formerer seg ved knoppskytning fra rotskudd.

Ved å analysere arvestoffet fra mange ulike trær kunne man se på mutasjoner som skjer over tid, og rekonstruere forløpet til knoppskytingen og hvor lang tid den har tatt. Det viser seg da at treet er et sted mellom 16 000 og 80 000 år gammelt!

Les mer på sidene til Friends of Pando.

Se opptak fra møte om verdivurdering av trær

Standard Norge har utarbeidet en standard for verdivurdering av trær som kan brukes ved både lovlig og ulovlig felling av trær. Treets venner har bidratt i arbeidet, men har ikke fått fullt gjennomslag, bla. ved at man lar trærnes verdi gå mot null når de blir gamle. Det er jo godt dokumentert at gamle trær har svært stor økologisk verdi selv etter at de er døde, fordi de da har stor og unik biodiversitet. Likevel er standarden et stort fremskritt særlig fordi den vektlegger det tapte treets verdi fremfor dagens rettspraksis som bruker verdien av hva som kan kjøpes i hagesenteret. Det viktige blir nå å få endret rettspraksis og å forberede innspill til revisjon om fem år.

Gå til møtesiden for mer informasjon og se opptak av møtet.

Rask respons på forskeroppropet om naturskog: Etablering av kart over naturskog

Miljødepartementet har reagert uvanlig raskt på forskeroppropet, og har bedt Miljø- og Landbruksdirektoratene å etablere et foreløpig kart innen utgangen av året. Dette kartet skal videre bearbeides for å få den nødvendige kvaliteten.

Arbeidet ble nylig presentert på et nettmøte, som du kan se opptak av her. Presentasjonene er også lagt ut.

Bildet: Kystfuruskog i Hjortlandsdalen ved Bergen Foto Ola Myklebost

Kartlegging og verdsetting av bytrærs betydning for økosystemtjenester

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har publisert en omfattende rapport om trærnes økosystemfunskjoner.

Kartlegging og økonomisk verdsetting av bytrær kan brukes til generell bevisstgjøring, økosystemegnskap for urbane områder, kobling mot helsestrategier, planlegging av naturbaserte løsninger, klimatilpasning, og beplantningsstrategier, grunnlag for arealplaner med vernebestemmelser, tidligfase stedsanalyser, vurdering av byggetillatelse, forskrift om erstatningskrav og vurdering av fysiske og økonomiske kompensasjonstilak for grønnstruktur.

Rapporten presenterer kart over bytrær i Bærum, Bodø, Kristiansand og Oslo kommuner.

Rapporten oppsummerer resultater fra kartlegging basert på data fra flybåren laserdata, beregning av fysiske økosystemtjenester ved hjelp av i-Tree-Eco modellen, og økonomisk beregning av deres verdi i byggesonene i hver kommune. Det er lagt vekt på å bruke eksisterende data, og demonstrere metoder som kommunene selv kan bruke for kartlegging, bakkeregistering og verdsetting av trær. Rapporten tester nye metode som lar kommuner beregne økosystemtjenester og økonomiske verdier basert på kartlegging av individuelle trekroner og kobling til kommunenes eksisterende bytreregistre.

Les gjerne en relevant kommentar fra Klassekampen