Europas byer tyr til grønne løsninger for å takle klimaendringene

Frodigere parker, flere trær og grønne tak. Det er de vanligste løsningene når Europas byer forbereder seg til å takle klimaendringer som hetebølger og flom. NTB-Nina Haabeth <les mer>

Klimaendringene vil forverre og påvirke levekårene i Europas byområder negativt. Derfor haster det med å innføre tiltak som kan redusere virkningene av klimaendringene, fastslår EUs miljøbyrå EEA, skriver det svenske nyhetsbyrået TT.

I en fersk rapport har EEA sett på hvilke tiltak de fleste europeiske byer tyr til for å forberede seg på klimaendringene.

Naturlige løsninger

Rapporten viser at nesten alle bymyndigheter i økende grad bruker naturbaserte løsninger for å øke motstandskraften.

Av de 19.000 lokale klimahandlingsplanene som EEA har analysert, inneholdt 91 prosent av dem naturbaserte metoder som bygging og vedlikehold av parker, urbane skoger og grønne tak.

EEA fastslår at grønne tiltak både kan bidra til å kjøle ned byer og håndtere vannmengder. – Grøntområder har også andre fordeler – som steder for rekreasjon, samtidig som de også fungerer for å for å redusere luftforurensning, skriver EEA, ifølge TT.

Mer grønt er ikke nok

Men EEA understreker likevel at det ikke er nok å stole på naturbaserte verktøy. Klimaendringene forventes å gi effekter som vil kreve en kombinasjon av ulike tiltak, inkludert endringer i den fysiske infrastrukturen.

Stigende havnivåer og endringer i stormmønstre vil forårsake ødeleggende konsekvenser for mennesker, infrastruktur og økonomiske aktiviteter. Selve boligbyggene må også tilpasses økende varme.

Viktig å tenke langsiktig

EEA fastslår derfor at det er viktig at politikerne lager langsiktige planer, som både inkluderer finansiering frem i tid og involvering av lokalbefolkningen for at man kan sikre en vellykket klimatilpasning.

– Det har vist seg at hovedsteder og store byer ofte kan være mer ambisiøse enn nasjonale myndigheter. Storbyer har også vanligvis både en økonomisk og teknisk kapasitet til å innføre klimatiltak, sier ekspert på klimatilpasning i EEA, Ine Vandecasteele, til Euronews.

Madrid planter trær

En by som skiller seg ut er Madrid, kjent for sitt tørre, varme sommerklima. De siste årene har hetebølgene rammet byen hardt.

I løpet av de neste ti årene planlegger Madrids myndigheter å plante to millioner trær i en ring rundt byen.

Et annet prosjekt som trekkes frem i rapporten er hvordan Göteborg har tilpasset seg mer nedbør. Allerede nå regner det i snitt omtrent hver tredje dag – og klimaendringene vil føre til at det blir enda mer nedbør.

Göteborg har bestemt seg for å omfavne regnet og bli et «internasjonalt forbilde som en regnfull by». EEA viser til blant annet at lekeplasser er bygget for å invitere til kreativ lek selv når det øser ned fra himmelen.

Oslos grønne tiltak

Ifølge Oslo kommunes klimastrategi er det et mål at både bygg og gater skal bygges slik at de tåler et endret klima. Det skal anlegges flere grønne tak, trær i gatene og iverksettes tiltak som håndterer overvannsproblematikk.

Ved å åpne bekker og elver bidrar det til å dempe flom og oversvømmelser i byen. Mange av Oslos bekker og elver har vært lukket inne i rør gjennom de siste 150 årene etter hvert som byen har utviklet seg.

– Det er en politisk målsetting å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger i Oslo kommune der dette er mulig. Dette er viktig for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere nedbør, bedre vannkvaliteten og livet i vassdragene, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by, skriver Oslo kommune.

Havstigning

Klimaendringene vil også føre til havstigning som vil utfordre flere europeiske byer, deriblant flere norske. Stavanger og Bergen er blant de mest utsatte byene her til lands.

Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway», utgitt i april i år, beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.

– Flere områder kan bli liggende under vann – periodevis eller permanent – i fremtiden. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlig konsekvenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

Utflukt til Værne Kloster lørdag 8. juni 2024

10.00: Avreise Oslo Bussterminal

11.00: Ankomst Alby gård, Moss: lunsj på Galleri 15.

Anlegget er anlagt som lystgård. Albyealleen frem mot gården er plantet rundt 1860. Alleen er trolig Jeløys lengste og trangeste.

13.00/13.30: Ankomst Værne Kloster herregård. Her blir det omvisning og historie av Arnulf Johannessen. Vi skal innom:

Parken på Værne kloster herregård: Parken er en vakker engelsk, eller nyromantisk hage. Den er meget urørt og vegetasjonen består av store lindetrær og et praktfulle blodbøker. Her kan man oppleve en sakral stemning, grunnet tunge trekroner og ruinene etter Værne Kloster kirke.

Søsters Hvile er en gjennomført bøkelund med store gravhauger fra jernalder/vikingtid.

Telemarkslunden er en vakker og særegen blanding av svære eike- og bøketrær.

16.00: Avslutning og avreise til Oslo

17.00: Tilbake til Oslo Bussterminal

Turen koster kun 550 kroner pr deltaker, inklusive lunsj.

Påmelding her

Borettslaget stoppet trefelling

En interessant sak ble rapportert i Avisa Oslo (betalingsmur, 1 kr), et borettslagstyre ville felle et populært tre, men ble stoppet av krav om ekstraordinær generalforsamling. Styret trakk seg, og treet fikk stå. God demonstrasjon av at det er medlemmenne som bestemmer hva som skal eller kan gjøres med trærne. (Bilde fra olanarr.no)

Det beste er å være proaktive, få en bestemmelse om trærne inn i vedtektene så det er klart for alle. Se vårt innnlegg om hvordan man sikrer trærne.

Oslo kommunes håndbok i hunndremetersskog

Håndbok for hundremeterskog er en oppskrift på hvordan man kan plante trær og restaurere natur i nærmiljøet sitt, sammen med nabolaget. Plantemetoden som brukes for å lage en hundremeterskog, kalles miniskogplanting.

Håndboka er laget i samarbeid med Bymiljøetaten våren 2024.

En hundremeterskog er en skogflekk som ligger i nærheten eller er omkranset av boliger. Slike skogflekker gir oss kortreise turmuligheter og opplevelser i hverdagsnatur, og er betydningsfulle som lekeplasser. Hundremeterskogen skaper variasjon i landskapet, med trær og planter i flere høyder og skiftende farger gjennom året. Skogen formes etter hvordan den brukes. Snarveier former stier, og vegetasjonen skaper oppholdssteder og lysninger.

Last ned hånndboken her

Natruvernforbundet krever forbud mot hogst i hekketiden

Hogstmaskiner er en stor trussel mot fugle- og dyrelivet om våren. Titusenvis av fugle- og dyreunger blir trolig drept som følge av hogst.

–  Fugler og dyr trenger beskyttelse i hekke- og yngletiden, og da kan vi ikke drive med flatehogst, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Hogst i hekke- og yngletiden er lovlig i Norge. I et brev til landbruksminister Geir Pollestad krever Naturvernforbundet nå stans i hogst i hekke- og yngletiden fra 15. april til 15. juni.

– I barhauger etter hogst på våren kan man finne reir, ødelagte egg og døde fugleunger. Av hensyn til fugle- og dyrelivet kan det ikke foregå hogst, tynning og veibygging i denne perioden, sier Gulowsen.

Hver vår og sommer får Naturvernforbundet mange henvendelser fra privatpersoner, media og andre som lurer på om store flatehogster og veibygging i skogen er lovlig i denne perioden. De fleste forundres over at dette faktisk er en