Byen trenger trær!

I sommer skal ungdommer i hele Oslo ha sommerjobb som treplantere. Gjennom prosjektet Oslotrær har vi sammen med Líf Laga de siste årene banet vei for hvordan treplanting kan være en jobb som ikke bare skapes i sommerferien, men som kan bli en jobb året rundt.

For trær krever oppfølging. Treplanting er ikke en arbeidsoppgave du har avsluttet, det er en arbeidsoppgave du har påbegynt. Arbeidet med treet starter når du har satt det i bakken, og det å ta vare på treet er et ansvar du har påtatt deg.

Les mer på Facebook-sida Byen trenger trær

Ny rekord for blodbøk og kristtorn?

Blodbøk blir ofte benyttet som prydtre – enten som enkelttre eller i hekk. Blodbøka i Leikanger ble plantet i 1890 og stammer sannsynligvis fra Tyskland. Foto: Karl Husabø.

Karl Husabø forteller at blodbøka i 1970 ble målt til 25.9 meter, av en overingeniør fra Statens vegvesen.
Og treet fortsatte å vokse. 24. juni i år ble blodbøka målt til 30,8 meter og med en omkrets på fire meter.
Les mer i Lars Sandved Dalens artikkel om om svært høye trær i Sogn – på NIBIOs hjemmeside (Norsk institutt for bioøkonomi)

ØKOKRIM om miljøkrim og rettsvern for trær

Vi måtte klype oss i armen, men dette er ikke en drøm: Økokrim ser ut til også å omfatte miljøkriminalitet, og de har lagt ut en stor side om Treets rettsvern på sine nettsider! Den er skrevet av Guro Hessner, landskapsarkitekt og arborist ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

«Trær er de lengstlevende og største av våre naturlige landskapselementer, og er i stor grad med å prege landskapet rundt oss. De har viktige romdannende, strukturerende og skalaformidlende funksjoner i omgivelsene våre.»
«Trær kan myke opp et sterilt og hardt bymiljø, gi et sted en spesiell stemning, identitet eller særegenhet, skjule uønskede elementer, fremheve andre, eller bare være et element i seg selv.» — Les mer av denne utmerkede artikkelen på okokrim.no
(Bildet over er av Tøyenparken i Oslo, der trærne er meget godt beskyttet! Foto: Øyvind Rauset.)

Trenørden

Kristin Moldestad (44):

Jeg tror jeg kan alle trær som vokser i Norge. Det er vel litt over 700 norske busker og trær som jeg kan navnet på og som jeg kan gjenkjenne. Og hvis jeg støter på noen jeg ikke kjenner igjen umiddelbart, så vet jeg uansett hvordan jeg skal finne ut av det. 

For å gjenkjenne et tre, må du se på barken, bladene, knopper og vokseform. Alm for eksempel, er veldig ru i overflata på bladene. Det kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er veldig mykt, som kinnet til en kvinne. Alm og hassel kan være veldig vanskelig å skille når de er unge. Men hassel har bittesmå kjertelhår på stilken på bladene – tynne hår med en bitteliten rød perle på tuppen. For å identifisere kirkebærtrefamilien, skal man se etter vorter på bladstilken.

Les mer i denne spennende artikkelen om trekunnskap…

Bruk, bevaring og vedlikehold av trær og vegetasjon