Bildet: Flere hundre år gamle furutrær i Tafjordfjellene gikk over ende da Stormen Amy for første gang kom fra sørøst høsten 2025 (Foto Ola Myklebost).
Trær styrker seg mot de fremherskende vindene, men kan være sårbare for uvanlige belastninger.
- Trær registrerer mekaniske spenninger og påkjenninger (at de svaier i vinden, bøyes, eller at røttene beveger seg) gjennom noe som heter tigmomorfogenese. Den mekaniske påvirkningen utløser hormonelle endringer (hovedsakelig etylen og omfordeling av auxin) som endrer hvordan treet vokser.
- Når vinden blåser fra samme kant over lang tid, utvikler treet skjev rotvekst. Røttene blir tykkere på de sidene som får mest strekk eller trykk (som regel på lesiden og lo-siden, avhengig av art og jordtype). Dermed får treet en forankring som er bygd nettopp for å tåle den vanligste belastningen.
- Over bakken skjer det samme med reaksjonsved: kompresjonsved hos bartrær og strekkved hos løvtrær. Den stivner stammen på én side, så den tåler å bli bøyd i hovedvindretningen.
- Trær som står i mye vind blir også gjerne lavere og kraftigere bygd enn trær av samme art som står i le, for eksemepel beskyttet av andre trær i en skog. De får mer avsmalnende stamme og et høyere forhold mellom rot og skudd. Dette er godt kjent fra skogbruk og studier av vindskjermer.
- Klassiske forsøk fra 1970- til 90-tallet viste at det å riste eller bøye ungtrær kunstig gir de samme vekstreaksjonene som ekte vind. Da vet man at det er det mekaniske stresset som utløser responsen, og ikke vinden i seg selv (for eksempel luftfuktighet eller temperatur).
- Sammenligninger av trær fra vindtunneler og stille luft, og av trær på værutsatte rygger og i skjermede daler, viser gang på gang at rot- og stammeforsterkningen følger retningen på den dominerende belastningen.
- Dette utnyttes også i praksis. Planteskoler og gartnere rister eller børster av og til småplanter for å få dem til å vokse seg sterkere og mer vindtolerante før de plantes ut på værutsatte steder.
Så trær «kjenner» ikke vindretningen slik et dyr ville gjort med et sanseorgan, for det finnes ingen egen vinddetektor. Det er mer et distribuert tilbakekoblingssystem. Cellene i røtter og stamme reagerer der de selv opplever mest belastning, og over måneder og år blir resultatet en konstruksjon som er forsterket akkurat langs den aksen som får mest påkjenning.
Les mer: Caulus, A. m. fl. (2026), Proprioception drives tension wood formation for autotropic straightening and postural control in trees. New Phytol. https://doi.org/10.1111/nph.71238
