møter

Årsmøte 2026

13. april 2026
Det innkalles til årsmøte i Treets Venner mandag 27. april med møtestart kl 18.00.
Dersom du ønsker å delta fysisk, er møtet i Kongens gate 1, en av Oslos eldste bygninger (dette er kontoret til Asplan Viak, hvor vår nestleder Mona Ranvik arbeider). Det blir enkel servering.
Trevenner som vurderer å bli medlem er hjertelig velkomne!
.…Mer om program og strømming.

Årsmøtet kan også følges på Teams, og medlemmene har fått lenken. Er du ikke medlem men interessert, så møt opp, eventuelt send en melding til , og du får teamslenke så du kan delta online.

Vennligst møt presis, da ytterdøren ellers er stengt. Vi henter oppmøtte litt før 18.00. Skulle du komme for sent, ring eller SMS til 95780492.

Dersom du ønsker å melde inn en sak til møtet, må du gjøre det innen fristen, som er en uke før møtet.

Program:

Vi skal behandle de faste sakene: Årsmelding, regnskap, budsjett, arbeidsprogram, og innmeldte saker. Vi skal også velge styremedlemmer, varamedlemmer, valgkomite og revisor.

Etter årsmøtet blir det er foredrag av årets Trevenn Ragnhild Momrak fra Dronninga landskap, som sto for landskapsplanen med trær i Dronning Eufemias gate i Oslo. Ragnhild og tidligere partner i selskapet, Rainer Stange, var viktige pådrivere for å få til en løsning som gjorde at trærne fikk overlevelsesmuligheter i et trangt «undergrunnsmiljø». Man skulle tro at det var god plass nede i bakken, men her må røttene konkurrere med vann- og avløpsledninger, tele-, data- og strømkabler, fjernvarmerør og sikkert mye annet.

Nyhet

Klimatilpasning-prosjekt: Kartlegging og utforming av bestemmelser om trær

5. april 2026
Oslo kommune ved EBY har sammen med Plan- og bygningsetaten (PBE), Bymiljøetaten (BYM), Stavanger kommune, Trondheim kommune og Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS) fått tildelt midler fra Miljødirektoratets ordning «Tilskudd til klimatilpasningstiltak» for å gjennomføre dette prosjektet. Trær spiller en viktig sosial, økonomisk og økologisk rolle i byområder, både enkeltvis og den urbane skogen samlet. Det er viktige for bymiljø og håndteringen av allerede merkbare endringer i klima. Likevel er erfaringen at det er svært utfordrende å sikre at trær bevares i ulike prosjekter. Det er like utfordrende å sikre at nye prosjekter ivaretar etablering av tilstrekkelig gode vekstvilkår for fremtidig levedyktige trær. Dette arbeidet har til hensikt å dele erfaringer om hvilken måte og grad vi lykkes i å løfte frem trærnes plass i byutviklingen med dagens reguleringsformål og bestemmelser. Les mer

Last ned hele rapporten her.

Slik kan trær sikres i reguleringsplaner

6.1. Huskeliste for prosessen

1) Oppstartsmøte mellom kommune og tiltakshaver

– Sørg for at ambisjonsnivået for bevaring og nyplanting av trær diskuteres og referatføres. Dette er kommunens bestilling til tiltakshaver og planlegger til utredninger og forventninger til planløsning (plankart, reguleringsbestemmelser og beskrivelse).

2) Utredninger

– Sørg for at eksisterende trær, røtter, vannveier og alle slags kabler og ledninger kartlegges så godt som mulig før fastlegging av intensjonen med planen og plasseringen av bygg og anlegg.

– Sørg for at det fastsettes hvilke grønne verdier som bør vernes som kulturmiljø eller naturmiljø.

3) Situasjonsplan

– Sørg for at trasé og oppstillingsplasser for utrykningskjøretøy og avfallsbiler er tegnet inn i henhold til gjeldende krav, og at disse ikke kommer i konflikt med trærne.

– Sørg for at trasé for eller hensynssone for kabler og ledninger under bakken er tegnet inn og at de ikke kommer i konflikt med plass til røtter.

– Lag en marksikringsplan eller angi marksikringssone på situasjonsplanen der man vil bevare trær og rotsoner.

– Sørg for at det er synergier mellom hensynene til overvannshåndtering, snøopplag og plass til trær.

4) Reguleringskart

– Bruk symboler for bevaring av trær eller nyplantet tre, som vist i veilederen for reguleringsplan, eller lag en sone for planting av et gitt antall trær.

– Vurder hensynssone for kabler og ledninger under bakken for å sikre at disse ikke legges der det er røtter.

– Vær oppmerksom på arealformål. Bestemmelser om bevaring og nyplanting av trær i byggeformål gir andre rettslige utfordringer enn i grønnstruktur- og LNF(R).

5) Reguleringsbestemmelser

– Angi størrelse på jordvolum eller tykkelse på jorddybde i bestemmelsene.

– Dersom ønskelig kan man angi hvor store ferdig utvokste trær bør være, eller at trærne skal gi en skjermingsfunksjon.

– Dersom ønskelig kan man angi om treet skal være stedegent, ha blomster, frukter, ha en bestemt form, en gitt stammeomkrets eller annet. Tenk fleksibilitet, kanskje flere arter enn

Rapport – Kartlegging og utforming av bestemmelser om trær 72én spesifikk kan være aktuell for å dekke ønsket behov når det gjelder estetikk, økologisk funksjon osv.

– Vær bevisst på bruken av bør og skal.

– Sørg for sikring av rotsonen ved bevaring av trær.

6) Planbeskrivelse

– Treets funksjon må være tydelig beskrevet slik at det kan vurderes ved eventuelle dispensasjonssøknader.

– Økosystemtjenester/naturgoder kan brukes til å beskrive treets funksjon.

7) Utbyggingsavtale

-Dersom det er aktuelt for kommunen og tiltakshaver å inngå utbyggingsavtale om gjennomføring av planen, bør avtalen inkludere et eget punkt om skjøtsel av grøntanlegg.

Dette kan omfatte fordeling av kostnader og standard på arealene. Tilsvarende krav kan inngå i en kvalitetsplan.

Historier om trær, Nyhet, Viten om trær

Kan «skogbading» forbedre helsen?

5. april 2026
Det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature hadde nylig en kommentarartikkel om mulig helsegevinst av å gå i skogen. Det antas at ulike stoffer som skilles ut fra trær og andre skogorganismer, inkludert bakterier og sopp, har en gunstig virkning på immunforsvaret.
Les mer

Her har Claude laget et populærvitenskapelig sammendrag:

Skogen som medisin – hva sier forskningen?

En tur i skogen føles godt for de fleste av oss. Men er det bare avkobling, eller finnes det faktisk biologiske mekanismer som gjør naturen helsefremmende? Forskere over hele verden er i ferd med å gi oss svar.

Under covid-19-pandemien oppdaget italienske forskere at områder med mange trær hadde færre og mildere smitteutbrudd enn mer trefattige steder. Dette er ett av mange funn som peker i samme retning: tid i naturen ser ut til å styrke immunforsvaret og beskytte mot en rekke sykdommer.

Trærne medisinerer oss – bokstavelig talt

Noe av forklaringen ligger i luften vi puster inn i skogen. Trær – særlig nåletrær som furu og gran – avgir kjemiske forbindelser kalt fytoncider. Disse stoffene er egentlig trærnes eget immunforsvar mot insekter og sykdomsfremkallende organismer, men de viser seg også å ha en målbar effekt på mennesker. Studier har vist at fytoncider øker aktiviteten til såkalte naturlige dreperceller – hvite blodceller som angriper virusinfiserte celler og kreftceller i kroppen. Samtidig demper de betennelsesstoffer som spiller en rolle ved sykdommer som astma og kols.

Også jordsmonnet i skogen bidrar. Bakterien Mycobacterium vaccae, som finnes naturlig i skogsjord, ser ut til å styrke immunfunksjonen, og slekten Streptomyces – en annen jordbakterie – er kilden til mange av våre viktigste antibiotika.

Stresshormonene faller, immunforsvaret stiger

Den japanske immunologen Qing Li har forsket på skogmedisin i over 30 år. Han og kolleger har gjentatte ganger målt at stresshormoner som kortisol og adrenalin synker etter opphold i naturen, og at puls og blodtrykk følger etter. Li mener vi må slutte å tenke på kroppen som en samling separate systemer. Som skogen selv er den et sammenvevd økosystem – og en positiv endring ett sted gir ringvirkninger overalt.

Japan har tatt dette på alvor og innført skogmedisin som nasjonal helsestrategi. Sør-Korea har etablert over 76 offentlige «helende skoger», og leger i både USA og Storbritannia skriver nå ut naturopphold som behandling.

Forskningen har fortsatt sine begrensninger

Ikke alle er like overbevist. Kritikere påpeker at mange studier er små, og at det er vanskelig å skille effekten av selve skogoppholdet fra andre faktorer – som at folk i grønne nabolag også gjerne mosjonerer mer og spiser sunnere. Randomiserte, kontrollerte studier er mangelvare, og det er uklart hvor lenge de målte helseeffektene varer.

Forskerne selv erkjenner disse svakhetene, men understreker at de kjente biologiske mekanismene – fytoncider, jordbakterier, stressreduksjon – gir gode grunner til å ta skogmedisin på alvor. Feltet er dessuten underfinansiert, noe som bremser fremgangen.

To fluer i ett smekk

En ting er i alle fall klart: å ta vare på og restaurere skoger er gunstig for folkehelsen på flere måter samtidig. Skoger renser luft, kjøler ned byer, beskytter mot spredning av dyresykdommer til mennesker – og gir oss altså et naturlig apotek å trekke pusten i.

Så neste gang noen sier «gå ut og ta deg en tur i skogen», er det kanskje bedre medisinsk råd enn de aner.

Du kan lese originalartikkelen her Nature 649, S5–S7 (2026) doi: https://doi.org/10.1038/d41586-026-00105-x eller en oversettelse av hele artikkelen til norsk fra Claude.