Trenørden

Kristin Moldestad (44):

Jeg tror jeg kan alle trær som vokser i Norge. Det er vel litt over 700 norske busker og trær som jeg kan navnet på og som jeg kan gjenkjenne. Og hvis jeg støter på noen jeg ikke kjenner igjen umiddelbart, så vet jeg uansett hvordan jeg skal finne ut av det. 

For å gjenkjenne et tre, må du se på barken, bladene, knopper og vokseform. Alm for eksempel, er veldig ru i overflata på bladene. Det kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er veldig mykt, som kinnet til en kvinne. Alm og hassel kan være veldig vanskelig å skille når de er unge. Men hassel har bittesmå kjertelhår på stilken på bladene – tynne hår med en bitteliten rød perle på tuppen. For å identifisere kirkebærtrefamilien, skal man se etter vorter på bladstilken.

Les mer i denne spennende artikkelen om trekunnskap…

Endringer i arealbruk og grøntstruktur i Oslo og Akershus

Statistisk Sentralbyrå sendte 16. mars 2020 ut et hefte som belyser endringer i grøntutviklingen i Oslo og Akershus, bl.a basert på undersøkelser i 2015 sammenlignet med 2017, også med satelittbilder.

Satellittbildene er kombinert med SSBs arealbrukskart og flere avledede kartprodukter, og gir ny informasjon om vegetasjonsdekke innen bebygde områder, hvordan dette utvikler seg over tid, hvordan det påvirkes av utbygging, transformasjon og fortetting, og hvordan vi kan forvente at grøntstrukturen vil endres framover i tid.

VI har ikke lest hele heftet ennå, men ser at det inneholder relevante opplysninger for alle som er interessert i tre-saker og utvikling av grøntområder.
For å lese heftet: Gå til sida på Statistisk Sentralbyrå, og velg så knappen Åpne og lese publikasjonen i PDF.


24. mars: Møte om trærs betydning og naboloven: AVLYST

Vi beklager å måtte avlyse dette møtet pga faren for Coronasmitte.


Møte om trærs betydning og nabolovens bestemmelser 24. mars, på Skatten (Tøyen senter – gamle lokalene til kemneren i Oslo). Kl 19.00.

Styreleder Eirik Wærner i Treets venner forteller om trærs betydning.

Vegard Syvertsen
Advokat Vegard Syvertsen.

Advokat Vegard Syvertsen snakker om nabolovens paragrafer som er aktuelle for trær, og hvordan de skal forstås.

Advokat Vegard Syvertsen har lang erfaring fra Forbrukerrådet og over 10 års erfaring som advokat. Hovedsakelig arbeider Syvertsen med rådgiving og bistand innenfor fagfeltet fast eiendom, herunder nabosaker og saker om trær.

Advokat Syvertsen har opparbeidet seg solid erfaring med saker etter granneloven (naboloven), som regulerer rettigheter og plikter mellom naboer, og som er den mest konkrete loven som angår trær mellom naboer. Syvertsen har hatt flere saker i domstolene, herunder lagmannsretten, hvor naboer har hatt tvist om trær.

Det blir anledning til å stille spørsmål i etterkant av innleggene. Dette er et åpent møte, ta gjerne med en venn.

Det er mulig å kjøpe øl, vin, mineralvann og bakverk før og under arrangementet.


Om Trettitre norske trær og hva de har vært. Litteraturhuset en dag i april kl. 19.00 (vi satser på 27 eller 28 april – mer info kommer).

Ole Mathismoen ga ut en bok om trær i høst: «Trettitre norske trær og hva de har vært vitne til». Med smittende formidlingsglede tar den prisbelønte journalisten og tømmerhoggeren Ole Mathismoen oss med på en kulturhistorisk natursti til trettitre av de eldste og største trærne som vokser rundt om i landet vårt. Flere av kjempene vi møter, har opplevd og overlevd vikingtiden, svartedauden, heksebrenning, danskekonger og verdenskriger. Møtet blir en samtale mellom styreleder i Treets venner, Eirik Wærner, og Ole Mathismoen, samt at han vil vise bilder av en del av trærne.

Det er mulig å kjøpe boka etter møtet, og få den signert. Hvis du allerede har boka, kan du ta den med hvis du vil ha den signert.
Mer om boka her…

Dette er et åpent møte, ta gjerne med en venn.

Lik og del!

Vi legger ut alle arrangementene på vår Facebook-side. Det er flott om du går inn på denne og deler arrangementet på din egen side, slik at vi får spredt budskapet.

Publ.: 4. mars 2020. 

Årsmøte 31. mars 2020 – UTSATT

Vi beklager å måtte utsette årsmøtet pga Corona-smittebekjempelsen.


Årsmøtet holdes som vanlig i Oslo bymuseum, Frogner gård kl 19.00. Til behandling har vi de faste sakene, som godkjenning av årsmelding og regnskap, samt valg.
Kanskje vil det også bli utpekt en ny Trevenn, som får sin velfortjente pris på møtet?

Det blir som vanlig også servering av snitter i pausen, og mulighet for en prat med andre trevenner.
Etter årsmøtet holder pensjonert skogoppsynsmann i Oslo kommune, Håvard Pedersen, foredrag om sitt arbeidsliv i Oslo kommunes skoger. Han har tatt med seg til sammen 52.000 barn på skau-tur, og han har skrevet bok om dette som heter «På tur i Oslos flotteste klasserom». Boka kan du få gratis i alle Oslos biblioteker, eller ved henvendelse til Bymiljøetaten
. Les mer om boka her…

Lik og del!

Vi legger ut alle arrangementene på vår Facebook-side. Det er flott om du går inn på denne og deler arrangementet på din egen side, slik at vi får spredt budskapet.

Vi trenger styremedlemmer!

Vi trenger flere nye styremedlemmer.  Har du lyst til å ta i et tak for foreningen, meld deg! Vi trenger alle slags folk – du kan være landskapsarkitekt, arborist, eller kun opptatt av trær. Vi har oppgaver til alle! Hvis du ikke selv har tid til å ta et styreverv, kjenner du noen som du kan foreslå?

Google-test

Vi får i disse dager gjort en gratis Google-test. Det er flott om alle medlemmer gjør et par Google-søk på noe tre-relevant, for å se hva som skal til for å lede til våre hjemmeside.

Publ.: 4. mars 2020.


Trær kan lukte

Trærnes sanser er mer utviklet enn vi har hittil har visst. Furutrær registrerer parringslukt fra insekter før de legger egg, slik at de kan forsvare seg mot kommende angrep.

Planter er ikke så passive som tidligere antatt. De har et avansert forsvarssystem, som gjør at de kan beskytte seg mot skadeinsekter. Nå viser en ny studie at de kan sette igang forsvaret lenge før insektene går til angrep, ved hjelp av en slags luktesans.

For første gang har forskere konstatert at furutrær kan avdekke at et insektangrep nærmer seg. Plantene er i stand til å registrere insektenes sex-feromoner.
Les mer i Anne Lise Strandens artikkel på forskning.no!
(Foto: Øyvind Rauset).