Vi planla en kunstauksjon, men det viste seg teknisk vanskelig. Vi har derfor, litt forsinket, lagt ut en rekke flotte originaltegninger gitt til Treets Venner av tegnereren Elena Maiolandi til faste priser. Disse 25 forskjellige, vakre, og unike innrammede tegningene av trær er supre gaver og selges til inntekt for Treets Venner. De fleste tegningene er i A4 format. Se oversikt og priser i galleriet.
Bilde av asken fra naboenes dokumentasjon
I disse tider med økende fortetting i gamle, etablerte villastrøk med store, gamle trær, er det viktig at vi passer på at de gamle trærne tas vare på. Ikke bare er det trist å se nyetablerte boligområder der alle trær er fjernet og man begynner på nytt med planting av små trær som trenger over 100 år for å gi tilbake den gamle sjarmen, trivselen og de økologiske verdiene. Men de moderne, masseproduserte trærne gjenvinner aldri den genetiske biodiversiteten de gamle trærne har. Disse trærne har klart seg gjennom årtier med skiftende klima, insektsinvasjoner og sykdomssmitte, og er svært verdifulle, både i dag for de unike økologiske nisjene de danner, men også når vi nå går nye utfordringer i møte når klimaet endrer seg drastisk. Da vi både genetisk mangfold og robusthet ved miljøforandringer bli svært viktig.
En fersk sak fra Oslo kommune viser at det nytter å engasjere seg, der har naboer og trevenner klart å stoppe en utbygger som ville bygge opp i rotsonen til et av byens største asketrær, med en diameter på 4,25 m 1 m over bakken, som står like friskt til tross for spredningen av askesyke. Utbyggeren hevdet at et rådgivingsselskap på naturmangfold mente de kunne bygge helt opp mot treet uten å skade det, noe rådgiverne benekter. Du kan lese mer om treet her og sakens øvrige dokumenter her. Slike store trær, og særlig dette, som vokser på skrinn steingrunn, har en stor rotomkrets, som kan være betydelig større enn trekronen, og kan dø eller skades om denne sonen graves opp.
Inntil videre har Plan- og bygningsetaten stoppet utbygningen av hensyn til treet. Kudos til dem for det. Vi får håpe forbudet opprettholdes! Følg med og pass på.
Treets Venner arbeider for å få vern av store trær også på privat grunn i norske kommuneplaner, på samme måte som i bydel Aker i Oslo og mange andre land. For ekspempel i Berlin er trærne strengt vernet, noe innbyggerne setter stor pris på. Se også beskyttelsen i Leiden kommune, Nederland.
Luftbilde fra Berlin (fra Google Earth)
Hvor mye skal man straffes for å hugge et tre ulovlig? Hvor mye er et tre verdt?
Si din mening til NRK!
Trær er en av de vanligste kilder til nabokrangel. Men hva med utbygging og trevern? Vi ser trærnes betydning for bymiljø og økologi, men hittil har det vært lønnsomt for en utbygger å ikke ta hensyn til store gamle og derfor verdifulle trær, men heller betale et mindre gebyr og å sette opp et nytt, lite tre fra et hagesenter.
Oslo Kommune har nettopp ilagt en utbygger et gebyr på 200.000 kr fordi han ikke har overholdt småhusplanen, som forbyr å felle trær som er mer enn 90 cm i omkrets 1 m over bakken. Furua det er snakk om var 2,5 m i omkrets og et prakteksemplar. Hvor mye skal man straffes for å hugge et tre ulovlig? Hvor mye er et tre verdt? Oslo Kommune sier det er nødvendig med et høyt gebyr for å avskrekke, fordi med de gebyr opp mot 20.000 kr som man har pleid å bruke vil det ikke avskrekke, men snarere oppmuntre til å ta motorsagen fatt fordi det sparer kostnader for utbyggere, eller kan gi naboer mer utsikt og dermed øker verdien på egen eiendom til en «akseptabel» kostnad.
I tillegg til å vise at Oslo Kommune nå strammer grepet om de som hugger ulovlig (omlag 15 pr år) spør artikkelforfatteren om hva folk flest synes om boten — vær med å si din mening ved å følge denne lenken: nrk.no/osloogviken.
Fem friske lindetrær, med en antatt alder på 45 år er kappet i en høyde på 1-2 meter. Styret hevder at de ikke har felt trærne, men «beskåret» dem. Fagfolk som Treets venner har kontaktet er temmelig samstemte om at denne beskjæringen er utført på en måte som tar livet av trærne, eller så skyter de skudd og blir til et «kosteskaft». Disse trærne kommer aldri til å bli «trær» igjen.
Treets venner har forståelser for at personer som bor nederst i en boligblokk får lite lys på balkong og i leiligheten, dersom det vokser store trær tett på blokka. Da kan det muligens hjelpe med en fortynning, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Trær i et sameie står oftest på fellesareal og er sameiets felleseie. Styret har rett og plikt til å sørge for vedlikehold av vegetasjon og grøntarealer. Trær som er skadet og som kan utgjøre en umiddelbar trussel for helse og liv har også styret plikt til å ta tak i.
Felling av trær, eller kraftig beskjæring av trær, må behandles på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling/årsmøte. Da må det legges fram en innstilling som vurderer argumenter for og imot felling eller beskjæring. Avgjørelser fattes som regel med vanlig flertall, med mindre det er snakk om særlig gamle og majestetiske trær. I slike tilfeller kan det argumenteres for at det må 2/3 flertall til for å felle et tre (eierseksjonslovens § 49, der det kreves 2/3 flertall i slike saker). Naturmangfoldlovens prinsipper om utvalgte naturtyper kan også være en rettesnor. I mange tilfeller er det også reguleringsbestemmelser som sier noe om vegetasjon og trær.
I dette tilfellet omfattes tomten av reguleringsplan S-2529 fra 1981. I § 8 står det følgende: «Ved utarbeidelse av bebyggelsesplan bør den verdifulleste del av vegetasjonen søkes bevart og innpasses i den nye bebyggelse. Dette gjelder spesielt trær langs gater og i særlig grad i området mot Kirkeveien».
Det har ikke vært vanlig tidligere at reguleringsbestemmelsene omfatter annet enn hva som skjer ved bygging. Dette har blitt endret i Småhusplanen, fordi man så at utbyggere tok seg til rette og felte alle trær før de søkte om byggetillatelse. Derfor er alle trær over en viss størrelse «fredet» i Småhusplanens område. Men selv om bestemmelsen i § 8 gjelder for nybygging, er det åpenbart at kommunen signaliserer at noe av vegetasjonen innen planområdet er veldig verdifull2.
«Området mot Kirkeveien» gjelder især for den aktuelle tomten. Det er meningsløst å ta vare på trær i en byggeperiode, hvis man likevel feller trærne noen år etterpå. I tillegg forelå det et årsmøtevedtak fra 2011 om at hugging av trær skal behandles av årsmøtet. Trærne har tydeligvis vært et tema gjennom en årrekke, og problemer med lysforholdene er blitt løst ved pen beskjæring hvert år.
Sameiestyrer har et stort ansvar i å forvalte regelverk, respektere årsmøtevedtak og balansere hensynet til ulike interesser i et sameie. Vi ser dessverre stadig vekk at sameiestyrer misbruker sin makt til å foreta handlinger som i denne konkrete saken.
Every year, about 15 billion trees are cut down to make way for agriculture, mining, logging, and urban sprawl. Such mass deforestation has accelerated global warming and imperiled the survival of millions of species. Though many nations, organizations, and even individuals have tried, no one has been able to plant enough trees to make up for that loss—but some innovative entrepreneurs are working on a high-tech solution.
BioCarbon Engineering (BCE), a U.K.-based start-up, has developed a technique that they say could potentially plant one billion trees per year. The method? Drones.
Current tree-planting programs «are just not fast enough,” said Irina Fedorenko, a co-founder of the company. “But our technology is automated, so we can scale up quite realistically and quite quickly.” (Learn about the teenager who is on track to plant a trillion trees.)
Trees are critical to absorbing the greenhouse gases that contribute to global warming. Without them, the speed and severity of climate change will continue to escalate. But for their part, BCE has dubbed their strategy “industrial-scale reforestation.”
First, a drone scans the terrain and develops a 3-D map of the area. Then, using the data from this “smart map,” the team develops an algorithm for a unique planting pattern. A “firing drone” uses the algorithm to carry out the planting strategy. The drone flies about six feet above the ground, firing germinated seed pods at a speed that will get them under the soil. One drone operator can manage six drones.
It’s similar to strategies used for precision farming, except in this case, the firing drones take the place of tractors—“sky tractors,” as Fedorenko refers to them.
The system’s designers say their technique is much more efficient and accurate than regular aerial seeding methods. Initial testing in the U.K. found that the species planted by drone had a better survival rate than helicopter spreading that’s more commonly used. Some species even had survival rates nearly identical to hand planting.
“We are bridging this gap between ground-based technologies like tractors and aerial technologies such as helicopters,” Fedorenko says.
Speed is the most revolutionary aspect of BCE’s “precision planting” technology, but the drones can also reach places that tractors and humans cannot, at least without significant bodily risk—for example, steep mountainsides or areas with contaminated soil. Drones may even one day help terraform other planets.
But it’s not just about trees: “We have a title of tree-planting drone company, but we also do grasses, bushes, flowers, and a lot of fungi,” Fedorenko says. “It’s about restoring what is right for the environment, not just trees.”
INDIA MAN PLANTS FOREST BIGGER THAN CENTRAL PARK TO SAVE HIS ISLAND
This film is part of National Geographic’s Shortfilm Showcase, and any views expressed here belong to the filmmakers.
Pioneer plant species are usually the most successful, “but the general rule is that if you can restore the forest from seeds, then you can use drones to do that,” Fedorenko says.
In June, BioCarbon planted 5,000 trees in a day to rehabilitate land ravaged by coal mining in Dungog, Australia. They’ve also worked in South Africa and New Zealand. Since the company’s inception, they’ve used drones to plant more than 25,000 trees across the globe.
“If you re-forest a large area of land, you bring back not just fertile soil, but you can really impact local climate, improve the water table, carbon sequestration, increase biodiversity, and, of course, landscapes are never empty so you always have people who are benefiting from the ecosystem,” Fedorenko says.
Experts caution that planting itself is not always as important as protection from factors such as overgrazing, agriculture, and fires, to allow natural regeneration of forests to occur. Some experts worry that the efficiency of drone reforestation could even lower motivation for countries to save existing forests. Additionally, in traditional reforestation enterprises, the planting work can provide employment for communities that need it—jobs that could one day be replaced by drones.
«It’s probably easier, in the short term, to plant trees with a drone than fix the issues on the ground, but in the long run, that fix is necessary,» says Richard Houghton, a senior scientist at the Woods Hole Research Center, a climate change think tank based in Massachusetts. «A technical fix is generally easier than social change, but not as long lasting.»
With constantly improving GPS and imaging technologies, experts agree that drones have become very useful for accurately mapping large swaths of land and measuring tree and vegetation growth or degradation—even mapping carbon sequestration. But some scientists are more skeptical about their success as a planting technology to combat deforestation on a large scale. For one thing, they only have so much range and battery life.
«Drones are good for measuring secondary growth and looking at where the forest is coming back, but you fight deforestation at a socioeconomic level,» says Arturo Sanchez, director of the University of Alberta’s Center for Earth Observation and Sciences. «The issue of climate change is not forest restoration, the issue is energy. It is controlling coal plants, power plants, automobile emissions. Planting trees is very important, but when you look at the distribution of CO2 emissions, deforestation accounts for 10 to 15 percent. The rest is energy. That’s what needs to be controlled.»
Fedorenko acknowledges that drones alone cannot eliminate all the causes or impacts of deforestation, but she says they could become a useful tool. (See how drones set controlled burns by shooting fireballs.)
BCE just started work on a large-scale project to plant mangroves in Myanmar, incorporating this integrated approach to ecosystem restoration. Mangroves in Myanmar’s low-lying Ayeyarwady Delta have been decimated by years of deforestation for agriculture and aquaculture—eighty-four percent of the original mangrove cover is gone.
“Mangroves have huge potential to actually save people’s lives because they protect coastal communities from tsunamis,” Fedorenko says. “Not only do they have an impact on the ecosystem, like fish stocks, so that people can maintain their livelihoods, but they are also a literal shield from the ocean.”
Their tangled roots also protect coastal areas from erosion.
The project spans more than 600 acres and involves a “holistic” approach to measuring success: BCE will be partnering with an NGO to work with local women farmers, training and employing them to collect and prepare the seeds, as well as monitor the ecosystem as the project progresses. BCE will be able to assess whether the mangroves are growing successfully in less than a year.
Mangrove forests are also some of the most carbon-rich habitats on the planet, sequestering carbon up to 100 times faster than terrestrial forests. That means they’re incredibly efficient at mitigating the impact of global warming.
The project is one step closer to BCE’s main goal: “Of course, our ultimate ambition is to stop climate change,” Fedorenko says with a smile.
