Byggesak i Oslo stoppet av hensyn til stor, gammel ask

Bilde av asken fra naboenes dokumentasjon

I disse tider med økende fortetting i gamle, etablerte villastrøk med store, gamle trær, er det viktig at vi passer på at de gamle trærne tas vare på. Ikke bare er det trist å se nyetablerte boligområder der alle trær er fjernet og man begynner på nytt med planting av små trær som trenger over 100 år for å gi tilbake den gamle sjarmen, trivselen og de økologiske verdiene. Men de moderne, masseproduserte trærne gjenvinner aldri den genetiske biodiversiteten de gamle trærne har. Disse trærne har klart seg gjennom årtier med skiftende klima, insektsinvasjoner og sykdomssmitte, og er svært verdifulle, både i dag for de unike økologiske nisjene de danner, men også når vi nå går nye utfordringer i møte når klimaet endrer seg drastisk. Da vi både genetisk mangfold og robusthet ved miljøforandringer bli svært viktig.

En fersk sak fra Oslo kommune viser at det nytter å engasjere seg, der har naboer og trevenner klart å stoppe en utbygger som ville bygge opp i rotsonen til et av byens største asketrær, med en diameter på 4,25 m 1 m over bakken, som står like friskt til tross for spredningen av askesyke. Utbyggeren hevdet at et rådgivingsselskap på naturmangfold mente de kunne bygge helt opp mot treet uten å skade det, noe rådgiverne benekter.  Du kan lese mer om treet her og sakens øvrige dokumenter her. Slike store trær, og særlig dette, som vokser på skrinn steingrunn, har en stor rotomkrets, som kan være betydelig større enn trekronen, og kan dø eller skades om denne sonen graves opp.

Inntil videre har Plan- og bygningsetaten stoppet utbygningen av hensyn til treet. Kudos til dem for det. Vi får håpe forbudet opprettholdes! Følg med og pass på.

Treets Venner arbeider for å få vern av store trær også på privat grunn i norske kommuneplaner, på samme måte som i bydel Aker i Oslo og mange andre land. For ekspempel i Berlin er trærne strengt vernet, noe innbyggerne setter stor pris på. Se også beskyttelsen i Leiden kommune, Nederland.

Luftbilde fra Berlin (fra Google Earth)

Trær og JUSS

Temamøte på Litteraturhuset Oslo om rettigheter, plikter og lover når det gjelder trær og tomtegrenser. Hvilke konflikter som kan oppstå og hvordan håndtere dette lovmessig.

Advokat Vegard Syvertsen vil informere om lover og rettigheter, og Eirik Werner, Styreleder i Treets Venner, vil belyse trærnes betydning i miljøperspektiv.

Arrangementet er gratis og det vil bli anledning til å stille spørsmål etter foredraget.

Temamøtet ble avholdt på Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, 2.etg Rom Kverneland onsdag 8. november kl 18 – 20.

Vi hadde et møte nr to om disse spørsmål 26/11-24, du kan se opptak av det her.

Du kan se opptak fra møtet her:

Innledning ved styreleder Eirik Wærner

Foredrag ved advokat Vegard Syvertsen

Spørsmål og svar

Hvor mye er et tre verdt?

Hvor mye skal man straffes for å hugge et tre ulovlig? Hvor mye er et tre verdt? 
Si din mening til NRK!

Trær er en av de vanligste kilder til nabokrangel. Men hva med utbygging og trevern? Vi ser trærnes betydning for bymiljø og økologi, men hittil har det vært lønnsomt for en utbygger å ikke ta hensyn til store gamle og derfor verdifulle trær, men heller betale et mindre gebyr og å sette opp et nytt, lite tre fra et hagesenter. 

Oslo Kommune har nettopp ilagt en utbygger et gebyr på 200.000 kr fordi han ikke har overholdt småhusplanen, som forbyr å felle trær som er mer enn 90 cm i omkrets 1 m over bakken. Furua det er snakk om var 2,5 m i omkrets og et prakteksemplar. Hvor mye skal man straffes for å hugge et tre ulovlig? Hvor mye er et tre verdt? Oslo Kommune sier det er nødvendig med et høyt gebyr for å avskrekke, fordi med de gebyr opp mot 20.000 kr som man har pleid å bruke vil det ikke avskrekke, men snarere oppmuntre til å ta motorsagen fatt fordi det sparer kostnader for utbyggere, eller kan gi naboer mer utsikt og dermed øker verdien på egen eiendom til en «akseptabel» kostnad. 

I tillegg til å vise at Oslo Kommune nå strammer grepet om de som hugger ulovlig (omlag 15 pr år) spør artikkelforfatteren om hva folk flest synes om boten — vær med å si din mening ved å følge denne lenken: nrk.no/osloogviken.

Beskjæring av store trær

Med sommer kommer diskusjonen om sol og skygge. Noen vil ha utsikt og sol, andre skygge og gleden av å se treets grener gjennom året. Å kutte noen grener kan være et godt fredstiltak og er av og til nødvendig av hensyn til bygninger eller trafikk. Her vil vi vise til et nyttig nettsted: Trepleieforum, (trepleieforum.no) for deg som er opptatt av å ta vare på trær på en god måte. 

Her finner du også en fin forklaring på hvordan du best kan beskjære grener på store, gamle trær med gode forklaringer. Tekst og skisse under er hentet fra denne PDF’en: Beskjæring av store trær.

Det viktig er at du først «grovskjærer» grenen et godt stykke vekk fra stammen slik at greinen ikke spjæres inn mot stammen. 

Vi siterer fra Trepleieforum: 
Skjær på riktig måte

Beskjæringssnittet skal gjøres akkurat utenfor greinkragen. Greinkragen inneholder vev fra stammen eller hovedgreina og må ikke skades eller fjernes. Hvis greinkragen har vokst ut på en død grein som skal fjernes, skjær akkurat utenfor kragen. Ikke skjær i kragen.

Hvis du skal fjerne en stor grein, bør vekten først reduseres. Dette gjør du ved først å skjære nedenfra omkring 30 til 45 cm fra greinroten. Gjør et nytt snitt ovenfra, rett over eller noen centimeter lenger ut på greina. Dermed fjerner du det meste av greina og sitter igjen med en 30 til 45 cm lang stump. Fjern stumpen ved å skjære inn til greinkragen. Denne teknikken reduserer faren for å rive opp barken. 

(Sitat og og skisse: Trepleieforum)

Følger du denne oppskriften får du et fint resultat, til glede for både for treet og deg. 

Her er noen gode og dårlige eksempler fra kutting av grener på gamle eiker.

Her er et dårlig eksempel på beskjæring av gren!


Tredreper-prisen 2022

Treets Venner har en gledelig pris: Årets TreVenn, og den mindre hyggelige Årets Tredreper. Disse prisene «deler vi ut» for å sette søkelyset på svært god innsats for å bevare store trær – tilsvarende er det noen dårlige eksempler som vi kan ta lærdom fra. Fra begrunnelsen for utdeling av Tredreperprisen for 2022 referer vi fra Styrets begrunnelse for å tildele prisen til styret i sameiet Nordraaks gate 4–6 i Oslo. 

Begrunnelsen for tildelingen er todelt:

  • Ødeleggende beskjæring 
  • Slett saksbehandling 

Ødeleggende beskjæring 

Fem friske lindetrær, med en antatt alder på 45 år er kappet i en høyde på 1-2 meter. Styret hevder at de ikke har felt trærne, men «beskåret» dem. Fagfolk som Treets venner har kontaktet er temmelig samstemte om at denne beskjæringen er utført på en måte som tar livet av trærne, eller så skyter de skudd og blir til et «kosteskaft». Disse trærne kommer aldri til å bli «trær» igjen. 

Treets venner har forståelser for at personer som bor nederst i en boligblokk får lite lys på balkong og i leiligheten, dersom det vokser store trær tett på blokka. Da kan det muligens hjelpe med en fortynning, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Slett saksbehandling 

Trær i et sameie står oftest på fellesareal og er sameiets felleseie. Styret har rett og plikt til å sørge for vedlikehold av vegetasjon og grøntarealer. Trær som er skadet og som kan utgjøre en umiddelbar trussel for helse og liv har også styret plikt til å ta tak i.
Felling av trær, eller kraftig beskjæring av trær, må behandles på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling/årsmøte. Da må det legges fram en innstilling som vurderer argumenter for og imot felling eller beskjæring. Avgjørelser fattes som regel med vanlig flertall, med mindre det er snakk om særlig gamle og majestetiske trær. I slike tilfeller kan det argumenteres for at det må 2/3 flertall til for å felle et tre (eierseksjonslovens § 49, der det kreves 2/3 flertall i slike saker). Naturmangfoldlovens prinsipper om utvalgte naturtyper kan også være en rettesnor. I mange tilfeller er det også reguleringsbestemmelser som sier noe om vegetasjon og trær. 

I dette tilfellet omfattes tomten av reguleringsplan S-2529 fra 1981. I § 8 står det følgende: «Ved utarbeidelse av bebyggelsesplan bør den verdifulleste del av vegetasjonen søkes bevart og innpasses i den nye bebyggelse. Dette gjelder spesielt trær langs gater og i særlig grad i området mot Kirkeveien». 

Det har ikke vært vanlig tidligere at reguleringsbestemmelsene omfatter annet enn hva som skjer ved bygging. Dette har blitt endret i Småhusplanen, fordi man så at utbyggere tok seg til rette og felte alle trær før de søkte om byggetillatelse. Derfor er alle trær over en viss størrelse «fredet» i Småhusplanens område. Men selv om bestemmelsen i § 8 gjelder for nybygging, er det åpenbart at kommunen signaliserer at noe av vegetasjonen innen planområdet er veldig verdifull2. 

«Området mot Kirkeveien» gjelder især for den aktuelle tomten. Det er meningsløst å ta vare på trær i en byggeperiode, hvis man likevel feller trærne noen år etterpå. I tillegg forelå det et årsmøtevedtak fra 2011 om at hugging av trær skal behandles av årsmøtet. Trærne har tydeligvis vært et tema gjennom en årrekke, og problemer med lysforholdene er blitt løst ved pen beskjæring hvert år. 

Sameiestyrer har et stort ansvar i å forvalte regelverk, respektere årsmøtevedtak og balansere hensynet til ulike interesser i et sameie. Vi ser dessverre stadig vekk at sameiestyrer misbruker sin makt til å foreta handlinger som i denne konkrete saken.