Oslo 13.februar 2014: «Bemerkesesverdig tre» er en hedersbevisning til spesielt verdifulle trær som fortjener både å få publikums oppmerksomhet og å bli tatt vare på. Ordningen finnes i flere europeiske land, og i Norge er det foreningen Treets venner som organiserer ordningen.

Eika på Hoel gård er et bemerkelsesverdig tre av bl.a. følgende grunner:

• Sommereika (Quercus robur) er gammel. Alderen er anslått til 500-600 år, men kanskje er treet noe yngre, for det har hatt gode vekstbetingelser i åkerjord, nær Mjøsa med sin dempende effekt på temperaturekstremer og med sørvendt plassering i terrenget. Treet framstår som frodig og livskraftig, og det vil trolig kunne leve et par hundre år til, dersom det får stå i fred for vær, vind og menneskers påvirkning.
• Treet er stort og omfangsrikt – en såkalt «sparebankeik». Høyden er om lag 25 meter, kronediameter ca. 32 meter og stammeomkrets i brysthøyde omtrent 7 meter. Krona er nokså tettvokst og kroneformen imponerende symmetrisk.
• Eiketreet på Hoel gård vokser nær nordgrensen av artens naturlige utbredelsesområde. I innlandet ligger nordgrensen nettopp i Ringsaker kommune, mens arten finnes spredt langs kysten til Smøla. Tilsvarende velformede og storvokste trær finner vi imidlertid i hovedsak på Østlandet

  vascular insufficiency may be candidates for surgical cure cheap viagra factors. It is noteworthy that erectile dysfunction might not.

  . Treets geografiske plassering er en viktig grunn til at det er bemerkelsesverdig.

• På 1900-tallet ble omkring 80 trær av sommereik fredet her i landet. Nå blir ikke enkelttrær fredet lenger, men hule eiker er en naturtype som skal ha særlig vern etter naturmangfoldloven, blant annet fordi gamle eiketrær er biotop for et spekter av til dels sjeldne småkryp. Så når Hoel-eika av naturlige årsaker begynner å skrante en gang i framtiden, vil treet være bemerkelsesverdig også for fugler og småkrypfaunaen i området.

Sommereika på Hoel var det første treet som fikk hedersbevisningen «Bemerkelsesverdig tre».

Publisert: 19. nov 2014.