De er rundt oss overalt og jobber dag og natt, hele året, for å hjelpe oss mennesker. Trær – i alle størrelser og fasonger. Du vet at de tar opp klimagassen karbondioksid fra lufta og gir oss oksygen tilbake. Du vet hva de betyr for trivsel og naturmangfold. Men vet du hvor viktige de er når ekstremværet kommer?
20. juni: Årsmøte i Treets Venner
20. juni arrangerer vi årsmøte i Treets Venner. Det blir også mulig å delta på Teams.
Sted: Multiconsult, varighet: 2 timer – fra kl 19 til 21.
Se kart og fler opplysninger her!
Ny rekord for blodbøk og kristtorn?
Blodbøk blir ofte benyttet som prydtre – enten som enkelttre eller i hekk. Blodbøka i Leikanger ble plantet i 1890 og stammer sannsynligvis fra Tyskland. Foto: Karl Husabø.
Karl Husabø forteller at blodbøka i 1970 ble målt til 25.9 meter, av en overingeniør fra Statens vegvesen.
Og treet fortsatte å vokse. 24. juni i år ble blodbøka målt til 30,8 meter og med en omkrets på fire meter.
Les mer i Lars Sandved Dalens artikkel om om svært høye trær i Sogn – på NIBIOs hjemmeside (Norsk institutt for bioøkonomi)…
ØKOKRIM om miljøkrim og rettsvern for trær
Vi måtte klype oss i armen, men dette er ikke en drøm: Økokrim ser ut til også å omfatte miljøkriminalitet, og de har lagt ut en stor side om Treets rettsvern på sine nettsider! Den er skrevet av Guro Hessner, landskapsarkitekt og arborist ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
«Trær er de lengstlevende og største av våre naturlige landskapselementer, og er i stor grad med å prege landskapet rundt oss. De har viktige romdannende, strukturerende og skalaformidlende funksjoner i omgivelsene våre.»
«Trær kan myke opp et sterilt og hardt bymiljø, gi et sted en spesiell stemning, identitet eller særegenhet, skjule uønskede elementer, fremheve andre, eller bare være et element i seg selv.» — Les mer av denne utmerkede artikkelen på okokrim.no…
(Bildet over er av Tøyenparken i Oslo, der trærne er meget godt beskyttet! Foto: Øyvind Rauset.)
Trenørden
Kristin Moldestad (44):
Jeg tror jeg kan alle trær som vokser i Norge. Det er vel litt over 700 norske busker og trær som jeg kan navnet på og som jeg kan gjenkjenne. Og hvis jeg støter på noen jeg ikke kjenner igjen umiddelbart, så vet jeg uansett hvordan jeg skal finne ut av det.
For å gjenkjenne et tre, må du se på barken, bladene, knopper og vokseform. Alm for eksempel, er veldig ru i overflata på bladene. Det kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er veldig mykt, som kinnet til en kvinne. Alm og hassel kan være veldig vanskelig å skille når de er unge. Men hassel har bittesmå kjertelhår på stilken på bladene – tynne hår med en bitteliten rød perle på tuppen. For å identifisere kirkebærtrefamilien, skal man se etter vorter på bladstilken.
Les mer i denne spennende artikkelen om trekunnskap…