Martin Mikoláš1*, Gianluca Piovesan2, Anders Ahlström3, Daniel C. Donato4, Rhiannon Gloor1, Jeňýk Hofmeister1, William S. Keeton5, Bart Muys6, Francesco M. Sabatini7, 1, Miroslav Svoboda1, To b i a s Kuemmerle81Czech University of Life Sciences Prague, Faculty of Forestry and Wood Sciences, Prague, Czech Republic. 2Department in Ecological and Biological Sciences, University of Tuscia, Viterbo, Italy. 3Dep artment of Physical Geography and Ecosystem Science, Lund University, Lund, Sweden. 4University of Washington, School of Environmental and Forest Sciences, Seattle, WA, USA. 5Rubenstein School of Environment and Natural Resources and GundInstitute of Environment, University of Vermont, Burlington, VT, USA. 6Department of Earth and Environmental Sciences, KU Leuven, Leuven, Belgium. 7Alma Mater Studiorum–University of Bologna, Bologna, Italy. 8Geography Department, Humboldt-Universität zu Berlin, Berlin, Germany.*Corr esponding author. Email: mikolasm@fld.czu.cz

In March, the European Commission suggested guidelines to map and protect old-growth forests by the end of 2029 (7). However, these guidelines are neither binding nor prescriptive. Given current widespread logging of old-growth stands, the EU is on track to fail its 2030 goals.

Pressure on Europe’s biomass-rich oldgrowth forests is high and rising. Timber prices have increased (8). Compensation would encourage forest owners to adopt strict protection, but there are insufficient resources and tools to provide financial incentives (9). Because landowners anticipate that forest protection will increase in the future, and forest monitoring is sparse, they are motivated to log as much as possible before regulation tightens.

To improve protection, the EU should immediately implement a logging moratorium on areas potentially harboring oldgrowth forests, make resources available to detect old-growth forests, require member states to include old-growth protection in their national strategies, and provide equitable financial tools to ensure their effective protection (10). Exemptions from strict conservation could be considered only for stands managed by well-documented practices that support biodiversity. Without bold and swift action, Europe risks irreparable loss to its natural heritage.

Old-growth forests harbor high and unique biodiversity, store vast amounts of carbon, are important for water and nutrient cycling, and constitute a unique element of natural heritage (1). In the European Union, old-growth forest protection is now mandated by the EU Biodiversity Strategy for 2030. However, almost 3 years after the strategy’s adoption, stakeholders and policymakers are still discussing definitions and legislative mechanisms, while old-growth forests continue to decline at alarming rates (2–4).

Many old-growth forests are logged before their identification and protection. In Sweden, for example, unprotected boreal oldgrowth forests have been cut at a rate that could lead to their disappearance within the next 50 years (2). Similarly, Romania harbors up to 738,000 ha of potential old-growth forest, but more than 90% of this area lacks strict protection (5). In Romania and elsewhere in Eastern Europe, logging continues across some of the continent’s few remaining large landscapes dominated by temperate old-growth forests (4). Even protected old-growth forests are often salvage logged after natural disturbances (6).

In March, the European Commission suggested guidelines to map and protect old-growth forests by the end of 2029 (7). However, these guidelines are neither binding nor prescriptive. Given current widespread logging of old-growth stands, the EU is on track to fail its 2030 goals.

Pressure on Europe’s biomass-rich oldgrowth forests is high and rising. Timber prices have increased (8). Compensation would encourage forest owners to adopt strict protection, but there are insufficient resources and tools to provide financial incentives (9). Because landowners anticipate that forest protection will increase in the future, and forest monitoring is sparse, they are motivated to log as much as possible before regulation tightens.

To improve protection, the EU should immediately implement a logging moratorium on areas potentially harboring oldgrowth forests, make resources available to detect old-growth forests, require member states to include old-growth protection in their national strategies, and provide equitable financial tools to ensure their effective protection (10). Exemptions from strict conservation could be considered only for stands managed by well-documented practices that support biodiversity. Without bold and swift action, Europe risks irreparable loss to its natural heritage.

REFERENCES AND NOTES 1. F. Hua et al., Science376, 839 (2022). 2. A. Ahlström, J. G. Canadell, D. B. Metcalfe, Earth. Fut.10, e2022EF003221 (2022). 3. F. M. Sabatini et al., Sci. Data8, 220 (2021). 4. “Illegal logging of Romania’s natural forests increases despite court threat—new report,” Save Paradise Forests (2022 ); https://www.saveparadiseforests.eu/en/illegal-logging-of-romanias-natural-forests-increases-despite-court-threat-new-report/. 5. C. Munteanu et al., Conserv. Biol. 36, e13820 (2022). 6. M. Żmihorski, P. Chylarecki, A. Orczewska, T. Wesołowski, Science361, 238 (2018). 7. “Commission staff working document: Commission guidelines for defining, mapping, monitoring, and strictly protecting EU primary and old-growth forests” (2023); https://ec.europa.eu/transparency/documents-register/detail?ref=SWD(2023)62&lang=en. 8. A. Dikins, “Wooden market forecast Q1/2023” (Kronus, 2023); https://www.kronus.eu/wooden-market-forecast-q1-2023/. 9. M. Sotirov, T. Schulz, G. Winkel, in How to Balance Forestry and Biodiversity Conservation—A View across Europe, F. Krumm, A. Schuck, A. Rigling, Eds. (2020), pp. 62–75. 10. N. Selva, P. Chylarecki, B. G. Jonsson, P. L. Ibisch, Science368, 1438 (2020)

Likevel, i hørevidde, er det lyden av motorsager. På eik som er en fjerdedel av sin fulle alder, skjærer de samme skogsarbeiderne arr og sliper ut hull. På trær fem minutters gange unna angriper de barken med hammere.

På en fuktig høstdag trekker de ned kronen på en med en motorisert vinsj – og splitter voldsomt treverket med en sprekk som får fugler til å fly opp fra trær rundt.

Grunnen? Major Oak kommer til å dø en dag. Og når den gjør det, vil det ikke være gamle eiker – smuldrende, splintret, døende – som erstatter den. Så i stedet, for å bevare det unike økosystemet som tilbys av den langsomme, århundrelange døden til et gammelt tre, må de gjøre unge trær gamle. De må «veteranisere» dem.

I løpet av de neste tiårene har Sherwood ingen mangel på gamle eiker – de som har passert et halvt årtusen. «Se på det treet,» sier Adrian Dutton, entomolog ved East Midlands Environmental Consultants, og peker på en eik som er like bred som han er høy – dens grener er støttet opp med avstivere, midten spist bort av råte. «Det er et forbløffende tre.»

Reg Harris gjør et kutt i et tre for å skape habitat for insekter

TIMES FOTOGRAF JAMES GLOSSOP

Det er mulig å se på det og se døden; de hengende grenene, den råtne, hule kjernen. «Hvis du klatret opp i treet og så inn, er det sannsynligvis fullt av rusk,» sier Dutton. «Sopp. Et dødt ekorn. Fugleredemateriale.» Treet er virkelig fullt av død. Han ser imidlertid livet.

I århundret tar denne eiken før den dør, vil den fungere som sitt eget naturreservat. «Det er som en honningkrukke. Du vil ha en hel gjeng med biller der.» Mellom den levende og døde barken kan flaggermus raste. Fra forfallsslammet som samler seg i hakk, dukker det opp sopp. «Du får ting som lever av tingene som bor i tingene,» sier Dutton.

«Det er et fantastisk tre. Men snart – i det minste når det gjelder tre – kan dens type dø ut. «Vi sier alltid at disse trærne er like sjeldne som afrikanske elefanter.» Grunnen til det i Storbritannia er på grunn av det som skjedde for århundrer siden.

Storbritannias eiker har et befolkningsproblem. Hvis du i dag er en veldig gammel britisk eik, så står du fortsatt fordi du allerede på 1600-tallet var for kjip til å være nyttig i skipsbygging. Hvis du er en ung eik – som vi mener mindre enn 300 år gammel – så står du fortsatt takket være en teknologisk revolusjon: jernkledde skip.

Og hvis du er gammel i mellom? Det er mer sannsynlig at du har funnet deg selv som en planke på skroget til HMS Victory, enn at du for øyeblikket nærmer deg skumringsårene dine i en engelsk skog.

Dette er ikke bare et problem for trærne. Det er et problem for dyrene de støtter. «Når disse dør ut, vil de neste ikke være klare,» sier Chloe Ryder, forvaltningssjef for Sherwoodskogen, «Og da er det en reell sjanse for utryddelse.»

Det er biller som er spesialiserte til ikke bare å leve kun på døende trær, men bare på veldig spesifikke biter av døende trær. Som røykerne rundt undersjøiske ventiler, trives hele økosystemer og overlever i hundrevis av år – før de må migrere til neste sted.

Ryder liker spesielt godt de fuktige hulene, der vann samler seg. «Jeg kaller det natursuppe. Små boller med mush. Å gjenskape disse er veldig viktig.»

Biller samlet fra Sherwoodskogen. De trenger død ved for å leve og har dratt nytte av veteraniseringsprosessen. TIMES FOTOGRAF JAMES GLOSSOP

Mangfoldet av skapninger hjulpet av gamle trær er slik at veteranisering tiltrekker seg støtte fra veldedige organisasjoner som spenner fra Bug Life til Bat Conservation Trust.

Dette er grunnen til at rundt om i Europa, i land som alle har sin arv innen skipsbygging, henvender økologer seg til «veteranisering», og til folk som Reg Harris, direktør for arborikultur ved Urban Forestry – og entreprenøren som har ansvaret for å banke opp trær.

Arborister ved Sherwoodskogen jobber med motorsager, vinsjer og andre verktøy for å etterligne den typen naturskader som ville bli påført trær av stormer og naturlig aldring TIMES FOTOGRAF JAMES GLOSSOP

Harris er stolt av å etterligne naturen – noen ganger etterligner han en isstorm – og trekker toppene av trær med en splintrende brak. Noen ganger etterligner han lyn, motorsager et arr i lengden på treet fra tuppen til bunnen. Noen ganger akselererer han råtneprosessen, og flår store flekker i siden.

Men hans favoritt? «Jeg elsker å slå dem.» Noen ganger blir han bedt om å etterligne hovene til store planteetere – angripe bunnen av trærne med en slegge.

Hans arboriske ofre er valgt fordi de uansett ville bli felt eller beskåret. En gang ville de eldste eikene ha stått på sletteland, der ingen andre trær stjal skyggen. I dag, uten mammuter og urokser for å opprettholde et slikt økosystem, skaper de det kunstig – og fjerner trekronene rundt de eldste trærne.

For nå, sier Ryder, har de ikke noe annet valg enn å gjøre alt de kan «for å bygge bro over gapet mellom tidene». Det er derfor Major Oak er på livsstøtte. Holdt sammen med lapper og stropper, stag og støtter skulle den vært død.

Dette en gang store treet eksisterer bare fordi det er nødvendig. Det trengs for turisme, det trengs også for økologi. Rundt den blir andre trær klargjort – med overraskende vold – for å ta på seg dens rolle, og sørge for billene.

En dag snart, kanskje, kan Major Oak endelig få lov til å dø med verdighet.