Rask respons på forskeroppropet om naturskog: Etablering av kart over naturskog

Miljødepartementet har reagert uvanlig raskt på forskeroppropet, og har bedt Miljø- og Landbruksdirektoratene å etablere et foreløpig kart innen utgangen av året. Dette kartet skal videre bearbeides for å få den nødvendige kvaliteten.

Arbeidet ble nylig presentert på et nettmøte, som du kan se opptak av her. Presentasjonene er også lagt ut.

Bildet: Kystfuruskog i Hjortlandsdalen ved Bergen Foto Ola Myklebost

Kartlegging og verdsetting av bytrærs betydning for økosystemtjenester

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har publisert en omfattende rapport om trærnes økosystemfunskjoner.

Kartlegging og økonomisk verdsetting av bytrær kan brukes til generell bevisstgjøring, økosystemegnskap for urbane områder, kobling mot helsestrategier, planlegging av naturbaserte løsninger, klimatilpasning, og beplantningsstrategier, grunnlag for arealplaner med vernebestemmelser, tidligfase stedsanalyser, vurdering av byggetillatelse, forskrift om erstatningskrav og vurdering av fysiske og økonomiske kompensasjonstilak for grønnstruktur.

Rapporten presenterer kart over bytrær i Bærum, Bodø, Kristiansand og Oslo kommuner.

Rapporten oppsummerer resultater fra kartlegging basert på data fra flybåren laserdata, beregning av fysiske økosystemtjenester ved hjelp av i-Tree-Eco modellen, og økonomisk beregning av deres verdi i byggesonene i hver kommune. Det er lagt vekt på å bruke eksisterende data, og demonstrere metoder som kommunene selv kan bruke for kartlegging, bakkeregistering og verdsetting av trær. Rapporten tester nye metode som lar kommuner beregne økosystemtjenester og økonomiske verdier basert på kartlegging av individuelle trekroner og kobling til kommunenes eksisterende bytreregistre.

Les gjerne en relevant kommentar fra Klassekampen

Naturressurslunsj: Hvilket rettsvern har trær?

Møte på Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

Innleiing ved Eirik Rudi Wærner, miljørådgiver ved Multiconsult og styreleder i foreningen Treets venner 

Tid og sted: 25. okt. 2024 12:00 – 13:00, Lødrups kjeller, Domus Media vestfløy

Naturressurslunsjen er ope for alle interesserte.

Fredagslunsjane vert haldne i Lødrups kjellar, Domus Media vestfløy. Ver venleg å nytta inngangen på slottparksida. Lødrups kjeller finn du då til høgre når du kjem inn i korridoren ved Aulakjellaren. 

Møtet strømmes på zoom

Meld deg gjerne på vår e-postliste og få varsling om kommande arrangement.

Alle kommande arrangement

Treets Dag 2024

Treets dag 22. september ble en veldig fin og hyggelig dag.

Mange bra aktiviteter og innslag. Vår styreleder, Eirik Wærner holdt 2 foredrag, om «Trærs betydning og verdi» og » Og «vern av trær, bl.a. i borettslag og sameier».

Vi hadde mange hyggelige personer innom vår stand og meningsfulle og givende samtaler om mange aspekter ved trær. Eirik Rudi Werner (tv) og Vera Johannesen bemanner båsen vår.

Dette er en dag hvor vi feirer byens trær, med mange ulike aktiviteter for store og små. Liker du trær, og vil lære mer? Har du spørsmål om valg av trær, stell av trær, eller planting? På Treets dag får du møte noen av landets fremste eksperter på trær, og ungdom og fagfolk som jobber med trær i Oslo.

Iladalen park ble anlagt på 1940-tallet og det ble i treplantingen lagt vekt på nordiske treslag. Besøkende i parken i dag kan derfor glede seg over flotte bjørk, lønn og gran, som har kunne vokse seg store og sterke takket være Iladalens romslighet og gode lysforhold. Visste du forresten at området der parken i dag ligger ble brukt til matdyrking under andre verdenskrig? Eller at området i 1860-årene inneholdt flere isdammer for produksjon og salg av isblokker?

Arrangementet varte fra kl. 12–16, og var gratis for alle.

Treets dag arrangeres av Oslotrær i samarbeid med Treets Venner. 

Oppdatering etter Motorsagsmassakren i Sarpsborg

Eirik Rudi Wærner og Sissel Rogne, Treets Venner.

Leserbrev til Sarpsborgs Arbeiderblad, publisert der 8/4-24. Bildet viser Sarpsborg kommunes satsing på vedlikeholdsfritt miljø, men kunstgress i rabbatene (Foto fra lokalt medlem)

Oppdatering: Treets Venner har sammen med Fortidsminneforeningen hatt drøftingsmøte med Sarpsborg kommune, og på oppfordring har vi kommet med vedlagte konklusjoner og tilrådinger.

Foreningen Treets Venner får bekymringsmeldinger fra medlemmer i Sarpsborg om at kommunen har planlagt en omfattende og langvarig motorsagsmassakre; over 10 år vil de sage ned 400 flotte, nesten 100 år gamle trær. Byens flotte trerekker som gir byen særpreg og hyggelig atmosfære står for fall etter en mildt sagt underlig saksbehandling som det er vanskelig å få innsyn i og begrunnelse for. Det får store estetiske, miljømessige, økologiske, men også økonomiske konsekvenser for Sarpsborgs innbyggere. 

Leserbrev til Sarpsborgs Arbeiderblad, publisert der 8/4-24. Bildet viser Sarpsborg kommunes satsing på vedlikeholdsfritt miljø, men kunstgress i rabbatene (Foto fra lokalt medlem)
Foreningen Treets Venner får bekymringsmeldinger fra medlemmer i Sarpsborg om at kommunen har planlagt en omfattende og langvarig motorsagsmassakre; over 10 år vil de sage ned 400 flotte, nesten 100 år gamle trær. Byens flotte trerekker som gir byen særpreg og hyggelig atmosfære står for fall etter en mildt sagt underlig saksbehandling som det er vanskelig å få innsyn i og begrunnelse for. Det får store estetiske, miljømessige, økologiske, men også økonomiske konsekvenser for Sarpsborgs innbyggere.  Trykk på ► over for å lese mer.

Slett saksbehandling. Treets Venner har klaget over tre-behandlingen i Hans Nielsen Hauges gate og bedt om innsyn i saksdokumentene, men har verken fått bekreftelse på mottatt epost til postmottak, ordfører, eller at saksbehandler ringer tilbake på henvendelse. Først fikk vi høre fra ordførerens kontor at han skulle sjekke opp saken straks, og vi øynet et håp om at fellingen ville bli utsatt for at dette skulle skje. Uten at vi har fått noe svar ble hele alléen i Hans Nielsen Hauges gate borte. 

Sarpsborg Kommune har en «Tiltaksplan for trerekker i Sarpsborg kommune». Vi ser at kommunen har gjort en trefaglig vurdering av trærne i to av femten gater, Storgata og Grotterødgata, som viser at det er en del skader enkelttrær på grunn av dårlig beskjæring og enkelte påkjørsler. På dette grunnlaget besluttet de å hugge hele rekka i Hans Nielsen Hauges gate, som altså ikke var trefaglig vurdert! Man hevder at trærne var i ferd med å dø, at de råtnet fra toppen og dermed kunne skade folk. Bildene i Sarpsborgs Arbeiderblads artikkel og dokumentasjon vi har fått fra lokale medlemmer viser at dette er flotte og frise trær. De viser en flott trerekke før massakren og etterpå helt friske kuttflater ved røttene og nye skudd på grenene i toppene. Bladløse grener i toppen er tørkestress og en helt vanlig forsvarsmekanisme hos sunne trær, og er en av måtene et stort og gammelt tre nettopp kan takle tørkesomre som vi får flere av. Hvis det er intens salting som er en utfordring, så må det gå an å skåne trærne bedre, samt å vanne rikelig når vinteren er over.

Interessant nok viser man i tiltaksplanen en figur som de sier viser økonomisk verdi av trær gjennom livsløpet, med kildeanvisning til Stavanger kommunes utmerkede forvaltningsplan for bytrær. Men figuren viser faktisk samfunnsmessig verdi, og i tiltaksplanen forbigår man i taushet både at verdien ennå ville øke lenge for disse trærne. Planen viser også en kurve for økologisk verdi der det fremheves at verdien er størst når treet er fullt utvokst og faktisk varer lenge etter at det er dødt. Men når Sarpsborg kommune kun har søkelys på økonomi er det påfallende at man også overser at selv om det har noen kostnader å vedlikeholde trær, koster det mer å skifte dem ut. I hht Stavangers oppsummering ca 100 000 kr i dagens kroneverdi per gatetre. Å bytte ut 200 trær med «mer klimatilpassede og egnede trær» må altså antas å koste 20 millioner. Da bør mann vel ha en godt dokumentert plan for hva som er nødvendig av utskifting, og hva man skal plante isteden? 

Det vi også ser også i kommunens egen rapport, er at trerekkene bærer preg av manglende eller dårlig stell. Nå virker det som man tror at plantes søyletrær, så slipper man problemer. Det er visst også problemer med pinner i feiemaskinene, så det er kanskje slik at man ønsker seg en by som kan spyles og feies maskinelt, og helst uten blad og rusk? Nettopp dette såkalte «praktiske aspektet» er vi redd for siden søyletrær trenger også pleie og er ikke veldig robuste. Hva med plasttrær? Vi hører at i andre gater i Sarpsborg har man dekket trerabattene med kunstgress! 

Sarpsborg by og innbyggere skal være med på å oppfylle Norges klima- og naturmangfolds-avtaler. I tillegg må man faktisk forholde seg til de tiltaksplanene og fagrapportene Sarpsborgs innbyggere betaler for å få utarbeidet. Her blir det anbefalt å gjøre noe med den dårlig trefaglig forvaltning av trærne i byen, særlig med uvettig grenkutting som ikke ser ut til å ha fulgt de kjente prinsippene for ivaretagelse av vekstmansjetten rundt grenfestet. Å unngå at saltingen treffer rabattene rundt trærne og beskyttet dem mot påkjørsler er selvsagt også gunstig, slik det står anbefalt i rapporten. Rapporten vurderer over hode ikke tiltak som å gå over til annen salting en vanlig veisalt – det er bevist at det finnes veisalt som ikke skader trær, men dette er selvsagt noe dyrere.

Det som synes totalt ignorert at at de gamle trærne har ikke bare isolert sett en økologisk egenverdi som bolig for fugler og dyr og store mengder andre organismer som det vil ta mange tiår å reetablere, men de har vokst opp med endringene i byen og er et viktig element for å håndtere store nedbørsmengder og er avkjølende i asfaltjungel under hetebølger ved at de faktisk påvirker klimaet lokalt. Her er trerekkene i seg selv ekstra verdifulle fordi de danner økologiske korridorer og dessuten bidrar til å gjøre enkelttrærne mer robuste. Nyplantede trær vil ha stor problemer med oppvekst i rabatten etter trekuttingen. Å ta ned alle disse flotte trærne på et så svakt grunnlag må være et utslag av dårlig saksbehandling, forvaltning og trepleie-kunnskap og burde være en vekker for Sarpsborgs innbyggere. En erstatning av direkte ødelagte trærne vil være fornuftig, men kun dem. Sarpsborg kommune må se verdiene i sine fine trerekker og ta bedre vare på dem!  Dette vil være både god økonomi, klimastrategi og økologi å ta vare på og pleie de 400 100år gamle trærne i byen. Samtidig opprettholdes trivsel og bomiljø for folk i Sarpsborg.