Trevennen-prisen 2017 til Per Anker Pedersen

Trevennen-prisen 2017 gikk til Per Anker Pedersen for hans undervisning og forskning på trær, inkludert hans arbeid med Treforsøksparken ved NMBU.

Juryens skriver i sin begrunnelse:
”Trevennen 2017” tildeles en person som gjennom en årrekke har vært en av  Norges fremste kapasiteter innen undervisning om og forskning på trær.  Vedkommendes kunnskap og interesse stopper for øvrig ikke med trær, men favner hele det grøntfaglige området. Les mer…

Bildet: Vidar Lundetræ i styret til Treets Venner (til v.) overrakte plaketten til Per Anker Pedersen under Treets Venners årsmøte 2. mars 2017.

Hordalands asketrær forsvinner

Om du ser et asketre med grønne, frodige blader: Ta godt vare på det. Ditt bidrag kan være viktig for asketrærnes kamp for tilværelsen på Vestlandet.

Siden 2008 har en betydelig andel norske asketrær fått døde greiner uten blader. Årsaken er askeskuddsyke, en sopp ved navn askeskuddbeger.
Les mer i Bergens Tidende…

Bildet: Aspegren tett innpå: Fra prof. Dr. Otto Wilhelm Thomés Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz, 1885.

Blodbøk

Blodbøk

Truet blodbøk på Indre Årø gård nominert til Bemerkelsesverdig tre

Oslo, 18. nov 2014: «Bemerkesesverdig tre» er en hedersbevisning til spesielt verdifulle trær som fortjener både å få publikums oppmerksomhet og å bli tatt vare på. Ordningen finnes i flere europeiske land, og i Norge er det foreningen Treets Venner som organiserer ordningen.
Blodbøka på Indre Årø gård er nominert til Bemerkelsesverdig tre av bl.a. følgende grunner:

  • Treet, en blodbøk (Fagus sylvatica ‘Atropunicea’), er et landemerke i området. Alle flyreisende har sikkert lagt merke til dette mektige tuntreet som er nærmeste nabo til Molde Lufthavn.
  • Treet er akutt truet av Avinor, som vil felle det snarest mulig. Årsaken til dette er en påstand fra Avinor om at treet samler mye småfugl som kan være en fare for flytrafikken.
  • Treet har en kjent historie, ved at en av forfedrene til dagens eier av Indre Årø plantet treet ca 1780. Treet er altså ca 235 år gammelt, er friskt og uten plett og lyte. Treet kan leve i mange generasjoner ennå, dersom det får stå i fred for vær, vind og menneskers påvirkning.
  • Treet er stort og omfangsrikt. Det sies at dette er den største og flotteste blodbøka i fylket. Høyden er om lag 18-20 meter, kronediameter ca. 25 meter og stammeomkrets målt midt mellom nedre grein og bakken er 5,3 meter. Krona er nokså tettvokst og kroneformen imponerende symmetrisk.

Hoel-eika

Hoel-eika

Oslo 13.februar 2014: «Bemerkesesverdig tre» er en hedersbevisning til spesielt verdifulle trær som fortjener både å få publikums oppmerksomhet og å bli tatt vare på. Ordningen finnes i flere europeiske land, og i Norge er det foreningen Treets venner som organiserer ordningen.

Eika på Hoel gård er et bemerkelsesverdig tre av bl.a. følgende grunner:

  • Sommereika (Quercus robur) er gammel. Alderen er anslått til 500-600 år, men kanskje er treet noe yngre, for det har hatt gode vekstbetingelser i åkerjord, nær Mjøsa med sin dempende effekt på temperaturekstremer og med sørvendt plassering i terrenget. Treet framstår som frodig og livskraftig, og det vil trolig kunne leve et par hundre år til, dersom det får stå i fred for vær, vind og menneskers påvirkning.
  • Treet er stort og omfangsrikt – en såkalt «sparebankeik». Høyden er om lag 25 meter, kronediameter ca. 32 meter og stammeomkrets i brysthøyde omtrent 7 meter. Krona er nokså tettvokst og kroneformen imponerende symmetrisk.
  • Eiketreet på Hoel gård vokser nær nordgrensen av artens naturlige utbredelsesområde. I innlandet ligger nordgrensen nettopp i Ringsaker kommune, mens arten finnes spredt langs kysten til Smøla. Tilsvarende velformede og storvokste trær finner vi imidlertid i hovedsak på Østlandet. Treets geografiske plassering er en viktig grunn til at det er bemerkelsesverdig.
  • På 1900-tallet ble omkring 80 trær av sommereik fredet her i landet. Nå blir ikke enkelttrær fredet lenger, men hule eiker er en naturtype som skal ha særlig vern etter naturmangfoldloven, blant annet fordi gamle eiketrær er biotop for et spekter av til dels sjeldne småkryp. Så når Hoel-eika av naturlige årsaker begynner å skrante en gang i framtiden, vil treet være bemerkelsesverdig også for fugler og småkrypfaunaen i området.

Sommereika på Hoel var det første treet som fikk hedersbevisningen «Bemerkelsesverdig tre».