Les kronikken fra Treets Venner i Vårt Oslo
Triste nyheter, Stordalen ignorerer protestene og omdømmetapet, og sager ned det verneverdige treet.
Interessant nok, Stordalen og Strawberry har nå brukt 248 000 kr på advokater mm for å unngå å spare treet, men hadde altså ikke midler nok til å ivareta det mens muren ble restaurert. Og nå har de bedt Stasforvalteren om refusjon av utgiftene til tross for at de selv har hatt så upresis og variabel argumentasjon for behovet for felling. Bedre at vi andre (som vanlig) betaler dette via skatten?
Naturvern er vanskelig her til lands. Vi lager fine bestemmelser, men når det koster litt å overholde dem blir de satt til side. Motorvei gjennom Lågendeltaet, bunntråling i marine verneområder, erstatning av gammelskog med granåkre og hugging av store gamle trær i urbane strøk.
Nå har Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo nettopp godkjent at Stordalens Strawberry hugger et stort, staselig og rødlistet almetre ved hovedkvarteret på Frogner, til tross for vern gjennom både reguleringsplan og naturmangfoldsloven. Dispensasjonen begrunnes med at det blir dyrt å sikre treet mens man reparerer muren den står ved. Les kronikken fra Treets Venner i Vårt Oslo.
Trykk på ▶︎ (øverst) for å lese hele artilkkelen
Hadde dette vært et privathus hadde det kanskje blitt for dyrt kombinert med kostnadene med en ny mur, men for et stort konsern som Strawberry med så store miljøambisjoner, blir dette komisk. På Strawberrys nettside skriver de at «Vi har en tradisjon og en kultur for å gjøre mer enn det som forventes av oss – for våre gjester, medarbeidere, samfunnet og miljøet. Vi kaller det arbeidet for WeCare.», og «Å redusere miljøpåvirkningen er en av våre absolutt viktigste oppgaver». Hva det betyr i praksis, utover å ikke vaske håndklærne hver dag, sier de ikke mye om, men de har altså ikke råd til å ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag som forvaltningen av dette treet er.
På grunn av almesyken er almen nå rødlistet, og i tillegg til at store trær har en egen økologisk verdi som biotop for mange sjeldne arter, er de i denne bydelen eksplisitt vernet i reguleringsplanen, og alle store almer som har motstått denne syken har unike genetiske egenskaper som er svært viktige å ta vare på. Når man gir inntrykk av at skaden kan kompenseres ved å plante nye trær, har man ignorert disse helt avgjørende momentene. Biomangfold ivaretas ikke ved hugge ned store og gamle trær for så å plante ut små masseproduserte treslag, men ved å sikre det store genetiske mangfoldet fra naturens mangfoldige utvikling. Noe av det viktigste i urbane strøk er nettopp de store gamle trærne, med sopp, insekter og fugler. De har stått i mer enn 100 år med ulike miljøvilkår og har vist seg vellykkede og robuste. Med de kommende klimaendringene er dette svært viktige egenskaper.
Som Treets Venner og arborist Løvold fra Naturhistorisk museum påpeker er det helt gjennomførbart å bardunere opp treet mens man fjerner muren og setter opp en ny. Noen røtter vil selvsagt skades når man skal ha på plass ny forskaling, men dette er en ukomplisert oppgave for en kompetent entreprenør, og treet vil nok tåle det.
Les protestbrevene fra Treets Venner og Naturvernforbundet
