Store gamle trær er blant de største organismer på jorden. De er hjørnesteiner i skog, skog, savanner, jordbrukslandskap og urbane områder, spiller unike økologiske roller som ikke kan dekkes av yngre, mindre trær. Imidlertid har antall store gamle trær sunket raskt i mange deler av verden, med alvorlige implikasjoner for økosystemintegritet og biologisk mangfold.
Store trær lagrer ekstra mye karbon under bakken, og har stor og unik økologisk verdi i ti- eller hundrevis av år etter at de er døde. I landbruks- og urbane strøk er de viktige reservoarer for biomangfold og økologiske korridorer.
Norge opplever økende urbanisering og mer ekstremvær, noe som krever smartere tilnærminger til byutvikling. Blågrønn faktor (BGF) er et viktig verktøy for å sikre robuste og bærekraftige uteområder, der vegetasjon og vann inngår i planleggingen for å håndtere klimautfordringer, skriver Hanne Wells, direktør bygg, anlegg og kontrakter i Standard Norge.
Forskere har nå analysert arvestoffet i et omfattende skogholt som egentlig er ett ospetre med knoppskytning, og dette treet, «Pando» (=jeg sprer meg på latin), har bortimot 50 000 klonede stammer med et felles rotsystem som dekker 400 mål i Utah (USA). Treet er triploid, dvs. har tre kopier av alle kromosomer, og kan derfor ikke formere seg kjønnslig ved å blande et sett kromosomer med et sett fra et annet tre, og formerer seg ved knoppskytning fra rotskudd.
Ved å analysere arvestoffet fra mange ulike trær kunne man se på mutasjoner som skjer over tid, og rekonstruere forløpet til knoppskytingen og hvor lang tid den har tatt. Det viser seg da at treet er et sted mellom 16 000 og 80 000 år gammelt!
Standard Norge har utarbeidet en standard for verdivurdering av trær som kan brukes ved både lovlig og ulovlig felling av trær. Treets venner har bidratt i arbeidet, men har ikke fått fullt gjennomslag, bla. ved at man lar trærnes verdi gå mot null når de blir gamle. Det er jo godt dokumentert at gamle trær har svært stor økologisk verdi selv etter at de er døde, fordi de da har stor og unik biodiversitet. Likevel er standarden et stort fremskritt særlig fordi den vektlegger det tapte treets verdi fremfor dagens rettspraksis som bruker verdien av hva som kan kjøpes i hagesenteret. Det viktige blir nå å få endret rettspraksis og å forberede innspill til revisjon om fem år.
Miljødepartementet har reagert uvanlig raskt på forskeroppropet, og har bedt Miljø- og Landbruksdirektoratene å etablere et foreløpig kart innen utgangen av året. Dette kartet skal videre bearbeides for å få den nødvendige kvaliteten.
