Bildet over: Alm fra Mogstad i Surnadal. Styvede trær er i dag blant de eldste gjenlevende løvtrærne i mange områder i Norge. De utgjør derfor et viktig habitat for mange arter av lav, sopp og mose. Foto: Björn Nordén, NINA.
Styving er innhøsting av grener og løv til bruk som dyrefôr. Helt frem til andre verdenskrig utgjorde styving et viktig tilskudd til fôret på gårder både i Norge og i resten av Europa.
Gamle styvede trær er ofte vert til et rikt mangfold av lav, sopp og moser. På grunn av denne koblingen kan landeiere i både Norge og Sverige søke om midler for å fortsette med styving som et ledd i bevaringen av biologisk mangfold, selv om det ikke lenger er behov for ekstra dyrefôr.
Ask og alm på Vestlandet
Men er det verdt kostnaden? Ifølge en studie i regi av Björn Nordén, forsker ved NINA, er det spesielt viktig å bevare gamle ask- og almetrær på Vestlandet med tanke på truede arter av lav, sopp- og mose. Han har sammenlignet styvede og ikke-styvede trær.
– Når de gamle styvede trærne til slutt dør, må vi ta stilling til om det fortsatt skal gis tilskudd til styving av unge trær for å erstatte de gamle. Hvis koblingen til arter av lav, sopp og mose først og fremst er forårsaket av trærnes høye alder bør vi heller prioritere vern av gamle ikke-styvede trær, sier Björn Nordén.
• > Les videre på NINA, Norsk institutt for naturforskning…
Her kan du lese hele artikkelen (engelsk)…
Publ: 11. mars 2018.
