Kategoriarkiv: Viten om trær

Nyhet, Viten om trær

Oslo kommune har lansert bytrestrategi

Bymiljøetaten i Oslo har nylig gitt ut en «Bytrestrategi» som «skal sikre at Bymiljøetatens trær bevares, plantes og forvaltes for fremtiden». Dette er et flott dokument med mange gode målsetninger, og siden det oppgis versjon 1.0, så vil den nok kontinuerlig forbedres. Les den selv fra lenken over.

Treets venner setter særlig åris på at mål nr 1 er å bevare, særlig store, gamle trær! Dette er også vårt viktigste mål, for hvis disse hugges ned er de tapt for alltid, med sine uvurderlige genetiske, økologiske og miljømessige verdi. Mål nr 2, «Sette av plass og plante nye trær», er også viktig, men er en dårlig erstatning for de store gamle som stadig forsvinner, også i kommunens regi.

Strategien peker selv på interne utfordringer, vi har jo sett at fine strategier mister sin verdi når de ikke gjennomsyrer organisasjonen og dårlig intern kommunikasjon fører til at nettopp store gamle trær felles av en etat, noe som sammen med vegvesenets strenge krav til struktur og dimensjonering av gang- og sykkelveier, har ført til tragisk desimering av mange av byens flotte allétrær. Det er nødvendig å ha mer enn ett fokus og enten finne andre løsninger for fremføring eller fleksibel dimensjonering der sykler og fotgjengere kan dele mindre plass for at trærne skal få stå.

En interessant tilnærming er at man vil vurdere trærnes verdi ut fra den nye (førsteutgaven) av Norsk standard for verdivurdering av trær. Det er uklart hvor eventuelt verdien av trærne skal fremkomme i kostnadsvurderinger, og hvorvidt tilsvarende beløp da overføres til nye treprosjekter? Treets venner har påpekt at standarden undervurderer verdien av gamle og døende trær, som er av stor verdi for klima, biomangfold og økologi.

US residential street

Bymiljøetaten ønsker flere trær langs gatene, ja, takk, det vil vi også! De fleste vil nok gjerne leve i en gate som den over. Men i de fleste vestlige land har man også strenge regler for private trær, noe vi virkelig savner her til lands (dette ble omtalt i forrige nummer av Trevennen, som dere finner i venstremenyen).

Selv om det påpekes verdien av store trær for klima og miljø, er det hindring av erosjon og rask avrenning av regnvann, skygge, binding av karbon og svevestøv som påpekes. Men store trær har også unik påvirkning av mikroklimaet ved at de fordamper hundrevis av liter vann som tar varme fra luften rundt.

Men, uansett, stor honnør til Bymiljøetaten, gratulerer med versjon 1.0.

medlem, Nyhet, Viten om trær

Håvard Åsli og Fossagrim er tildelt prisen som Årets Trevenn 2025

Foreningen Treets venner har delt ut prisen “Årets Trevenn”  til Håvard Åsli og firmaet Fossagrim, for deres originale og nyskapende strategi for vern av naturskog ved salg av skogkreditter.
I tider der naturskogen er sterkt truet, kommuner og myndigheter lar skogeierne hugge det de vil, og regjeringen har stoppet bidragene til frivillig skogvern, er det heldigvis noen lyspunkter, sier styreleder I Treets venner, Eirik Wærner. 

Treets venner har delt ut prisen “Årets Trevenn”  til Håvard Åsli og firmaet Fossagrim, for deres originale og nyskapende strategi for vern av naturskog ved salg av skogkreditter.
I tider der naturskogen er sterkt truet, kommuner og myndigheter lar skogeierne hugge det de vil, og regjeringen har stoppet bidragene til frivillig skogvern, er det heldigvis noen lyspunkter, sier styreleder I Treets venner, Eirik Wærner. 

-Et lyspunkt vi trevenner virkelig har merket oss er firmaet Fossagrim, startet av oljeingeniøren Håvard Åsli. Han ble nominert til prisen som Årets Trevenn for sin kreative og originale strategi for å beskytte den svært viktige naturskogen. Naturskog er ikke tidligere flatehugget, og har derfor stor biodiversitet og økologisk verdi som man ikke finner i de moderne produksjonsskogene, der det ikke er andre treslag og alle trærne er fra samme kilde og like store. Fossagrim velger ut verdifulle skoger som man planlegger å hugge, og “leier” skogen i 30 år til salg av skogkreditter til bedrifter, som får eierskap til klima- og naturgevinsten ved bevaringen. Selv om denne ordningen ikke gir varig vern, må vi kunne håpe at forståelsen for verdien av slike skoger har bedret seg på de 30 årene de blir vernet, sier Wærner.
Håvard Åsli kvitterer: – Tusen takk for denne anerkjennelsen! Prisen gir oss både inspirasjon og drivkraft til å bevare mer av vår verdifulle naturskog – og til å jobbe videre med å gjøre skogbevaring til en stadig enklere, tryggere og mer verdifull investering for bedrifter. Vi tror på en fremtid der næringslivet spiller på lag med naturen, og denne prisen viser at vi er på vei dit, sier en glad Åsli.

møter, Nyhet, Viten om trær

Nettmøte om almesjuke: Ny spreiing – og kva du bør vite

Almesjuka er ein av dei verste sjukdommane som har ramma tre i Noreg. No spreier den seg på Vestlandet. Statsforvaltaren i Vestland inviterer til eit digitalt informasjonsmøte den 27. mai om almesjuka og spreiing av sjukdommen, der seniorforskar Isabella Børja frå NIBIO orienterer og svarar på spørsmål. (Biletet er frå Arnafjorden, der ein kan sjå daude tre i lia mot fjorden. Foto: Halvor Røssum.) <Les mer>

I dette webinaret vil Isabella Børja frå NIBIO orientere om den aukande spreiinga av almesjuke i Noreg, og korleis almesjuka har spreidd seg i Sogn etter at den fyrst vart oppdaga i 2023.

Vi vil lære meir om korleis almesjuka spreier seg, og kva konsekvensar den har for almetrea. Vi skal også sjå nærare på typiske symptom, slik at du kan kjenne att teikn på infeksjon tidleg, og diskutere kva tiltak som kan hjelpe i kampen mot sjukdommen. Mot slutten av webinaret opnar vi opp for spørsmål.  

Alm er sterkt truga på den norske raudlista

I 2023 vart almesjuke påvist på eit tre i Sogn, og i 2024 har NIBIO gjennomført ei mindre kartlegging som viser at almesjuke har starta å breie seg noko ut langs Sognefjorden.

Almesjuke er tidlegare påvist i Oslo og langs Oslofjorden, og vart oppdaga første gong i Noreg 1963. Sjukdommen kan føra til at tre av alm kan forsvinne frå område der den er påvist. Almesjuka er primærårsaka til at alm er raudlista som sterkt truga (EN) i Noreg, i Sverige er alma kategorisert som kritisk truga (CR). Dette er ein alvorleg sjukdom som truleg vil spreie seg ytterlegare med varmare klima. Tiltak kan likevel bli sett i verk for å avgrense skade.

to almer ved sidan av kvarandre der den eine har bladverk og den andre har gule/brune blader
Ein frisk alm til venstre og ein sjuk alm til høgre. NIBIO ønskjer observasjonar av alm som syner teikn på almesjuke. Dei første teikna er gule blad som etter kvart blir brune og krøllete, særleg i trekrona. Ein vil sjå ei misfarging i ledningsvevet på infiserte tre om ein sagar av ein kvist. Symptoma utvikler seg ganske raskt fordi soppen førar til at vatntransporten i treet blir hindra, noko som fører til at treet til slutt dør. Foto: Maria Knagenhjelm/Isabella Børja.

Sjå etter symptom som gule og brune bladar eller døde tre

Sjukdommen skuldast ein sopp og spreier seg hovudsakleg ved hjelp av ein bille som heiter almesplintborarar. Billa gnagar seg gjennom barken og overfører soppen til friske tre. Symptoma viser seg ofte som gule og brune blad som visnar, og til slutt døyr treet. Vi kan forvente ein nedgang i almebestanden dei kommande åra, og i enkelte land er alma nær utrydda (les meir om alm i høgrefana). 

Velkomen til informasjonsmøte den 27. mai

Isabella Børja frå NIBIO vil informere om almesjuka, og vil ta for seg bakgrunn, spreiingshistorikk, vertskap for sjukdommen, påverknad på alm og tiltak for å hindra vidare spreiing. Ho vil også gjerne ha tips om det blir observert nye stader med almesjuke. 

Hald av datoen den 27. mai 2025 frå kl. 10:00 til kl. 11:00. Det er sett av god tid til spørsmål.

Trykk på denne lenkja for å kome direkte inn i webinaret. 

Webinaret vil bli tatt opp og publisert i etterkant. Opptaket vil liggje ute i 14 dagar. 

Velkomen! 

medlem, Nyhet, Viten om trær

Viktig med lokalt engasjement

Treets Venner er en mikroskopisk organisasjon uten ansatte som kan behandle aktuelle saker, men vi i styret prøver å ta engasjere oss i noen av saken vi får melding om. Men dere medlemmer er avgjørende viktig for å passe på trærne i deres kommune og fylke. Ofte får vi beskjed om tvilsomme saker etter at merknadsfristene har gått ut eller trærne ligger nede. Det er mange organisasjoner med engasjement som overlapper med vårt, og her vil vi fremheve Forum for natur og friluftsliv og Sabima De har laget nyttige redskaper for at dere kan passe på deres egne kommuner, hhv. Høringsradaren og Naturkampen. <les mer>

Høringsradaren gir en oversikt over saker på høring i alle landets kommuner og fylker, og du kan abonnere på saker basert på hjemsted. Det gjør at du kan gripe inn når du ser saker som rammer trær og natur i ditt hjemmeområde. Da kan du ta en tur og registrere verneverdige trær og naturtyper i Artsdatabasen, og så sende in merknader om at disse må tas vare på i planene. I Naturkampen kan du se hvordan din kommune ivaretar naturen i sine planer og vedtak, og søke å påvirke dette politisk og ved valg.

Historier om trær, Nyhet, Viten om trær

Nedgang i frøspisere truer Europas plantearter

Forskere ved Universitetet i Coimbra (Portugal) publiserte nylig en banebrytende studie av sammenhengen mellom bestandene av fugler, dyr og insekter som sprer frøene for ulike planter og trær og disses bestander. Doktrogradstipendiaten, Sara Mendes, gjennomgikk tusenvis av studier på 26 ulike språk som omtalte frøspredning og en av de mer enn 900 artene som konsumerer frøene. Hun laget en liste over 592 plantearter som har tilpasninger – hovedsakelig kjøttfulle frukter med frø som tåler fordøyelsen – for å oppmuntre dyr til å spre frøene sine, samt 398 dyr som er kjent for å transportere disse frøene. Mange av sprederne spiser frøene til flere planter, så hun endte opp med et datasett som inkluderte mer enn 5000 sammenkoblinger av planter og deres frøspredere. Hun påpekte selv at «Prosjektet krevde en viss mengde galskap».
Nedgangen i frøspredere – ikke bare fugler, men også pattedyr, krypdyr og maur – kan sette plantens evne til å utvide sitt utvalg for å takle klimaendringer eller komme seg etter skogbrann i fare, spesielt i Europas svært fragmenterte landskap. Les mer…

Teamet fant at i alle større biogeografiske områder i Europa, fra Middelhavet til Arktis, er mer enn en tredjedel av frøspredende dyrearter rangert som truet av International Union for Conservation of Nature (IUCN) eller synker i antall. For eksempel er hagesangeren (Sylvia borin), en vanlig trekkfugl som sprer frøene til rundt 60 plantearter, i tilbakegang over hele Europa. Det samme gjelder rødvingetrosten (Turdus iliacus), hvorav noen bestander migrerer tusenvis av kilometer og kan flytte frø langs deler av reisen. «Vi bør ikke være redde for å bruke ordet krise» sier prosjektleder Ruben Heleno, gitt antallet arter som er i fare.

Studien beskriver ikke hvordan krisen påvirker økosystemene. For det første har IUCN-vurderinger ennå ikke blitt utført for 67% av planteartene i datasettet. Men Mendes og Heleno fant at mer enn 60 % av plantene hadde fem eller færre dyr som spiser og distribuerer frøene deres, noe som kan gjøre dem spesielt utsatt for nedgang eller forsvinning av noen av disse kritiske frøspredere.

Vi har sett hvor galt det kan gå, da jegere utslettet de fleste fruktspisende fugler i den tropiske skogen i Lambir Hills nasjonalpark på vestlige Borneo på 1990-tallet, ble skogen rammet. Uten fugler til å spre frøene sine, falt mangfoldet av fruktproduserende planter, noe som belyste den kritiske betydningen av frøspredning for økosystemets helse. 

Redaksjonell omtale i Science

Originalartikkelen: Mendes et al Evidence of a European seed dispersal crisis. Science Vol 386, Issue 6718 pp. 206-211