Treets Venner er en mikroskopisk organisasjon uten ansatte som kan behandle aktuelle saker, men vi i styret prøver å ta engasjere oss i noen av saken vi får melding om. Men dere medlemmer er avgjørende viktig for å passe på trærne i deres kommune og fylke. Ofte får vi beskjed om tvilsomme saker etter at merknadsfristene har gått ut eller trærne ligger nede. Det er mange organisasjoner med engasjement som overlapper med vårt, og her vil vi fremheve Forum for natur og friluftsliv og Sabima De har laget nyttige redskaper for at dere kan passe på deres egne kommuner, hhv. Høringsradaren og Naturkampen. <les mer>
Høringsradaren gir en oversikt over saker på høring i alle landets kommuner og fylker, og du kan abonnere på saker basert på hjemsted. Det gjør at du kan gripe inn når du ser saker som rammer trær og natur i ditt hjemmeområde. Da kan du ta en tur og registrere verneverdige trær og naturtyper i Artsdatabasen, og så sende in merknader om at disse må tas vare på i planene. I Naturkampen kan du se hvordan din kommune ivaretar naturen i sine planer og vedtak, og søke å påvirke dette politisk og ved valg.
Forskere ved Universitetet i Coimbra (Portugal) publiserte nylig en banebrytende studie av sammenhengen mellom bestandene av fugler, dyr og insekter som sprer frøene for ulike planter og trær og disses bestander. Doktrogradstipendiaten, Sara Mendes, gjennomgikk tusenvis av studier på 26 ulike språk som omtalte frøspredning og en av de mer enn 900 artene som konsumerer frøene. Hun laget en liste over 592 plantearter som har tilpasninger – hovedsakelig kjøttfulle frukter med frø som tåler fordøyelsen – for å oppmuntre dyr til å spre frøene sine, samt 398 dyr som er kjent for å transportere disse frøene. Mange av sprederne spiser frøene til flere planter, så hun endte opp med et datasett som inkluderte mer enn 5000 sammenkoblinger av planter og deres frøspredere. Hun påpekte selv at «Prosjektet krevde en viss mengde galskap». Nedgangen i frøspredere – ikke bare fugler, men også pattedyr, krypdyr og maur – kan sette plantens evne til å utvide sitt utvalg for å takle klimaendringer eller komme seg etter skogbrann i fare, spesielt i Europas svært fragmenterte landskap. Les mer…
Teamet fant at i alle større biogeografiske områder i Europa, fra Middelhavet til Arktis, er mer enn en tredjedel av frøspredende dyrearter rangert som truet av International Union for Conservation of Nature (IUCN) eller synker i antall. For eksempel er hagesangeren (Sylvia borin), en vanlig trekkfugl som sprer frøene til rundt 60 plantearter, i tilbakegang over hele Europa. Det samme gjelder rødvingetrosten (Turdus iliacus), hvorav noen bestander migrerer tusenvis av kilometer og kan flytte frø langs deler av reisen. «Vi bør ikke være redde for å bruke ordet krise» sier prosjektleder Ruben Heleno, gitt antallet arter som er i fare.
Studien beskriver ikke hvordan krisen påvirker økosystemene. For det første har IUCN-vurderinger ennå ikke blitt utført for 67% av planteartene i datasettet. Men Mendes og Heleno fant at mer enn 60 % av plantene hadde fem eller færre dyr som spiser og distribuerer frøene deres, noe som kan gjøre dem spesielt utsatt for nedgang eller forsvinning av noen av disse kritiske frøspredere.
Vi har sett hvor galt det kan gå, da jegere utslettet de fleste fruktspisende fugler i den tropiske skogen i Lambir Hills nasjonalpark på vestlige Borneo på 1990-tallet, ble skogen rammet. Uten fugler til å spre frøene sine, falt mangfoldet av fruktproduserende planter, noe som belyste den kritiske betydningen av frøspredning for økosystemets helse.
En gruppe fattige indiske kvinner som beskyttet sin lokale skog ved å holde seg fast rundt trærne ga opphav til begrepet «tree huggers», som vel ikke er så vanlig på norsk som nabolandets «trädkramare». Uansett, det var en banebrytende innsats, og de vant saken!
Det er nå femti år siden den indiske Chipkobevegelsen ble startet (chipko betyr klemming), der fattige kvinner hindret huggingen av skogen de var avhengige av, til tross for pengemakten. Landsbyene var avhengige av skogen for ved, mat og materialer, men brukte den bærekraftig. Dette var et godt eksempel av «allmenningens tragedie», der lokale myndigheter solgte denne skogen til private firmaer.
Innsatsen resulterte i den indiske «Forest Conservation Act of 1980», som har vært viktig for landets skogvern.
Nå har naturvernforbundet anmeldt denne alvorlige saken der Viken Skog hugget ned verneverdig naturskog til tross for at de var informert om rødlistede arter. Igjen innrømmer de en feil, på samme måte som de gjorde for 8 år siden, da de hugget en nøkkelbiotop «ved en feil» (de hadde glemt å notere verneverdiene som biologen fant!. Den gang skulle de skjerpe rutinene. Her er det nok bevisst hensynsløshet fordi ingen griper inn. Norges elendige skogvern er bedre dekket i artikkelen i danske Information enn i norske medier. Økokrim har en egen enhet for miljøkriminalitet, og skriver:
«– Det er i mange tilfelle alvorleg miljøkriminalitet. Det dreier seg om ulovleg hogst av store områder og enkelttrær. Ofte skildrast tilfella som lite inngripande, men samla kan skadane vere alvorlege og irreversible», seier førstastatsadvokat og leiar av miljøkrimeininga i Økokrim, Hans Tore Høviskeland. De skriver selv at «Brot på skogbrukslova kan innebere alvorleg miljøkriminalitet. Det er få meldingar og nær alle saker blir lagde bort, noko som indikerer at trugselen om straff etter skogbrukslova er lite reell. Brot på skogbrukslova kan innebere alvorleg miljøkriminalitet. Det er få meldingar og nær alle saker blir lagde bort, noko som indikerer at trugselen om straff etter skogbrukslova er lite reell.» Så peker de på kommunenes ansvar, men når de ikke gjør noe og nasjonale verdier ødelegges, hvem skal ta fatt om ikke Økokrim? Hvis man leser Miljøkrimbladet deres ser det ut til at de er mer opptatt av å bøtelegge borgere som kjører litt andre steder med snøscooteren enn de hadde lov til.
Det er et fascinerende landskap i Skurdalen, syd for Geilo, der hugsten skjedde.
Kartleggingen av rødlistede arter ble ikke ferdig før skogen var borte
Opprinnelig innlegg
Viken Skog hugger naturskog og selger flis for å gjøre København klimavennlig. Istedenfor å bruke hogstavfall, har Viken Skog flatehugget et større naturskogsområde i nærheten av Godfarfoss. Treets Venner arbeider hovedsaklig med enkelttrær i bebyggede strøk, men de små gjenværende, ca 1,7%, av skogen som er nærmest uberørt av menneskelig aktivitet er det mest verdifulle vi har. Disse unike økologiske nisjene står stadig i fare for å bli tapt, med sine sjeldne rødlistede arter. Vi må ikke bar verne dem, men områdene rundt, slik at artene der har muligheten til å spre seg. Det er også viktig å lage økologiske korridorer som gir artene mulighet til å spre seg og øke biodiversiteten, som ikke bare er antall arter, men den genetiske variasjonen innen hver art.
Bildet: Furunaturskog på grovblokket morene med død ved og gamle trær fra området nær Godfarfoss. (Foto: Sigve Reiso)
