Salt holder veiene trygge om vinteren – men for gatetrærne kan det være en stille katastrofe.
Kilde Øyvind Hammer / Utemiljø24
I Kirkeveien tester Oslo kommune nå fire konkrete tiltak for å beskytte lindetrær mot saltstress. Nye målinger viser oppsiktsvekkende høye saltverdier i etablerte gatetrær – og overraskende høye nivåer også i nyplantede trær.
Kan bedre saltskjerming bli like selvfølgelig som vanning og gjødsling i etableringsfasen?
Pilotprosjektet kan få betydning for fremtidige krav i Oslos gatenormal – og for hvordan norske kommuner ivaretar sine grønne investeringer.
Bilde ved Oslo Kommune: Kari Eikeland og Kaja Brendeland tar jordprøver fra rotsonen på gatetrær.
Det er viktig at (særlig) store, gamle trærer registrert i naturdatabaser som utbyggere og kommunene kan bruke i saksbehandlingen. Trær som ikke er registrert kan fort bli borte! Dette er en stor oppgave der vi trenger hjelp fra alle engasjerte trevenner. Kommunepolitikerne bryr seg mye mer om lokale borgerprotester enn våre innspill.
Fylksemannen i Buskerud har laget en fin veiledning for hvordan du kan gjøre dette (Takk for det!). Når du er ute med mobilen kan du selv registrere slike trær. Er du usikker på artene, bruk appen Artsorakel. Hver natt blir nye observasjoner overført til artskartet. artskart.artsdatabanken.no
Bymiljøetaten i Oslo har nylig gitt ut en «Bytrestrategi» som «skal sikre at Bymiljøetatens trær bevares, plantes og forvaltes for fremtiden». Dette er et flott dokument med mange gode målsetninger, og siden det oppgis versjon 1.0, så vil den nok kontinuerlig forbedres. Les den selv fra lenken over.
Treets venner setter særlig åris på at mål nr 1 er å bevare, særlig store, gamle trær! Dette er også vårt viktigste mål, for hvis disse hugges ned er de tapt for alltid, med sine uvurderlige genetiske, økologiske og miljømessige verdi. Mål nr 2, «Sette av plass og plante nye trær», er også viktig, men er en dårlig erstatning for de store gamle som stadig forsvinner, også i kommunens regi.
Strategien peker selv på interne utfordringer, vi har jo sett at fine strategier mister sin verdi når de ikke gjennomsyrer organisasjonen og dårlig intern kommunikasjon fører til at nettopp store gamle trær felles av en etat, noe som sammen med vegvesenets strenge krav til struktur og dimensjonering av gang- og sykkelveier, har ført til tragisk desimering av mange av byens flotte allétrær. Det er nødvendig å ha mer enn ett fokus og enten finne andre løsninger for fremføring eller fleksibel dimensjonering der sykler og fotgjengere kan dele mindre plass for at trærne skal få stå.
En interessant tilnærming er at man vil vurdere trærnes verdi ut fra den nye (førsteutgaven) av Norsk standard for verdivurdering av trær. Det er uklart hvor eventuelt verdien av trærne skal fremkomme i kostnadsvurderinger, og hvorvidt tilsvarende beløp da overføres til nye treprosjekter? Treets venner har påpekt at standarden undervurderer verdien av gamle og døende trær, som er av stor verdi for klima, biomangfold og økologi.
US residential street
Bymiljøetaten ønsker flere trær langs gatene, ja, takk, det vil vi også! De fleste vil nok gjerne leve i en gate som den over. Men i de fleste vestlige land har man også strenge regler for private trær, noe vi virkelig savner her til lands (dette ble omtalt i forrige nummer av Trevennen, som dere finner i venstremenyen).
Selv om det påpekes verdien av store trær for klima og miljø, er det hindring av erosjon og rask avrenning av regnvann, skygge, binding av karbon og svevestøv som påpekes. Men store trær har også unik påvirkning av mikroklimaet ved at de fordamper hundrevis av liter vann som tar varme fra luften rundt.
Men, uansett, stor honnør til Bymiljøetaten, gratulerer med versjon 1.0.
Foreningen Treets venner har delt ut prisen “Årets Trevenn” til Håvard Åsli og firmaet Fossagrim, for deres originale og nyskapende strategi for vern av naturskog ved salg av skogkreditter. I tider der naturskogen er sterkt truet, kommuner og myndigheter lar skogeierne hugge det de vil, og regjeringen har stoppet bidragene til frivillig skogvern, er det heldigvis noen lyspunkter, sier styreleder I Treets venner, Eirik Wærner. Treets venner har delt ut prisen “Årets Trevenn” til Håvard Åsli og firmaet Fossagrim, for deres originale og nyskapende strategi for vern av naturskog ved salg av skogkreditter. I tider der naturskogen er sterkt truet, kommuner og myndigheter lar skogeierne hugge det de vil, og regjeringen har stoppet bidragene til frivillig skogvern, er det heldigvis noen lyspunkter, sier styreleder I Treets venner, Eirik Wærner.
-Et lyspunkt vi trevenner virkelig har merket oss er firmaet Fossagrim, startet av oljeingeniøren Håvard Åsli. Han ble nominert til prisen som Årets Trevenn for sin kreative og originale strategi for å beskytte den svært viktige naturskogen. Naturskog er ikke tidligere flatehugget, og har derfor stor biodiversitet og økologisk verdi som man ikke finner i de moderne produksjonsskogene, der det ikke er andre treslag og alle trærne er fra samme kilde og like store. Fossagrim velger ut verdifulle skoger som man planlegger å hugge, og “leier” skogen i 30 år til salg av skogkreditter til bedrifter, som får eierskap til klima- og naturgevinsten ved bevaringen. Selv om denne ordningen ikke gir varig vern, må vi kunne håpe at forståelsen for verdien av slike skoger har bedret seg på de 30 årene de blir vernet, sier Wærner. Håvard Åsli kvitterer: – Tusen takk for denne anerkjennelsen! Prisen gir oss både inspirasjon og drivkraft til å bevare mer av vår verdifulle naturskog – og til å jobbe videre med å gjøre skogbevaring til en stadig enklere, tryggere og mer verdifull investering for bedrifter. Vi tror på en fremtid der næringslivet spiller på lag med naturen, og denne prisen viser at vi er på vei dit, sier en glad Åsli.
Almesjuka er ein av dei verste sjukdommane som har ramma tre i Noreg. No spreier den seg på Vestlandet. Statsforvaltaren i Vestland inviterer til eit digitalt informasjonsmøte den 27. mai om almesjuka og spreiing av sjukdommen, der seniorforskar Isabella Børja frå NIBIO orienterer og svarar på spørsmål. (Biletet er frå Arnafjorden, der ein kan sjå daude tre i lia mot fjorden. Foto: Halvor Røssum.) <Les mer>
I dette webinaret vil Isabella Børja frå NIBIO orientere om den aukande spreiinga av almesjuke i Noreg, og korleis almesjuka har spreidd seg i Sogn etter at den fyrst vart oppdaga i 2023.
Vi vil lære meir om korleis almesjuka spreier seg, og kva konsekvensar den har for almetrea. Vi skal også sjå nærare på typiske symptom, slik at du kan kjenne att teikn på infeksjon tidleg, og diskutere kva tiltak som kan hjelpe i kampen mot sjukdommen. Mot slutten av webinaret opnar vi opp for spørsmål.
Alm er sterkt truga på den norske raudlista
I 2023 vart almesjuke påvist på eit tre i Sogn, og i 2024 har NIBIO gjennomført ei mindre kartlegging som viser at almesjuke har starta å breie seg noko ut langs Sognefjorden.
Almesjuke er tidlegare påvist i Oslo og langs Oslofjorden, og vart oppdaga første gong i Noreg 1963. Sjukdommen kan føra til at tre av alm kan forsvinne frå område der den er påvist. Almesjuka er primærårsaka til at alm er raudlista som sterkt truga (EN) i Noreg, i Sverige er alma kategorisert som kritisk truga (CR). Dette er ein alvorleg sjukdom som truleg vil spreie seg ytterlegare med varmare klima. Tiltak kan likevel bli sett i verk for å avgrense skade.
Ein frisk alm til venstre og ein sjuk alm til høgre. NIBIO ønskjer observasjonar av alm som syner teikn på almesjuke. Dei første teikna er gule blad som etter kvart blir brune og krøllete, særleg i trekrona. Ein vil sjå ei misfarging i ledningsvevet på infiserte tre om ein sagar av ein kvist. Symptoma utvikler seg ganske raskt fordi soppen førar til at vatntransporten i treet blir hindra, noko som fører til at treet til slutt dør. Foto: Maria Knagenhjelm/Isabella Børja.
Sjå etter symptom som gule og brune bladar eller døde tre
Sjukdommen skuldast ein sopp og spreier seg hovudsakleg ved hjelp av ein bille som heiter almesplintborarar. Billa gnagar seg gjennom barken og overfører soppen til friske tre. Symptoma viser seg ofte som gule og brune blad som visnar, og til slutt døyr treet. Vi kan forvente ein nedgang i almebestanden dei kommande åra, og i enkelte land er alma nær utrydda (les meir om alm i høgrefana).
Velkomen til informasjonsmøte den 27. mai
Isabella Børja frå NIBIO vil informere om almesjuka, og vil ta for seg bakgrunn, spreiingshistorikk, vertskap for sjukdommen, påverknad på alm og tiltak for å hindra vidare spreiing. Ho vil også gjerne ha tips om det blir observert nye stader med almesjuke.
Hald av datoen den 27. mai 2025 frå kl. 10:00 til kl. 11:00. Det er sett av god tid til spørsmål.
