En gruppe fattige indiske kvinner som beskyttet sin lokale skog ved å holde seg fast rundt trærne ga opphav til begrepet «tree huggers», som vel ikke er så vanlig på norsk som nabolandets «trädkramare». Uansett, det var en banebrytende innsats, og de vant saken!
Det er nå femti år siden den indiske Chipkobevegelsen ble startet (chipko betyr klemming), der fattige kvinner hindret huggingen av skogen de var avhengige av, til tross for pengemakten. Landsbyene var avhengige av skogen for ved, mat og materialer, men brukte den bærekraftig. Dette var et godt eksempel av «allmenningens tragedie», der lokale myndigheter solgte denne skogen til private firmaer.
Innsatsen resulterte i den indiske «Forest Conservation Act of 1980», som har vært viktig for landets skogvern.
Nå har naturvernforbundet anmeldt denne alvorlige saken der Viken Skog hugget ned verneverdig naturskog til tross for at de var informert om rødlistede arter. Igjen innrømmer de en feil, på samme måte som de gjorde for 8 år siden, da de hugget en nøkkelbiotop «ved en feil» (de hadde glemt å notere verneverdiene som biologen fant!. Den gang skulle de skjerpe rutinene. Her er det nok bevisst hensynsløshet fordi ingen griper inn. Norges elendige skogvern er bedre dekket i artikkelen i danske Information enn i norske medier. Økokrim har en egen enhet for miljøkriminalitet, og skriver:
«– Det er i mange tilfelle alvorleg miljøkriminalitet. Det dreier seg om ulovleg hogst av store områder og enkelttrær. Ofte skildrast tilfella som lite inngripande, men samla kan skadane vere alvorlege og irreversible», seier førstastatsadvokat og leiar av miljøkrimeininga i Økokrim, Hans Tore Høviskeland. De skriver selv at «Brot på skogbrukslova kan innebere alvorleg miljøkriminalitet. Det er få meldingar og nær alle saker blir lagde bort, noko som indikerer at trugselen om straff etter skogbrukslova er lite reell. Brot på skogbrukslova kan innebere alvorleg miljøkriminalitet. Det er få meldingar og nær alle saker blir lagde bort, noko som indikerer at trugselen om straff etter skogbrukslova er lite reell.» Så peker de på kommunenes ansvar, men når de ikke gjør noe og nasjonale verdier ødelegges, hvem skal ta fatt om ikke Økokrim? Hvis man leser Miljøkrimbladet deres ser det ut til at de er mer opptatt av å bøtelegge borgere som kjører litt andre steder med snøscooteren enn de hadde lov til.
Det er et fascinerende landskap i Skurdalen, syd for Geilo, der hugsten skjedde.
Kartleggingen av rødlistede arter ble ikke ferdig før skogen var borte
Opprinnelig innlegg
Viken Skog hugger naturskog og selger flis for å gjøre København klimavennlig. Istedenfor å bruke hogstavfall, har Viken Skog flatehugget et større naturskogsområde i nærheten av Godfarfoss. Treets Venner arbeider hovedsaklig med enkelttrær i bebyggede strøk, men de små gjenværende, ca 1,7%, av skogen som er nærmest uberørt av menneskelig aktivitet er det mest verdifulle vi har. Disse unike økologiske nisjene står stadig i fare for å bli tapt, med sine sjeldne rødlistede arter. Vi må ikke bar verne dem, men områdene rundt, slik at artene der har muligheten til å spre seg. Det er også viktig å lage økologiske korridorer som gir artene mulighet til å spre seg og øke biodiversiteten, som ikke bare er antall arter, men den genetiske variasjonen innen hver art.
Bildet: Furunaturskog på grovblokket morene med død ved og gamle trær fra området nær Godfarfoss. (Foto: Sigve Reiso)
Store gamle trær er blant de største organismer på jorden. De er hjørnesteiner i skog, skog, savanner, jordbrukslandskap og urbane områder, spiller unike økologiske roller som ikke kan dekkes av yngre, mindre trær. Imidlertid har antall store gamle trær sunket raskt i mange deler av verden, med alvorlige implikasjoner for økosystemintegritet og biologisk mangfold.
Store trær lagrer ekstra mye karbon under bakken, og har stor og unik økologisk verdi i ti- eller hundrevis av år etter at de er døde. I landbruks- og urbane strøk er de viktige reservoarer for biomangfold og økologiske korridorer.
Norge opplever økende urbanisering og mer ekstremvær, noe som krever smartere tilnærminger til byutvikling. Blågrønn faktor (BGF) er et viktig verktøy for å sikre robuste og bærekraftige uteområder, der vegetasjon og vann inngår i planleggingen for å håndtere klimautfordringer, skriver Hanne Wells, direktør bygg, anlegg og kontrakter i Standard Norge.
