Jeg tror jeg kan alle trær som vokser i Norge. Det er vel litt over 700 norske busker og trær som jeg kan navnet på og som jeg kan gjenkjenne. Og hvis jeg støter på noen jeg ikke kjenner igjen umiddelbart, så vet jeg uansett hvordan jeg skal finne ut av det.
For å gjenkjenne et tre, må du se på barken, bladene, knopper og vokseform. Alm for eksempel, er veldig ru i overflata på bladene. Det kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er veldig mykt, som kinnet til en kvinne. Alm og hassel kan være veldig vanskelig å skille når de er unge. Men hassel har bittesmå kjertelhår på stilken på bladene – tynne hår med en bitteliten rød perle på tuppen. For å identifisere kirkebærtrefamilien, skal man se etter vorter på bladstilken.
Les mer i denne spennende artikkelen om trekunnskap…
Statistisk Sentralbyrå sendte 16. mars 2020 ut et hefte som belyser endringer i grøntutviklingen i Oslo og Akershus, bl.a basert på undersøkelser i 2015 sammenlignet med 2017, også med satelittbilder.
Satellittbildene er kombinert med SSBs arealbrukskart og flere avledede kartprodukter, og gir ny informasjon om vegetasjonsdekke innen bebygde områder, hvordan dette utvikler seg over tid, hvordan det påvirkes av utbygging, transformasjon og fortetting, og hvordan vi kan forvente at grøntstrukturen vil endres framover i tid.
VI har ikke lest hele heftet ennå, men ser at det inneholder relevante opplysninger for alle som er interessert i tre-saker og utvikling av grøntområder.
For å lese heftet: Gå til sida på Statistisk Sentralbyrå, og velg så knappen Åpne og lese publikasjonen i PDF.
Bruk, bevaring og vedlikehold av trær og vegetasjon
