En interessant sak ble rapportert i Avisa Oslo (betalingsmur, 1 kr), et borettslagstyre ville felle et populært tre, men ble stoppet av krav om ekstraordinær generalforsamling. Styret trakk seg, og treet fikk stå. God demonstrasjon av at det er medlemmenne som bestemmer hva som skal eller kan gjøres med trærne. (Bilde fra olanarr.no)
Det beste er å være proaktive, få en bestemmelse om trærne inn i vedtektene så det er klart for alle. Se vårt innnlegg om hvordan man sikrer trærne.
Håndbok for hundremeterskog er en oppskrift på hvordan man kan plante trær og restaurere natur i nærmiljøet sitt, sammen med nabolaget. Plantemetoden som brukes for å lage en hundremeterskog, kalles miniskogplanting.
Håndboka er laget i samarbeid med Bymiljøetaten våren 2024.
En hundremeterskog er en skogflekk som ligger i nærheten eller er omkranset av boliger. Slike skogflekker gir oss kortreise turmuligheter og opplevelser i hverdagsnatur, og er betydningsfulle som lekeplasser. Hundremeterskogen skaper variasjon i landskapet, med trær og planter i flere høyder og skiftende farger gjennom året. Skogen formes etter hvordan den brukes. Snarveier former stier, og vegetasjonen skaper oppholdssteder og lysninger.
Hogstmaskiner er en stor trussel mot fugle- og dyrelivet om våren. Titusenvis av fugle- og dyreunger blir trolig drept som følge av hogst.
– Fugler og dyr trenger beskyttelse i hekke- og yngletiden, og da kan vi ikke drive med flatehogst, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Hogst i hekke- og yngletiden er lovlig i Norge. I et brev til landbruksminister Geir Pollestad krever Naturvernforbundet nå stans i hogst i hekke- og yngletiden fra 15. april til 15. juni.
– I barhauger etter hogst på våren kan man finne reir, ødelagte egg og døde fugleunger. Av hensyn til fugle- og dyrelivet kan det ikke foregå hogst, tynning og veibygging i denne perioden, sier Gulowsen.
Hver vår og sommer får Naturvernforbundet mange henvendelser fra privatpersoner, media og andre som lurer på om store flatehogster og veibygging i skogen er lovlig i denne perioden. De fleste forundres over at dette faktisk er en
Trærne som registreres, havner i kommunens naturdatabase som vi bruker i byggesaker og for å forvalte trærne på en god måte.Kartleggingen omfatter alle store gamle trær som er verdifulle for naturmangfoldet, uavhengig av eierforhold. Feltarbeidet utføres av biologer på oppdrag fra Bymiljøetaten. Trykk på ► over for å lese mer.Oslo kommunes kartlegging av store gamle trær og andre verdifulle naturtyper startet i 2000. Da kartla vi blant annet øyene i fjorden, hvor det er mange sjeldne og truede arter.
Gamle eiketrær kan huse et stort mangfold av blant annet sopp, lav og insekter. Siden eiketrær er bolig for så mange ulike arter, har de fått en spesiell beskyttelse – de er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.
Ifølge naturmangfoldloven skal enhver opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Offentlige beslutninger som berører gamle trær og annet naturmangfold skal bygge på et godt kunnskapsgrunnlag. Derfor er kartlegging av natur så viktig.
I tillegg har kommuneplanen i Oslo en egen del om beskyttelse av kartlagte naturtyper, blant annet gamle trær. For en naturtype med A-verdi tillates ikke inngrep. For en naturtype med B-verdi kreves særskilte grunner, og for en naturtype med C-verdi skal inngrep forsøkes unngås. I de delene av Oslo der reguleringsplanen «småhusplanen» gjelder er det ikke lov å felle trær med stammeomkrets over 90 cm.
I vårt nye Naturkart for Oslo kan du se hvilke trær og annen verdifull natur som er registrert så langt. Gå inn på følgende nettside og velg «Verdifulle naturtyper», så kommer du inn på naturkartet:
http://www.oslo.kommune.no/naturkart
Kartet viser A, B, eller C-verdi, og klikker du på områdene i kartet, får du opp faktaark med beskrivelse av de ulike lokalitetene. Oversikten vil om kort tid bli oppdatert med trær som er kartlagt denne vinteren.
Eirik Rudi Werner og Ola Myklebost, Treets Venner (treetsvenner.no)
Leserbrev til Bergensavisen 11/4-24
Saken startet med at gravplassen skulle rehabilitere muren mot veien. I tråd med byggebransjens ønskede praksis, ville de hugge alle trærne og etterpå plante nye. Dette er det mest alvorlige i det nå godkjente tiltaket. Men Statens vegvesen hevdet da at reetablering av trerekken vil være i konflikt med trafikksikkerhet, framkommelighet for gående og syklende, i tillegg til at det vil gi økte kostnader for drift og vedlikehold. Er så svake argumenter alt som skal til for å hindre gjenoppretting av alléen? Selvfølgelig ville det vært «mest praktisk» om vi asfalterte hele byen, men det er jo vedtatt at vi vil ta vare på trær i byen. Vi vil ikke leve blant glatt asfalt og betong, det er jo en viktig begrunnelse for det sterke vernet vi har vedtatt, som Bymiljøetaten gjør en flott jobb med å ivareta, og var uenig i denne vurderingen og anser arealet tilstrekkelig til å imøtekomme både trær og myke trafikanter. Vi observerer også at det enkleste tiltaket for å etablere sykkelveier ofte er å kutte ned trerekker. Dette er hensyn som ikke må settes opp mot hverandre! Vi som sykler og går ønsker nettopp å ha store trær rundt oss. Vegvesenet må finne bedre løsninger.
Den opprinnelige trerekken og Solheim Kirkegård fotografert i 1955
Store, gamle trær er økologisk, estetisk, og miljømessig svært verdifulle, og er det noe sted slike trengs så er det jo langs den golde Fjøsangerveien. Vegvesenet har gjort sitt for å bli kvitt trærne ved å asfaltere helt inn på stammene. Likevel har disse 11 overlevd. Slike robuste, gamle trær i urbane strøk er utrydningstruet, og bortsett fra at det tar 100 år å gjenopprette den økologiske og estetiske verdien, så vil nye, masseproduserte trær ikke gjenopprette den viktige biodiversiteten de representerer. Dette er særlig viktig nå med de store og ukjente klimaendringene. Disse 11 trærne er derfor dobbelt verneverdige, og vi støtter byantikvarens ønske om å benytte anledningen til å gjenopprette hele den opprinnelige trerekken.
Vi mener nå at politisk nivå må gripe inn, når deres vedtak til stadighet uthules gjennom dispensasjoner. Vedtaket er gjort, men er det mulig at politikerne kan stoppe denne vandalismen, eller kan vegvesenet se sitt større samfunnsoppdrag?
