Alle innlegg av Ola Myklebost

Motorsagsmassakren i Sarpsborg

Eirik Rudi Wærner og Sissel Rogne, Treets Venner.

Leserbrev til Sarpsborgs Arbeiderblad, publisert der 8/4-24. Bildet viser Sarpsborg kommunes satsing på vedlikeholdsfritt miljø, men kunstgress i rabbatene (Foto fra lokalt medlem)

Foreningen Treets Venner får bekymringsmeldinger fra medlemmer i Sarpsborg om at kommunen har planlagt en omfattende og langvarig motorsagsmassakre; over 10 år vil de sage ned 400 flotte, nesten 100 år gamle trær. Byens flotte trerekker som gir byen særpreg og hyggelig atmosfære står for fall etter en mildt sagt underlig saksbehandling som det er vanskelig å få innsyn i og begrunnelse for. Det får store estetiske, miljømessige, økologiske, men også økonomiske konsekvenser for Sarpsborgs innbyggere. 

Leserbrev til Sarpsborgs Arbeiderblad, publisert der 8/4-24. Bildet viser Sarpsborg kommunes satsing på vedlikeholdsfritt miljø, men kunstgress i rabbatene (Foto fra lokalt medlem)
Foreningen Treets Venner får bekymringsmeldinger fra medlemmer i Sarpsborg om at kommunen har planlagt en omfattende og langvarig motorsagsmassakre; over 10 år vil de sage ned 400 flotte, nesten 100 år gamle trær. Byens flotte trerekker som gir byen særpreg og hyggelig atmosfære står for fall etter en mildt sagt underlig saksbehandling som det er vanskelig å få innsyn i og begrunnelse for. Det får store estetiske, miljømessige, økologiske, men også økonomiske konsekvenser for Sarpsborgs innbyggere.  Trykk på ► over for å lese mer.

Slett saksbehandling. Treets Venner har klaget over tre-behandlingen i Hans Nielsen Hauges gate og bedt om innsyn i saksdokumentene, men har verken fått bekreftelse på mottatt epost til postmottak, ordfører, eller at saksbehandler ringer tilbake på henvendelse. Først fikk vi høre fra ordførerens kontor at han skulle sjekke opp saken straks, og vi øynet et håp om at fellingen ville bli utsatt for at dette skulle skje. Uten at vi har fått noe svar ble hele alléen i Hans Nielsen Hauges gate borte. 

Sarpsborg Kommune har en «Tiltaksplan for trerekker i Sarpsborg kommune». Vi ser at kommunen har gjort en trefaglig vurdering av trærne i to av femten gater, Storgata og Grotterødgata, som viser at det er en del skader enkelttrær på grunn av dårlig beskjæring og enkelte påkjørsler. På dette grunnlaget besluttet de å hugge hele rekka i Hans Nielsen Hauges gate, som altså ikke var trefaglig vurdert! Man hevder at trærne var i ferd med å dø, at de råtnet fra toppen og dermed kunne skade folk. Bildene i Sarpsborgs Arbeiderblads artikkel og dokumentasjon vi har fått fra lokale medlemmer viser at dette er flotte og frise trær. De viser en flott trerekke før massakren og etterpå helt friske kuttflater ved røttene og nye skudd på grenene i toppene. Bladløse grener i toppen er tørkestress og en helt vanlig forsvarsmekanisme hos sunne trær, og er en av måtene et stort og gammelt tre nettopp kan takle tørkesomre som vi får flere av. Hvis det er intens salting som er en utfordring, så må det gå an å skåne trærne bedre, samt å vanne rikelig når vinteren er over.

Interessant nok viser man i tiltaksplanen en figur som de sier viser økonomisk verdi av trær gjennom livsløpet, med kildeanvisning til Stavanger kommunes utmerkede forvaltningsplan for bytrær. Men figuren viser faktisk samfunnsmessig verdi, og i tiltaksplanen forbigår man i taushet både at verdien ennå ville øke lenge for disse trærne. Planen viser også en kurve for økologisk verdi der det fremheves at verdien er størst når treet er fullt utvokst og faktisk varer lenge etter at det er dødt. Men når Sarpsborg kommune kun har søkelys på økonomi er det påfallende at man også overser at selv om det har noen kostnader å vedlikeholde trær, koster det mer å skifte dem ut. I hht Stavangers oppsummering ca 100 000 kr i dagens kroneverdi per gatetre. Å bytte ut 200 trær med «mer klimatilpassede og egnede trær» må altså antas å koste 20 millioner. Da bør mann vel ha en godt dokumentert plan for hva som er nødvendig av utskifting, og hva man skal plante isteden? 

Det vi også ser også i kommunens egen rapport, er at trerekkene bærer preg av manglende eller dårlig stell. Nå virker det som man tror at plantes søyletrær, så slipper man problemer. Det er visst også problemer med pinner i feiemaskinene, så det er kanskje slik at man ønsker seg en by som kan spyles og feies maskinelt, og helst uten blad og rusk? Nettopp dette såkalte «praktiske aspektet» er vi redd for siden søyletrær trenger også pleie og er ikke veldig robuste. Hva med plasttrær? Vi hører at i andre gater i Sarpsborg har man dekket trerabattene med kunstgress! 

Sarpsborg by og innbyggere skal være med på å oppfylle Norges klima- og naturmangfolds-avtaler. I tillegg må man faktisk forholde seg til de tiltaksplanene og fagrapportene Sarpsborgs innbyggere betaler for å få utarbeidet. Her blir det anbefalt å gjøre noe med den dårlig trefaglig forvaltning av trærne i byen, særlig med uvettig grenkutting som ikke ser ut til å ha fulgt de kjente prinsippene for ivaretagelse av vekstmansjetten rundt grenfestet. Å unngå at saltingen treffer rabattene rundt trærne og beskyttet dem mot påkjørsler er selvsagt også gunstig, slik det står anbefalt i rapporten. Rapporten vurderer over hode ikke tiltak som å gå over til annen salting en vanlig veisalt – det er bevist at det finnes veisalt som ikke skader trær, men dette er selvsagt noe dyrere.

Det som synes totalt ignorert at at de gamle trærne har ikke bare isolert sett en økologisk egenverdi som bolig for fugler og dyr og store mengder andre organismer som det vil ta mange tiår å reetablere, men de har vokst opp med endringene i byen og er et viktig element for å håndtere store nedbørsmengder og er avkjølende i asfaltjungel under hetebølger ved at de faktisk påvirker klimaet lokalt. Her er trerekkene i seg selv ekstra verdifulle fordi de danner økologiske korridorer og dessuten bidrar til å gjøre enkelttrærne mer robuste. Nyplantede trær vil ha stor problemer med oppvekst i rabatten etter trekuttingen. Å ta ned alle disse flotte trærne på et så svakt grunnlag må være et utslag av dårlig saksbehandling, forvaltning og trepleie-kunnskap og burde være en vekker for Sarpsborgs innbyggere. En erstatning av direkte ødelagte trærne vil være fornuftig, men kun dem. Sarpsborg kommune må se verdiene i sine fine trerekker og ta bedre vare på dem!  Dette vil være både god økonomi, klimastrategi og økologi å ta vare på og pleie de 400 100år gamle trærne i byen. Samtidig opprettholdes trivsel og bomiljø for folk i Sarpsborg.

Gaustadskogen er truet

Mekansimen er de vanlige dispensasjonene som gjør at infrastruktur trumfer verneverdier og konsekvent fører til naturtap.

Plan- og bygningsetaten, Multiconsult og Oslo universitetssykehus er politianmeldt av Redd Gaustadskogen, her representert ved Cristine Olsgaard, Christina Eckhoff og Stine Haugli. De ser på dette som siste utvei for å stoppe arbeidet som har begynt i Gaustadalléen på Nye Rikshospitalet. Foto: Privat

Byggingen av Nye Rikshospitalet er i gang og fører til inngrep i sårbar natur som dels ligger innenfor markagrensen. Redd Gaustadskogen arbeider for å bevare denne 100-metersskogen med verneverdige hule eiker og som rekreasjonsområde og inngang til marka.

De har påklaget dispensasjonsvedtakene, men fordi det ikke gir oppsettende virkning har de sett seg nødt til å politianmelde både kommunen og tiltakshaverne (les om saken i Akersposten):

«I tillegg har vi i praksis ikke hatt klageadgang, som bryter med god forvaltningsskikk. Vi har kontaktet Plan- og bygningsetaten, og bedt om utsatt iverksetting av vedtaket, jf. Forvaltningsloven §42. Slik at arbeidene stanses inntil klagene fra Redd Gaustadskogen og Naturvernforbundet Oslo Nord, er behandlet. Arbeidene er ikke stanset. Siden skadene på naturen fortsatt er pågående, ser vi oss derfor nødt til å anmelde forholdet, i håp om at politiet kan stanse arbeidet.»

«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak».

Les mer om Norges tap av naturverdier ved døden av tusen kutt, som beskrevet i den forbilledlige reportasjen til NRK.

Årets Trevenn 2024

Vi hadde et fint årsmøte i går med bra oppslutning.

Høydepunktet var « foredraget» ; samtalen mellom anleggsgartnermester Knut Thorvaldsen og arborist Erik Solfjeld. Temaet var trepleiefagets utvikling.

Kronen på verket var utdelingen av Treets venners pris «Trevennen 2024», vår spesialdesignede plakett til anleggsgartnermester Knut Thorvaldsen for hans mangeårige innsats for trepleiefaget.

Knut Thorvaldsen (t.h.) får tildelt trevennprisen 2024 av styreledeer Eirik Rudi Wærner. Foto: Ole Billing Hansen – fra Park og anlegg

Her er begrunnelsen:

« Knut Thorvaldsen har vist et brennende engasjement for trær og trepleiefaget gjennom hele sin karriere. Han ledet an i protestene mot toppkapping av trær, som var utbredt fram til slutten av 70-tallet. Han investerte tidlig store summer i utstyr for trekirurgi, men la dette utstyret fort på hylla da dr. Alex Shigo kom med nye teorier om moderne trepleie – som han har jobbet etter siden.

Som anleggsgartnermester har han også vært med på å etablere en rekke vellykkede nyere treanlegg i Norge.

Han var også en pådriver for å skaffe penger til forskningsarbeid på trær, og satt mange år i styret til «Nordisk forskingsfond for bytrær». Han satt også som styremedlem i Treets venner de første fem årene av foreningens liv, og han var med på å starte FAGUS. Så med mer enn 50 års virke for trærnes betydning er dette en verdig vinner av hedersprisen TREVENNEN 2024!»

Må virkelig en 100 år gammel spisslønn felles i Sandvika?

Oppdatering: Svaret er nei!

Og slik så treet ut da parkvesenet hadde gjort som de ville. Man må jo spørre seg hvor lenge dette treet vil leve med så skamfert krone? Litt usikker på om en arborist ville være stolt av dette resultatet. Hvorfor påberoper man seg så ofte at trær må kuttes av hensyn til folks sikkerhet, men hvor ofte hører vi at noen får et tre eller en gren i hodet (hvis de ikke selv kuttet den)?

«- Kommunen fikk sterke reaksjoner på at treet skulle felles. Vi har etter en ny gjennomgang av saken konkludert med å la treet stå, men at det blir beskåret på en slik måte at det ikke er fare for at store greiner faller ned», sier Torbjørn Hansen, parkforvalter i Bærum kommune.
Se kommunens nettsider for utdyping.

Faksimile fra Budstikka 27/11-23

Les den opprinnelige saken her.

innkalling til årsmøte

Det innkalles til årsmøte i Treets venner i hht tidligere utsendt varsel

Dato: 14. mars kl 19.00

Sted: Asplan VIAK, Kongens gate 1, 0153 Oslo (Bankplassen) Eller på teams. Alle medlemmer har fått lenke til teams, er du ikke medlem men interessert, så møt opp, eventuelt send en melding til oss, og du får teamslenke så du kan delta online.

Vennligst møt presis, da ytterdøren er stengt. Vi henter oppmøtte litt før 19.00. Skulle du komme for sent, ring eller SMS til 95780492.

Forslag til dagsorden:

1. Valg av møteleder.

2. Årsmelding.

3. Regnskap.

4. Fastsettelse av årskontingent.

5. Budsjettforslag.

6. Innkomne forslag (ingen forslag er registrert innen fristen).

7. Valg av styreleder, styremedlemmer og varamedlemmer.

8. Valg av revisor.

9. Valg av valgkomité på tre medlemmer.

Pause med enkel bevertning

Etter årsmøtet blir det en samtale mellom tidligere anleggsgartnermester Knut Thorvaldsen og arborist Erik Solfjeld. Temaet er trepleie-fagets utvikling.

Her vil vi trolig få høre om plombering og bardunering av trær, samt utfresing av død ved og gjenstøping med betong, i den tanke at dette var bra for å få trærne til å leve lengst mulig. I de siste 50 årene har disse metodene ikke vært i bruk, fordi ny kunnskap kom på banen. Knut Thorvaldsen har vært i fremste linje med å følge faget, og vil garantert ha mange interessante betraktninger.

Ønsker du å bli med, så bare kom.