Nyhet

Naturvernforbundet krever forbud mot hogst i hekketiden

Hogstmaskiner er en stor trussel mot fugle- og dyrelivet om våren. Titusenvis av fugle- og dyreunger blir trolig drept som følge av hogst.

–  Fugler og dyr trenger beskyttelse i hekke- og yngletiden, og da kan vi ikke drive med flatehogst, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Hogst i hekke- og yngletiden er lovlig i Norge. I et brev til landbruksminister Geir Pollestad krever Naturvernforbundet nå stans i hogst i hekke- og yngletiden fra 15. april til 15. juni.

– I barhauger etter hogst på våren kan man finne reir, ødelagte egg og døde fugleunger. Av hensyn til fugle- og dyrelivet kan det ikke foregå hogst, tynning og veibygging i denne perioden, sier Gulowsen.

Hver vår og sommer får Naturvernforbundet mange henvendelser fra privatpersoner, media og andre som lurer på om store flatehogster og veibygging i skogen er lovlig i denne perioden. De fleste forundres over at dette faktisk er en 

Gå til siden og signer
Nyhet, Viten om trær

1 100 store og gamle trær kartlagt i Oslo

Gamle trær er verdifulle og vakre, og kan også være levested for mange ulike arter. For å sikre at disse vakre kjempene blir bevart, må de kartlegges. Oslo kommune har kartlagt gamle trær i mange år, og du kan se disse trærne i det nye naturkartet. [Kopiert fra Bymiljøetatens innlegg i Facebook]
🌳Trærne som registreres, havner i kommunens naturdatabase som vi bruker i byggesaker og for å forvalte trærne på en god måte.
🌳Kartleggingen omfatter alle store gamle trær som er verdifulle for naturmangfoldet, uavhengig av eierforhold. Feltarbeidet utføres av biologer på oppdrag fra Bymiljøetaten. Trykk på ► over for å lese mer.

🌳Oslo kommunes kartlegging av store gamle trær og andre verdifulle naturtyper startet i 2000. Da kartla vi blant annet øyene i fjorden, hvor det er mange sjeldne og truede arter.

Kartene finner du her.

🌳Gamle eiketrær kan huse et stort mangfold av blant annet sopp, lav og insekter. Siden eiketrær er bolig for så mange ulike arter, har de fått en spesiell beskyttelse – de er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

🌳Ifølge naturmangfoldloven skal enhver opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Offentlige beslutninger som berører gamle trær og annet naturmangfold skal bygge på et godt kunnskapsgrunnlag. Derfor er kartlegging av natur så viktig.

🌳I tillegg har kommuneplanen i Oslo en egen del om beskyttelse av kartlagte naturtyper, blant annet gamle trær. For en naturtype med A-verdi tillates ikke inngrep. For en naturtype med B-verdi kreves særskilte grunner, og for en naturtype med C-verdi skal inngrep forsøkes unngås. I de delene av Oslo der reguleringsplanen «småhusplanen» gjelder er det ikke lov å felle trær med stammeomkrets over 90 cm.

👉I vårt nye Naturkart for Oslo kan du se hvilke trær og annen verdifull natur som er registrert så langt. Gå inn på følgende nettside og velg «Verdifulle naturtyper», så kommer du inn på naturkartet:

http://www.oslo.kommune.no/naturkart

Kartet viser A, B, eller C-verdi, og klikker du på områdene i kartet, får du opp faktaark med beskrivelse av de ulike lokalitetene. Oversikten vil om kort tid bli oppdatert med trær som er kartlagt denne vinteren.

Nyhet

Bergen kommune har fine prinsipper for vern av bytrærne, men gir gjerne dispensasjon

Eirik Rudi Werner og Ola Myklebost, Treets Venner (treetsvenner.no)
Leserbrev til Bergensavisen 11/4-24

NRK har i sitt oppslag «Når naturen er i veien» fortjenstfullt satt fokus på hvordan gode intensjoner om vern trumfes hver gang veier skal frem, infrastruktur skal bygges, eller kostnadene blir større. Resultatet er omfattende naturtap og ødelegging av erklærte verneverdier. Bergen kommune har flotte prinsipper for forvaltningen av byens trær hvor det er fastsatt at bytrær skal bevares, og skal erstattes ved skade eller felling. Til vår overraskelse ser vi nå at de har gitt dispensasjon for felling av de 11 store, flotte trærne langs Fjøsangerveien ved Solheim Gravplass. Dette er det som er igjen av den over 100 år gamle trerekken, en integrert del av parkanlegget som ble etablert i 1914, og er et listeført kommunalt kulturminne. Byantikvaren har protestert mot tiltaket og påpeker at beplantingen til Solheim gravplass, herunder alléer som avgrenser og omrammer gravfeltene, er avgjørende for gravplassens kulturmiljøverdi, og protesterer på at de opprinnelige planer for en tilnærmet tilbakeføring av den historiske rekken av 41 trær langs gravplassen er trukket fra rammesøknaden. Trykk på ► over for å lese mer.

Saken startet med at gravplassen skulle rehabilitere muren mot veien. I tråd med byggebransjens ønskede praksis, ville de hugge alle trærne og etterpå plante nye. Dette er det mest alvorlige i det nå godkjente tiltaket. Men Statens vegvesen hevdet da at reetablering av trerekken vil være i konflikt med trafikksikkerhet, framkommelighet for gående og syklende, i tillegg til at det vil gi økte kostnader for drift og vedlikehold. Er så svake argumenter alt som skal til for å hindre gjenoppretting av alléen?  Selvfølgelig ville det vært «mest praktisk» om vi asfalterte hele byen, men det er jo vedtatt at vi vil ta vare på trær i byen. Vi vil ikke leve blant glatt asfalt og betong, det er jo en viktig begrunnelse for det sterke vernet vi har vedtatt, som Bymiljøetaten gjør en flott jobb med å ivareta, og var uenig i denne vurderingen og anser arealet tilstrekkelig til å imøtekomme både trær og myke trafikanter. Vi observerer også at det enkleste tiltaket for å etablere sykkelveier ofte er å kutte ned trerekker. Dette er hensyn som ikke må settes opp mot hverandre! Vi som sykler og går ønsker nettopp å ha store trær rundt oss. Vegvesenet må finne bedre løsninger.

Den opprinnelige trerekken og Solheim Kirkegård fotografert i 1955

Store, gamle trær er økologisk, estetisk, og miljømessig svært verdifulle, og er det noe sted slike trengs så er det jo langs den golde Fjøsangerveien. Vegvesenet har gjort sitt for å bli kvitt trærne ved å asfaltere helt inn på stammene. Likevel har disse 11 overlevd. Slike robuste, gamle trær i urbane strøk er utrydningstruet, og bortsett fra at det tar 100 år å gjenopprette den økologiske og estetiske verdien, så vil nye, masseproduserte trær ikke gjenopprette den viktige biodiversiteten de representerer. Dette er særlig viktig nå med de store og ukjente klimaendringene. Disse 11 trærne er derfor dobbelt verneverdige, og vi støtter byantikvarens ønske om å benytte anledningen til å gjenopprette hele den opprinnelige trerekken.

Vi mener nå at politisk nivå må gripe inn, når deres vedtak til stadighet uthules gjennom dispensasjoner. Vedtaket er gjort, men er det mulig at politikerne kan stoppe denne vandalismen, eller kan vegvesenet se sitt større samfunnsoppdrag?

Nyhet

Gaustadskogen er truet

Mekansimen er de vanlige dispensasjonene som gjør at infrastruktur trumfer verneverdier og konsekvent fører til naturtap.

Plan- og bygningsetaten, Multiconsult og Oslo universitetssykehus er politianmeldt av Redd Gaustadskogen, her representert ved Cristine Olsgaard, Christina Eckhoff og Stine Haugli. De ser på dette som siste utvei for å stoppe arbeidet som har begynt i Gaustadalléen på Nye Rikshospitalet. Foto: Privat

Byggingen av Nye Rikshospitalet er i gang og fører til inngrep i sårbar natur som dels ligger innenfor markagrensen. Redd Gaustadskogen arbeider for å bevare denne 100-metersskogen med verneverdige hule eiker og som rekreasjonsområde og inngang til marka.

De har påklaget dispensasjonsvedtakene, men fordi det ikke gir oppsettende virkning har de sett seg nødt til å politianmelde både kommunen og tiltakshaverne (les om saken i Akersposten):

«I tillegg har vi i praksis ikke hatt klageadgang, som bryter med god forvaltningsskikk. Vi har kontaktet Plan- og bygningsetaten, og bedt om utsatt iverksetting av vedtaket, jf. Forvaltningsloven §42. Slik at arbeidene stanses inntil klagene fra Redd Gaustadskogen og Naturvernforbundet Oslo Nord, er behandlet. Arbeidene er ikke stanset. Siden skadene på naturen fortsatt er pågående, ser vi oss derfor nødt til å anmelde forholdet, i håp om at politiet kan stanse arbeidet.»

«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak».

Les mer om Norges tap av naturverdier ved døden av tusen kutt, som beskrevet i den forbilledlige reportasjen til NRK.

møter, Nyhet

Årets Trevenn 2024

Vi hadde et fint årsmøte i går med bra oppslutning.

Høydepunktet var « foredraget» ; samtalen mellom anleggsgartnermester Knut Thorvaldsen og arborist Erik Solfjeld. Temaet var trepleiefagets utvikling.

Kronen på verket var utdelingen av Treets venners pris «Trevennen 2024», vår spesialdesignede plakett til anleggsgartnermester Knut Thorvaldsen for hans mangeårige innsats for trepleiefaget.

Knut Thorvaldsen (t.h.) får tildelt trevennprisen 2024 av styreledeer Eirik Rudi Wærner. Foto: Ole Billing Hansen – fra Park og anlegg

Her er begrunnelsen:

« Knut Thorvaldsen har vist et brennende engasjement for trær og trepleiefaget gjennom hele sin karriere. Han ledet an i protestene mot toppkapping av trær, som var utbredt fram til slutten av 70-tallet. Han investerte tidlig store summer i utstyr for trekirurgi, men la dette utstyret fort på hylla da dr. Alex Shigo kom med nye teorier om moderne trepleie – som han har jobbet etter siden.

Som anleggsgartnermester har han også vært med på å etablere en rekke vellykkede nyere treanlegg i Norge.

Han var også en pådriver for å skaffe penger til forskningsarbeid på trær, og satt mange år i styret til «Nordisk forskingsfond for bytrær». Han satt også som styremedlem i Treets venner de første fem årene av foreningens liv, og han var med på å starte FAGUS. Så med mer enn 50 års virke for trærnes betydning er dette en verdig vinner av hedersprisen TREVENNEN 2024!»