I sommer skal ungdommer i hele Oslo ha sommerjobb som treplantere. Gjennom prosjektet Oslotrær har vi sammen med Líf Laga de siste årene banet vei for hvordan treplanting kan være en jobb som ikke bare skapes i sommerferien, men som kan bli en jobb året rundt.
For trær krever oppfølging. Treplanting er ikke en arbeidsoppgave du har avsluttet, det er en arbeidsoppgave du har påbegynt. Arbeidet med treet starter når du har satt det i bakken, og det å ta vare på treet er et ansvar du har påtatt deg.
De er rundt oss overalt og jobber dag og natt, hele året, for å hjelpe oss mennesker. Trær – i alle størrelser og fasonger. Du vet at de tar opp klimagassen karbondioksid fra lufta og gir oss oksygen tilbake. Du vet hva de betyr for trivsel og naturmangfold. Men vet du hvor viktige de er når ekstremværet kommer?
Vi måtte klype oss i armen, men dette er ikke en drøm: Økokrim ser ut til også å omfatte miljøkriminalitet, og de har lagt ut en stor side om Treets rettsvern på sine nettsider! Den er skrevet av Guro Hessner, landskapsarkitekt og arborist ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
«Trær er de lengstlevende og største av våre naturlige landskapselementer, og er i stor grad med å prege landskapet rundt oss. De har viktige romdannende, strukturerende og skalaformidlende funksjoner i omgivelsene våre.» «Trær kan myke opp et sterilt og hardt bymiljø, gi et sted en spesiell stemning, identitet eller særegenhet, skjule uønskede elementer, fremheve andre, eller bare være et element i seg selv.» — Les mer av denne utmerkede artikkelen på okokrim.no… (Bildet over er av Tøyenparken i Oslo, der trærne er meget godt beskyttet! Foto: Øyvind Rauset.)
Jeg tror jeg kan alle trær som vokser i Norge. Det er vel litt over 700 norske busker og trær som jeg kan navnet på og som jeg kan gjenkjenne. Og hvis jeg støter på noen jeg ikke kjenner igjen umiddelbart, så vet jeg uansett hvordan jeg skal finne ut av det.
For å gjenkjenne et tre, må du se på barken, bladene, knopper og vokseform. Alm for eksempel, er veldig ru i overflata på bladene. Det kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er veldig mykt, som kinnet til en kvinne. Alm og hassel kan være veldig vanskelig å skille når de er unge. Men hassel har bittesmå kjertelhår på stilken på bladene – tynne hår med en bitteliten rød perle på tuppen. For å identifisere kirkebærtrefamilien, skal man se etter vorter på bladstilken.
Les mer i denne spennende artikkelen om trekunnskap…
Trærnes sanser er mer utviklet enn vi har hittil har visst. Furutrær registrerer parringslukt fra insekter før de legger egg, slik at de kan forsvare seg mot kommende angrep.
Planter er ikke så passive som tidligere antatt. De har et avansert forsvarssystem, som gjør at de kan beskytte seg mot skadeinsekter. Nå viser en ny studie at de kan sette igang forsvaret lenge før insektene går til angrep, ved hjelp av en slags luktesans.
For første gang har forskere konstatert at furutrær kan avdekke at et insektangrep nærmer seg. Plantene er i stand til å registrere insektenes sex-feromoner.
Les mer i Anne Lise Strandens artikkel på forskning.no!
(Foto: Øyvind Rauset).
Bruk, bevaring og vedlikehold av trær og vegetasjon
