Kategoriarkiv: Historier om trær

Trenørden

Kristin Moldestad (44):

Jeg tror jeg kan alle trær som vokser i Norge. Det er vel litt over 700 norske busker og trær som jeg kan navnet på og som jeg kan gjenkjenne. Og hvis jeg støter på noen jeg ikke kjenner igjen umiddelbart, så vet jeg uansett hvordan jeg skal finne ut av det. 

For å gjenkjenne et tre, må du se på barken, bladene, knopper og vokseform. Alm for eksempel, er veldig ru i overflata på bladene. Det kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er veldig mykt, som kinnet til en kvinne. Alm og hassel kan være veldig vanskelig å skille når de er unge. Men hassel har bittesmå kjertelhår på stilken på bladene – tynne hår med en bitteliten rød perle på tuppen. For å identifisere kirkebærtrefamilien, skal man se etter vorter på bladstilken.

Les mer i denne spennende artikkelen om trekunnskap…

Trær kan lukte

Trærnes sanser er mer utviklet enn vi har hittil har visst. Furutrær registrerer parringslukt fra insekter før de legger egg, slik at de kan forsvare seg mot kommende angrep.

Planter er ikke så passive som tidligere antatt. De har et avansert forsvarssystem, som gjør at de kan beskytte seg mot skadeinsekter. Nå viser en ny studie at de kan sette igang forsvaret lenge før insektene går til angrep, ved hjelp av en slags luktesans.

For første gang har forskere konstatert at furutrær kan avdekke at et insektangrep nærmer seg. Plantene er i stand til å registrere insektenes sex-feromoner.
Les mer i Anne Lise Strandens artikkel på forskning.no!
(Foto: Øyvind Rauset).


Gamle trær viktigere enn styving for mangfold av lav, sopp og moser

Bildet over: Alm fra Mogstad i Surnadal. Styvede trær er i dag blant de eldste gjenlevende løvtrærne i mange områder i Norge. De utgjør derfor et viktig habitat for mange arter av lav, sopp og mose. Foto: Björn Nordén, NINA.

Styving er innhøsting av grener og løv til bruk som dyrefôr. Helt frem til andre verdenskrig utgjorde styving et viktig tilskudd til fôret på gårder både i Norge og i resten av Europa.

Gamle styvede trær er ofte vert til et rikt mangfold av lav, sopp og moser. På grunn av denne koblingen kan landeiere i både Norge og Sverige søke om midler for å fortsette med styving som et ledd i bevaringen av biologisk mangfold, selv om det ikke lenger er behov for ekstra dyrefôr.

Ask og alm på Vestlandet

Men er det verdt kostnaden? Ifølge en studie i regi av Björn Nordén, forsker ved NINA, er det spesielt viktig å bevare gamle ask- og almetrær på Vestlandet med tanke på truede arter av lav, sopp- og mose. Han har sammenlignet styvede og ikke-styvede trær.

– Når de gamle styvede trærne til slutt dør, må vi ta stilling til om det fortsatt skal gis tilskudd til styving av unge trær for å erstatte de gamle. Hvis koblingen til arter av lav, sopp og mose først og fremst er forårsaket av trærnes høye alder bør vi heller prioritere vern av gamle ikke-styvede trær, sier Björn Nordén.

• > Les videre på NINA, Norsk institutt for naturforskning…

Her kan du lese hele artikkelen (engelsk)…

Publ: 11. mars 2018.