De nektet lenge å ha hugget treet, men ble blant annet felt av gene film av udåden. Dommerne trodde dem ikke når de påstod det var pga. beruselse, men at det var nøye planlagt og kanskje ment som en spøk. Les mer om rettssaken på VG.no.
Alle innlegg av Ola Myklebost
Håvard Åsli og Fossagrim er tildelt prisen som Årets Trevenn 2025
Foreningen Treets venner har delt ut prisen “Årets Trevenn” til Håvard Åsli og firmaet Fossagrim, for deres originale og nyskapende strategi for vern av naturskog ved salg av skogkreditter.
I tider der naturskogen er sterkt truet, kommuner og myndigheter lar skogeierne hugge det de vil, og regjeringen har stoppet bidragene til frivillig skogvern, er det heldigvis noen lyspunkter, sier styreleder I Treets venner, Eirik Wærner.
Treets venner har delt ut prisen “Årets Trevenn” til Håvard Åsli og firmaet Fossagrim, for deres originale og nyskapende strategi for vern av naturskog ved salg av skogkreditter.
I tider der naturskogen er sterkt truet, kommuner og myndigheter lar skogeierne hugge det de vil, og regjeringen har stoppet bidragene til frivillig skogvern, er det heldigvis noen lyspunkter, sier styreleder I Treets venner, Eirik Wærner.
-Et lyspunkt vi trevenner virkelig har merket oss er firmaet Fossagrim, startet av oljeingeniøren Håvard Åsli. Han ble nominert til prisen som Årets Trevenn for sin kreative og originale strategi for å beskytte den svært viktige naturskogen. Naturskog er ikke tidligere flatehugget, og har derfor stor biodiversitet og økologisk verdi som man ikke finner i de moderne produksjonsskogene, der det ikke er andre treslag og alle trærne er fra samme kilde og like store. Fossagrim velger ut verdifulle skoger som man planlegger å hugge, og “leier” skogen i 30 år til salg av skogkreditter til bedrifter, som får eierskap til klima- og naturgevinsten ved bevaringen. Selv om denne ordningen ikke gir varig vern, må vi kunne håpe at forståelsen for verdien av slike skoger har bedret seg på de 30 årene de blir vernet, sier Wærner.
Håvard Åsli kvitterer: – Tusen takk for denne anerkjennelsen! Prisen gir oss både inspirasjon og drivkraft til å bevare mer av vår verdifulle naturskog – og til å jobbe videre med å gjøre skogbevaring til en stadig enklere, tryggere og mer verdifull investering for bedrifter. Vi tror på en fremtid der næringslivet spiller på lag med naturen, og denne prisen viser at vi er på vei dit, sier en glad Åsli.
Nettmøte om almesjuke: Ny spreiing – og kva du bør vite
Almesjuka er ein av dei verste sjukdommane som har ramma tre i Noreg. No spreier den seg på Vestlandet. Statsforvaltaren i Vestland inviterer til eit digitalt informasjonsmøte den 27. mai om almesjuka og spreiing av sjukdommen, der seniorforskar Isabella Børja frå NIBIO orienterer og svarar på spørsmål. (Biletet er frå Arnafjorden, der ein kan sjå daude tre i lia mot fjorden. Foto: Halvor Røssum.) <Les mer>
I dette webinaret vil Isabella Børja frå NIBIO orientere om den aukande spreiinga av almesjuke i Noreg, og korleis almesjuka har spreidd seg i Sogn etter at den fyrst vart oppdaga i 2023.
Vi vil lære meir om korleis almesjuka spreier seg, og kva konsekvensar den har for almetrea. Vi skal også sjå nærare på typiske symptom, slik at du kan kjenne att teikn på infeksjon tidleg, og diskutere kva tiltak som kan hjelpe i kampen mot sjukdommen. Mot slutten av webinaret opnar vi opp for spørsmål.
Alm er sterkt truga på den norske raudlista
I 2023 vart almesjuke påvist på eit tre i Sogn, og i 2024 har NIBIO gjennomført ei mindre kartlegging som viser at almesjuke har starta å breie seg noko ut langs Sognefjorden.
Almesjuke er tidlegare påvist i Oslo og langs Oslofjorden, og vart oppdaga første gong i Noreg 1963. Sjukdommen kan føra til at tre av alm kan forsvinne frå område der den er påvist. Almesjuka er primærårsaka til at alm er raudlista som sterkt truga (EN) i Noreg, i Sverige er alma kategorisert som kritisk truga (CR). Dette er ein alvorleg sjukdom som truleg vil spreie seg ytterlegare med varmare klima. Tiltak kan likevel bli sett i verk for å avgrense skade.
Sjå etter symptom som gule og brune bladar eller døde tre
Sjukdommen skuldast ein sopp og spreier seg hovudsakleg ved hjelp av ein bille som heiter almesplintborarar. Billa gnagar seg gjennom barken og overfører soppen til friske tre. Symptoma viser seg ofte som gule og brune blad som visnar, og til slutt døyr treet. Vi kan forvente ein nedgang i almebestanden dei kommande åra, og i enkelte land er alma nær utrydda (les meir om alm i høgrefana).
Velkomen til informasjonsmøte den 27. mai
Isabella Børja frå NIBIO vil informere om almesjuka, og vil ta for seg bakgrunn, spreiingshistorikk, vertskap for sjukdommen, påverknad på alm og tiltak for å hindra vidare spreiing. Ho vil også gjerne ha tips om det blir observert nye stader med almesjuke.
Hald av datoen den 27. mai 2025 frå kl. 10:00 til kl. 11:00. Det er sett av god tid til spørsmål.
Trykk på denne lenkja for å kome direkte inn i webinaret.
Webinaret vil bli tatt opp og publisert i etterkant. Opptaket vil liggje ute i 14 dagar.
Velkomen!
Treets Venner på Hagemessen
Vi har en bås på Hagemessen denne helgen. Se mer informasjon på lenken foran. Åpningstidene resten av helgen er 10-17. Velkommen til bås nr C03-16!
Gamle knutekollede trær ivaretas!
En gang I blant er det ikke mulig å spare flotte, gamle trær når urban infrastruktur skal oppgraderes. Men en gladmelding i Avisa Oslo forteller hvordan Oslo kommune skal ta vare på en 100 år gammel rekke med knutekollede trær på Majorstua som må bort for oppgraderingen av T-banen (Foto: Henrik Skolt/avisa Oslo). Femten av 19 trær er i god stand og kan flyttes, lagres og omplanter på et bedre sted. En gladnyhet og ros og takk til Bymiljøetaten og byråd Marit Vea.
Knutekolling er en gammel teknikk for beskjæring av trær som stammer fra renessansen og barokken, og trærne har derfor stor kulturhistorisk verdi. Fordi kronen er liten og røttene som oftest begrenset i slike trange vilkår, er disse trærne godt egnet for flytting, og kan godt leve 100 år til, sier etaten.