Møte om trær og jus, Litteraturhuset i Oslo, 26/11 kl 19 , sal Berner, Wergelandsveien 29.
Advokat Vegard Syvertsen og styreleder i Treets venner Eirik Rudi Wærner går gjennom dagens lovverk og diskuterer hvilke endringer som må til for at trærne skal få bedre beskyttelse.
Påmelding ikke nødvendig. Møtet vil bli tatt opp.
Norge opplever økende urbanisering og mer ekstremvær, noe som krever smartere tilnærminger til byutvikling. Blågrønn faktor (BGF) er et viktig verktøy for å sikre robuste og bærekraftige uteområder, der vegetasjon og vann inngår i planleggingen for å håndtere klimautfordringer, skriver Hanne Wells, direktør bygg, anlegg og kontrakter i Standard Norge.
Les kronikken hos Standard Norge
Har vi noe å lære ev Berlin? Bilde fra Google maps
Viken Skog hugger naturskog og selger flis for å gjøre København klimavennlig. Istedenfor å bruke hogstavfall, har Viken Skog flatehugget et større naturskogsområde i nærheten av Godfarfoss. Treets Venner arbeider hovedsaklig med enkelttrær i bebyggede strøk, men de små gjenværende, ca 1,7%, av skogen som er nærmest uberørt av menneskelig aktivitet er det mest verdifulle vi har. Disse unike økologiske nisjene står stadig i fare for å bli tapt, med sine sjeldne rødlistede arter. Vi må ikke bar verne dem, men områdene rundt, slik at artene der har muligheten til å spre seg. Det er også viktig å lage økologiske korridorer som gir artene mulighet til å spre seg og øke biodiversiteten, som ikke bare er antall arter, men den genetiske variasjonen innen hver art.
Bildet: Furunaturskog på grovblokket morene med død ved og gamle trær fra området nær Godfarfoss. (Foto: Sigve Reiso)
Les mer på Forskning.no og i Uten Filter.
Forskere har nå analysert arvestoffet i et omfattende skogholt som egentlig er ett ospetre med knoppskytning, og dette treet, «Pando» (=jeg sprer meg på latin), har bortimot 50 000 klonede stammer med et felles rotsystem som dekker 400 mål i Utah (USA). Treet er triploid, dvs. har tre kopier av alle kromosomer, og kan derfor ikke formere seg kjønnslig ved å blande et sett kromosomer med et sett fra et annet tre, og formerer seg ved knoppskytning fra rotskudd.
Ved å analysere arvestoffet fra mange ulike trær kunne man se på mutasjoner som skjer over tid, og rekonstruere forløpet til knoppskytingen og hvor lang tid den har tatt. Det viser seg da at treet er et sted mellom 16 000 og 80 000 år gammelt!
Les mer på sidene til Friends of Pando.
Standard Norge har utarbeidet en standard for verdivurdering av trær som kan brukes ved både lovlig og ulovlig felling av trær. Treets venner har bidratt i arbeidet, men har ikke fått fullt gjennomslag, bla. ved at man lar trærnes verdi gå mot null når de blir gamle. Det er jo godt dokumentert at gamle trær har svært stor økologisk verdi selv etter at de er døde, fordi de da har stor og unik biodiversitet. Likevel er standarden et stort fremskritt særlig fordi den vektlegger det tapte treets verdi fremfor dagens rettspraksis som bruker verdien av hva som kan kjøpes i hagesenteret. Det viktige blir nå å få endret rettspraksis og å forberede innspill til revisjon om fem år.
