Dette treet er tuntreet på den gamle lensmannsgården i Froland. Huset på tunet er 350 år gammelt. Hvor lenge treet har stått her som tuntre vet vi ikke, men vi har et bilde av gården fra 1909 (under) og det samme tuntreet står der da og rekker langt over hus og flaggstang.
• Geografi:
Treet befinner seg sentralt i Froland kommune
• After initial follow-up ED assessments can be conducted as routine checks for- Myocardial Infarction, MI little blue pill.
. I en lengre perioder var det midt i hjertet av bygda, da det er tuntre til den gamle lensmannsgården, hvor det også var lensmannskontor
.
Det er gravhauger fra folkevandringstida i umiddelbar nærhet.
• Eksotikk:
• Estetikk:
Treet er tuntre for et av de eldste hus i distriktet.
• Urbanitet:
Sentral plassering i nærheten av skole, idrettsanlegg og svømmehall.
Arbeidsgruppa «Løykjedalen – bygd for tid» v/Sidsel Platou Aarseth
• Grunneiers navn:
Lars Jørgen Tokstad Platou
• Koordinater:
• Treets navn:
Tokstadfurua
• Treslag:
Furu, skog- (vanlig) (Pinus sylvestris)
• Treets alder:
498 år (2014)
• Treets høyde:
Se vedlegg fra Ringsaker kommune
• Treets omkr.:
D-120 cm, – Se vedlegg
• Historie:
Tokstadfurua har navn etter gården Tokstad, da den står på Tokstad gård sin grunn. Tokstad gård er historisk da det er samme slekt som har forvaltet gården siden 1358 www.tokstad.netDa bygda og slekta skulle markere dette i 2008, ble det arrangert et kulturelt milepælsdøgn
. I løpet av det døgnet ble boka med tittelen…før nå ska je førtælja… lansert. Boka har Tokstadfurua som hovedforteller, og i prologen, skrevet av Torbjørn Ekern, er bl.a. starten for Tokstadfurua beskrevet slik i et vers: Så var det to år ætter, kæinskje’n Thore drev på låva,og de andre rundt på garda hadde sitt å sysle mæ.Da var det at et furufrø kom seilen’ ifrå ova.
Det læinde synna gara der. Så enkelt var nå dæ.
Thore Tokstad var femte generasjon på gården, – 1
. mai 2013 tok 21. generasjon over gården – samt Tokstadfurua! Tokstadfurua ble fredet ved kongelig resolusjon i 1918.
• Geografi:
Nettopp fordi Tokstadfurua befinner seg i sitt geografiske utbredelsesområde, er det spennende å tenke på hvorfor det har blitt stående gjennom århundredene. Hvorfor ble det ikke benyttet i en eller annen sammenheng som trevirke?? Den tidligere nevnte prologen fabulerer også noe rundt dette.
• Eksotikk:
Det eksotiske ved Tokstadfurua er at den er blitt en pilegrimsfuru siden 2008. Siste søndag i juni hvert år går det pilegrimsvandring fra Veldre kirke til Tokstadfurua hvor gudstjenesten holdes. På den måten er Tokstadfurua oppsiktsvekkende blant «kirkebygg» og som «kirkerom» heller enn blant sin egen furubestand! Forfatteren Ola Jonsmoen har skrevet egen pilegrimssalme/sang til Tokstadfurua som pilegrimsfuru: http://www.tokstad.net/index.php/forside/pilgrimsteikne
• Estetikk:
Tokstadfurua er en estetisk nydelse. Kunstneren Johan Nordhagen har en meget kjent radering av Tokstadfurua. http://www.tokstad.net/index.php/bilder/19-galleriet
• Urbanitet:
• Biologi:
For å vise omgivelsene legges lenke til Tokstadfurua på Tokstad gård sin hjemmeside: http://www.tokstad.net/index.php/bilder/31-furua
• Hule eiker:
Tokstadfurua er ingen eik, men den er delvis hul fordi det ble spikket fliser av treet til opptenningsflis ved Furu barneskole rundt 100 -120 år tilbake i tid. Meget ettertraktet for dagens barn å bli fotografert delvis inne i furua!
• Subjektivitet:
Tokstadfurua ligger ved pilegrimsleden til Nidaros, langs Præstvægen mellom Veldre og Ringsaker kirke i Prøysenlæ`n. Ved Tokstadfurua ble den første fastskolen lagt i bygda i 1883, og skolen fikk navnet Furu, og kretsen Furu krets! Tokstadfurua har på den måten også fått tilnavnet Kunnskapens tre i gitte sammenhenger! Skolen ble flyttet noen hundre meter lenger opp i lia tidlig på 1900-tallet, men beholdt navnet. På skolen har både Alf Prøysen, Anne-Cath.Westly og Mentz Schulerud gått
erectile dysfunction should be probed, including specific sildenafil 2-3.
. Smykkekunstneren Åse-Marit Thorbjørnsrud har designet egen smykkeserie med Tokstadfurua. Selv om Tokstadfurua er et bemerkelsesverdig tre allerede både i kraft av å være fredet og fortsatt spille en aktiv rolle i samtiden, så er dette takket være samme tankegang som eventyrdikteren H.C.Andersen uttrykker i diktet fra 1853 om et lindetre i København:
Det gamle træ, o, lad det stå Indtil det dør af ælde.Så mange ting, det husker på,
Hvad kan det ikke melde,
Vi det så fuldt med blomster stå,
De friske grene hælde –
Det gamle træ, o, lad det stå,
Det må I ikke fælde.
Bruk, bevaring og vedlikehold av trær og vegetasjon
