Alle innlegg av Ola Myklebost

Trevennens ønskehus

Keramikeren Anne-Marie Backer Mohr var gift med mesterarkitekten Bjart Mohr, som kunne glede sin kone som var medlem av Treets Venner ved å tegne en trevenns ønskehus. Det ser vi på hvor dyktig han har integrert huset med de flotte trærne som stod på tomta. Dagens Næringsliv kaller den Norges fineste.

Det er nok mange som drømmer om et slikt hus, la oss håpe at eiendomsutviklerne snart forstår dette når de nå ser hva Villa Mohr og arkitekt Sverre Fehns Villa Schreiner (bildet t.v.) nå ble solgt for.

Se omtale i Dagens Næringsliv (betalingsmur).

Aksjon mot felling av de verneverdige lindetrærne på Gaustad

I forbindelse med utvidelsen av Rikshospitalet vil man bygge en midlertidig vei rundt den verneverdige lindekollen foran gamle og fredede Gaustad sykehus. En rekke store gamle både truede og rødlistede trær skal felles, til tross for at man i naturmangfolddelen av konsekvensutredningen presiseres at disse skal skjermes så sant det er mulig. Man vil plante nye trær «som erstatning» etterpå, men som alle vet er dette primært sminke. Treets Venner setter stor pris på det engasjement aksjonistene viser for disse flotte trærne! Det er synd at helsevesenet ikke forstår hvor viktig slike trær, og særlig en hel lund, som her, for helse og trivsel*, noe som også er påpekt av personalet på Gaustad.
(Innfelt bilde: Lene Haug leder for « Redd Gaustadskogen» og  « Folkeaksjonen redd Ullevål sykehus» og Vera Johannessen, styret Treets Venner og leder Naturvernforbundet Groruddalen) <les mer>

Lene Haug fra aksjonen Redd Gaustadskogen og Gjerd Helgerud fra Naturvernforbundet Oslo Vest påpeker at det også er forbudt å felle trær i hekkesesongenn! Foto: Yngve Vogt/Apollon/Uniforum

Her vises den midlertidige veien fra rundkjøringen og rundt lindekollen.

Det finnes jo alltid andre måter å bygge på, som sikkert kan koste mer, men som vil ivareta denne viktige skogen i tråd med både reguleringsplan og naturmangfoldloven. Dette føyer seg i den stadige praksisen der verneverdiene bare er pynt så lenge ingen trenger arealet, så gis det dispensasjon og uerstattelige naturverdier blir irreversibelt ødelagt. Spørsmål fra Mari Rise Knutsen (R) til byråd for miljø og samferdsel, stilt fredag 14.06.2024 er ganske opplysende for saken.

Hvor lang tid tar det å «erstatte» disse trærne? Venstrefolk i Oslo ber OUS Finne en annen anleggsvei. Trærne kan ikke erstattes.

Tidsskriftet Arkitektur har en god beskrivelse av saken.

Ny standard for verdivurdering av trær

Standard Norge har nå lansert en ny standard for vurdering av trærs verdi som er langt mer nyansert og rimelig enn dagens juridiske praksis. I dag kan naboen sage ned ditt store flotte mer enn hundre år gamle tre, og går du til sak kan hen idømmes en erstatning som tilsvarer planting av et nytt tre fra hagesenteret. Vi håper og antar at denne standarden vil tas i bruk i rettsvesenet og gjøre slutt på dagens meningsløse praksis.

Les beskrivelsen av dokumentetStandard Norges sider. Treets Venner har bidratt i prosessen. Vurderer du å søke erstatning for et tre så bør du kjøpe denne!

Europas byer tyr til grønne løsninger for å takle klimaendringene

Frodigere parker, flere trær og grønne tak. Det er de vanligste løsningene når Europas byer forbereder seg til å takle klimaendringer som hetebølger og flom. NTB-Nina Haabeth <les mer>

Klimaendringene vil forverre og påvirke levekårene i Europas byområder negativt. Derfor haster det med å innføre tiltak som kan redusere virkningene av klimaendringene, fastslår EUs miljøbyrå EEA, skriver det svenske nyhetsbyrået TT.

I en fersk rapport har EEA sett på hvilke tiltak de fleste europeiske byer tyr til for å forberede seg på klimaendringene.

Naturlige løsninger

Rapporten viser at nesten alle bymyndigheter i økende grad bruker naturbaserte løsninger for å øke motstandskraften.

Av de 19.000 lokale klimahandlingsplanene som EEA har analysert, inneholdt 91 prosent av dem naturbaserte metoder som bygging og vedlikehold av parker, urbane skoger og grønne tak.

EEA fastslår at grønne tiltak både kan bidra til å kjøle ned byer og håndtere vannmengder. – Grøntområder har også andre fordeler – som steder for rekreasjon, samtidig som de også fungerer for å for å redusere luftforurensning, skriver EEA, ifølge TT.

Mer grønt er ikke nok

Men EEA understreker likevel at det ikke er nok å stole på naturbaserte verktøy. Klimaendringene forventes å gi effekter som vil kreve en kombinasjon av ulike tiltak, inkludert endringer i den fysiske infrastrukturen.

Stigende havnivåer og endringer i stormmønstre vil forårsake ødeleggende konsekvenser for mennesker, infrastruktur og økonomiske aktiviteter. Selve boligbyggene må også tilpasses økende varme.

Viktig å tenke langsiktig

EEA fastslår derfor at det er viktig at politikerne lager langsiktige planer, som både inkluderer finansiering frem i tid og involvering av lokalbefolkningen for at man kan sikre en vellykket klimatilpasning.

– Det har vist seg at hovedsteder og store byer ofte kan være mer ambisiøse enn nasjonale myndigheter. Storbyer har også vanligvis både en økonomisk og teknisk kapasitet til å innføre klimatiltak, sier ekspert på klimatilpasning i EEA, Ine Vandecasteele, til Euronews.

Madrid planter trær

En by som skiller seg ut er Madrid, kjent for sitt tørre, varme sommerklima. De siste årene har hetebølgene rammet byen hardt.

I løpet av de neste ti årene planlegger Madrids myndigheter å plante to millioner trær i en ring rundt byen.

Et annet prosjekt som trekkes frem i rapporten er hvordan Göteborg har tilpasset seg mer nedbør. Allerede nå regner det i snitt omtrent hver tredje dag – og klimaendringene vil føre til at det blir enda mer nedbør.

Göteborg har bestemt seg for å omfavne regnet og bli et «internasjonalt forbilde som en regnfull by». EEA viser til blant annet at lekeplasser er bygget for å invitere til kreativ lek selv når det øser ned fra himmelen.

Oslos grønne tiltak

Ifølge Oslo kommunes klimastrategi er det et mål at både bygg og gater skal bygges slik at de tåler et endret klima. Det skal anlegges flere grønne tak, trær i gatene og iverksettes tiltak som håndterer overvannsproblematikk.

Ved å åpne bekker og elver bidrar det til å dempe flom og oversvømmelser i byen. Mange av Oslos bekker og elver har vært lukket inne i rør gjennom de siste 150 årene etter hvert som byen har utviklet seg.

– Det er en politisk målsetting å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger i Oslo kommune der dette er mulig. Dette er viktig for å kunne håndtere klimaendringene med mer og kraftigere nedbør, bedre vannkvaliteten og livet i vassdragene, og gjøre Oslo til en attraktiv, blågrønn by, skriver Oslo kommune.

Havstigning

Klimaendringene vil også føre til havstigning som vil utfordre flere europeiske byer, deriblant flere norske. Stavanger og Bergen er blant de mest utsatte byene her til lands.

Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway», utgitt i april i år, beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.

– Flere områder kan bli liggende under vann – periodevis eller permanent – i fremtiden. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlig konsekvenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.