Oslo kommune ved EBY har sammen med Plan- og bygningsetaten (PBE), Bymiljøetaten (BYM), Stavanger kommune, Trondheim kommune og Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS) fått tildelt midler fra Miljødirektoratets ordning «Tilskudd til klimatilpasningstiltak» for å gjennomføre dette prosjektet. Trær spiller en viktig sosial, økonomisk og økologisk rolle i byområder, både enkeltvis og den urbane skogen samlet. Det er viktige for bymiljø og håndteringen av allerede merkbare endringer i klima. Likevel er erfaringen at det er svært utfordrende å sikre at trær bevares i ulike prosjekter. Det er like utfordrende å sikre at nye prosjekter ivaretar etablering av tilstrekkelig gode vekstvilkår for fremtidig levedyktige trær. Dette arbeidet har til hensikt å dele erfaringer om hvilken måte og grad vi lykkes i å løfte frem trærnes plass i byutviklingen med dagens reguleringsformål og bestemmelser. Les mer
Slik kan trær sikres i reguleringsplaner
6.1. Huskeliste for prosessen
1) Oppstartsmøte mellom kommune og tiltakshaver
– Sørg for at ambisjonsnivået for bevaring og nyplanting av trær diskuteres og referatføres. Dette er kommunens bestilling til tiltakshaver og planlegger til utredninger og forventninger til planløsning (plankart, reguleringsbestemmelser og beskrivelse).
2) Utredninger
– Sørg for at eksisterende trær, røtter, vannveier og alle slags kabler og ledninger kartlegges så godt som mulig før fastlegging av intensjonen med planen og plasseringen av bygg og anlegg.
– Sørg for at det fastsettes hvilke grønne verdier som bør vernes som kulturmiljø eller naturmiljø.
3) Situasjonsplan
– Sørg for at trasé og oppstillingsplasser for utrykningskjøretøy og avfallsbiler er tegnet inn i henhold til gjeldende krav, og at disse ikke kommer i konflikt med trærne.
– Sørg for at trasé for eller hensynssone for kabler og ledninger under bakken er tegnet inn og at de ikke kommer i konflikt med plass til røtter.
– Lag en marksikringsplan eller angi marksikringssone på situasjonsplanen der man vil bevare trær og rotsoner.
– Sørg for at det er synergier mellom hensynene til overvannshåndtering, snøopplag og plass til trær.
4) Reguleringskart
– Bruk symboler for bevaring av trær eller nyplantet tre, som vist i veilederen for reguleringsplan, eller lag en sone for planting av et gitt antall trær.
– Vurder hensynssone for kabler og ledninger under bakken for å sikre at disse ikke legges der det er røtter.
– Vær oppmerksom på arealformål. Bestemmelser om bevaring og nyplanting av trær i byggeformål gir andre rettslige utfordringer enn i grønnstruktur- og LNF(R).
5) Reguleringsbestemmelser
– Angi størrelse på jordvolum eller tykkelse på jorddybde i bestemmelsene.
– Dersom ønskelig kan man angi hvor store ferdig utvokste trær bør være, eller at trærne skal gi en skjermingsfunksjon.
– Dersom ønskelig kan man angi om treet skal være stedegent, ha blomster, frukter, ha en bestemt form, en gitt stammeomkrets eller annet. Tenk fleksibilitet, kanskje flere arter enn
Rapport – Kartlegging og utforming av bestemmelser om trær 72én spesifikk kan være aktuell for å dekke ønsket behov når det gjelder estetikk, økologisk funksjon osv.
– Vær bevisst på bruken av bør og skal.
– Sørg for sikring av rotsonen ved bevaring av trær.
6) Planbeskrivelse
– Treets funksjon må være tydelig beskrevet slik at det kan vurderes ved eventuelle dispensasjonssøknader.
– Økosystemtjenester/naturgoder kan brukes til å beskrive treets funksjon.
7) Utbyggingsavtale
-Dersom det er aktuelt for kommunen og tiltakshaver å inngå utbyggingsavtale om gjennomføring av planen, bør avtalen inkludere et eget punkt om skjøtsel av grøntanlegg.
Dette kan omfatte fordeling av kostnader og standard på arealene. Tilsvarende krav kan inngå i en kvalitetsplan.