Oslo Kommune, Oslotrær og Treets Venner inviterer til gratis festival i Oslo som feirer byens trær med aktiviteter for hele familien. Dere møter oss der!
Treets Venner er medarrangør.
16/9-25
Velkommen til Treets dag på Søndre Aas gård
Lettvint planlegging av sykkelstier truer gamle trerekker
Som vi ser gjentatte ganger neglisjerer kommunene verdien av store gamle trær for å lage sykkelstier. Nå er det en flott trerekke langs Enebakkveien på Ryen som ønskes hugget for å lage sykkelsti. Vegvesenets stivbente krav til veistandard tilsier at alle trærne må ned, og så kan man siden plante nye trær.
I disse tider med økende klimatrusler og tap av natur er det viktig å ivareta store gamle trær. I denne veien er det god plass, og det er vanskelig å forstå at man ikke kan lage sykkelsti uten å hugge alle trærne. Det krever kanskje litt mer kreative landskapsarkitekter og veiingeniører? Treets Venner har sendt inn protest. Les innlegg om saken av Rolf A. Nyhuus i Naturen. Her kan du se planene og evt komme med innspill. Et positivt aspekt er at man etterpå vil plante 45 nye trær.
Du kan lese protesten fra Treets Venner her.
Treets Venner er en medlemsorganisasjon med et styre av frivillige som selvsagt ikke kan overvåke slike saker i hele landet. Det er avgjørende viktig at våre medlemmer følger med i egen kommune og fylke og legger inn protester mens sakene ennå kan påvirkes. Vi får nå som oftest varsel alt for sent. FNFs Høringsradar er et fantastisk redskap for å overvåke høringer der du bor.
Høggerne av lønnetreet ved Hadrians mur dømt til fengsel
De nektet lenge å ha hugget treet, men ble blant annet felt av gene film av udåden. Dommerne trodde dem ikke når de påstod det var pga. beruselse, men at det var nøye planlagt og kanskje ment som en spøk. Les mer om rettssaken på VG.no.
Håvard Åsli og Fossagrim er tildelt prisen som Årets Trevenn 2025
Foreningen Treets venner har delt ut prisen “Årets Trevenn” til Håvard Åsli og firmaet Fossagrim, for deres originale og nyskapende strategi for vern av naturskog ved salg av skogkreditter.
I tider der naturskogen er sterkt truet, kommuner og myndigheter lar skogeierne hugge det de vil, og regjeringen har stoppet bidragene til frivillig skogvern, er det heldigvis noen lyspunkter, sier styreleder I Treets venner, Eirik Wærner.
Treets venner har delt ut prisen “Årets Trevenn” til Håvard Åsli og firmaet Fossagrim, for deres originale og nyskapende strategi for vern av naturskog ved salg av skogkreditter.
I tider der naturskogen er sterkt truet, kommuner og myndigheter lar skogeierne hugge det de vil, og regjeringen har stoppet bidragene til frivillig skogvern, er det heldigvis noen lyspunkter, sier styreleder I Treets venner, Eirik Wærner.
-Et lyspunkt vi trevenner virkelig har merket oss er firmaet Fossagrim, startet av oljeingeniøren Håvard Åsli. Han ble nominert til prisen som Årets Trevenn for sin kreative og originale strategi for å beskytte den svært viktige naturskogen. Naturskog er ikke tidligere flatehugget, og har derfor stor biodiversitet og økologisk verdi som man ikke finner i de moderne produksjonsskogene, der det ikke er andre treslag og alle trærne er fra samme kilde og like store. Fossagrim velger ut verdifulle skoger som man planlegger å hugge, og “leier” skogen i 30 år til salg av skogkreditter til bedrifter, som får eierskap til klima- og naturgevinsten ved bevaringen. Selv om denne ordningen ikke gir varig vern, må vi kunne håpe at forståelsen for verdien av slike skoger har bedret seg på de 30 årene de blir vernet, sier Wærner.
Håvard Åsli kvitterer: – Tusen takk for denne anerkjennelsen! Prisen gir oss både inspirasjon og drivkraft til å bevare mer av vår verdifulle naturskog – og til å jobbe videre med å gjøre skogbevaring til en stadig enklere, tryggere og mer verdifull investering for bedrifter. Vi tror på en fremtid der næringslivet spiller på lag med naturen, og denne prisen viser at vi er på vei dit, sier en glad Åsli.
Nettmøte om almesjuke: Ny spreiing – og kva du bør vite
Almesjuka er ein av dei verste sjukdommane som har ramma tre i Noreg. No spreier den seg på Vestlandet. Statsforvaltaren i Vestland inviterer til eit digitalt informasjonsmøte den 27. mai om almesjuka og spreiing av sjukdommen, der seniorforskar Isabella Børja frå NIBIO orienterer og svarar på spørsmål. (Biletet er frå Arnafjorden, der ein kan sjå daude tre i lia mot fjorden. Foto: Halvor Røssum.) <Les mer>
I dette webinaret vil Isabella Børja frå NIBIO orientere om den aukande spreiinga av almesjuke i Noreg, og korleis almesjuka har spreidd seg i Sogn etter at den fyrst vart oppdaga i 2023.
Vi vil lære meir om korleis almesjuka spreier seg, og kva konsekvensar den har for almetrea. Vi skal også sjå nærare på typiske symptom, slik at du kan kjenne att teikn på infeksjon tidleg, og diskutere kva tiltak som kan hjelpe i kampen mot sjukdommen. Mot slutten av webinaret opnar vi opp for spørsmål.
Alm er sterkt truga på den norske raudlista
I 2023 vart almesjuke påvist på eit tre i Sogn, og i 2024 har NIBIO gjennomført ei mindre kartlegging som viser at almesjuke har starta å breie seg noko ut langs Sognefjorden.
Almesjuke er tidlegare påvist i Oslo og langs Oslofjorden, og vart oppdaga første gong i Noreg 1963. Sjukdommen kan føra til at tre av alm kan forsvinne frå område der den er påvist. Almesjuka er primærårsaka til at alm er raudlista som sterkt truga (EN) i Noreg, i Sverige er alma kategorisert som kritisk truga (CR). Dette er ein alvorleg sjukdom som truleg vil spreie seg ytterlegare med varmare klima. Tiltak kan likevel bli sett i verk for å avgrense skade.
Sjå etter symptom som gule og brune bladar eller døde tre
Sjukdommen skuldast ein sopp og spreier seg hovudsakleg ved hjelp av ein bille som heiter almesplintborarar. Billa gnagar seg gjennom barken og overfører soppen til friske tre. Symptoma viser seg ofte som gule og brune blad som visnar, og til slutt døyr treet. Vi kan forvente ein nedgang i almebestanden dei kommande åra, og i enkelte land er alma nær utrydda (les meir om alm i høgrefana).
Velkomen til informasjonsmøte den 27. mai
Isabella Børja frå NIBIO vil informere om almesjuka, og vil ta for seg bakgrunn, spreiingshistorikk, vertskap for sjukdommen, påverknad på alm og tiltak for å hindra vidare spreiing. Ho vil også gjerne ha tips om det blir observert nye stader med almesjuke.
Hald av datoen den 27. mai 2025 frå kl. 10:00 til kl. 11:00. Det er sett av god tid til spørsmål.
Trykk på denne lenkja for å kome direkte inn i webinaret.
Webinaret vil bli tatt opp og publisert i etterkant. Opptaket vil liggje ute i 14 dagar.
Velkomen!