Det er kanskje flere som har hatt ubehagelige overraskelser ved at borettslagets eller sameiets kjære, store tre i bakgården plutselig var hugget uten at du ble spurt? Eller at du oppdager at styret har overlatt til sameieren som ønsket sjøutsikt å instruere trepleieren om kutting?
Dette er en gjenganger som skaper strid og fiendskap i sameier, og gjør at store verdifulle trær i urbane strøk blir truet.
Det er lurt å sørge for en klar bestemmelse i vedtektene om vern av felles trær og eventuelle regler for beskjæring eller felling. Man kan feks. gi styret fullmakt til begrenset beskjæring ut fra trefaglige kriterier (ikke krystallklart, men det er vanskelig å gjøre dette helt vanntett og perfekt uten at det blir veldig tungvint), men at større inngrep inklusive felling må vedtas på generalforsamlinng.
Feks: Styret kan ikke uten at generalforsamlingen har gitt samtykke med minst to tredjedels flertall, fatte vedtak om: [blant annet]
Kraftig beskjæring, fjerning eller erstatning av trærne på tunet som ikke er trefaglig begrunnet.
Styret i et sameie har rett og plikt til å sørge for vedlikehold av vegetasjon og grøntarealer. Trær som er skadet og som kan utgjøre en umiddelbar trussel for helse og liv har også styret plikt til å ta tak i.
Trær i et sameie står oftest på fellesareal og er sameiets felleseie.
Men felling av trær, eller kraftig beskjæring av trær må behandles på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling. Et generelt informasjonsskriv fra styret, eller en spørreundersøkelse blant sameierne er ikke tilstrekkelig grunnlag. Det må framlegges en innstilling som vurderer argumenter for og imot felling eller beskjæring. En arboristrapport vil også være nødvendig*. Her kommer også nabolovens bestemmelser inn i bildet. En beboer som har flyttet inn nylig, kan ikke kreve at trær skal felles – dette er noe vedkommende burde ha sett før vedkommende kjøpe leiligheten (nabolovens § 2 og 3).
Avgjørelser fattes som regel med vanlig flertall, med mindre det er snakk om særlig gamle og majestetiske trær. I slike tilfeller kommer eierseksjonslovens § 49 til anvendelse. Her står det: “Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmene i sameiermøtet for vedtak om: Ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning eller vedlikehold”.
Naturmangfoldlovens prinsipper om utvalgte naturtyper kan også være en rettesnor. I mange tilfeller er det også reguleringsbestemmelser som sier noe om vegetasjon og trær. Dette kan være formuleringer som: «Ved utarbeidelse av bebyggelsesplan bør den verdifulleste del av vegetasjonen søkes bevart og innpasses i den nye bebyggelse . Dette gjelder spesielt trær langs gater og i særlig grad i området mot Kirkeveien». Det har ikke vært vanlig tidligere at reguleringsbestemmelsene omfatter annet enn hva som skjer ved bygging. Dette har blitt endret i småhusplanen for Oslo, fordi man så at utbyggere tok seg til rette og felte alle trær før de søkte om byggetillatelse. Derfor er alle trær over en viss størrelse «fredet» i småhusplanens område. Men selv om bestemmelsen ovenfor gjelder for nybygging, er det åpenbart at kommunen signaliserer at noe av vegetasjonen innen planområdet er veldig verdifull. Det er meningsløst å ta vare på trær i en byggeperiode, hvis man likevel feller trærne noen år etterpå.
Sameiestyrer har et stort ansvar i å forvalte regelverk, respektere årsmøtevedtak og balansere hensynet til ulike interesser i et sameie. Vi ser dessverre stadig vekk at sameiestyrer misbruker sin makt til å felle trær.
* Viktig å huske på at en arborist aldri vil kunne garantere at et træ IKKE vil kunne falle ned. Hvis bestillingen fra styret har vært at arboristen skulle garantere noe slikt, er svaret gitt på forhånd.