Naboloven

Lynkurs i nabolovens bestemmelser om trær

Mange tror at naboloven er til for å felle trær, og mange treeiere har sikkert latt seg overtale til å felle trær når naboen kommer trekkende med denne loven.

Men som vår gjennomgang viser, skal det mye til for å få rettens medhold i å felle trær med hjelp av naboloven. Gjennomgangen av nabolovens bestemmelser og forarbeidene til denne loven viser en samlet forståelse av hvordan loven er tenkt å fungere. En gjennomgang av domsavsigelser om trær viser at domstolene i stor grad følger vår tankegang.

Nabolovens ordlyder

Lov om rettshøve mellom grannar, eller Naboloven som den vanligvis kalles, er en sentral lov i forbindelse med trær som IKKE er omfattet av noen fredning. Naboloven regulerer en rekke naboforhold, og omfattet også tidligere ting som røyk og andre utslipp, som nå blir regulert av forurensningsloven.

Det er flere paragrafer i loven som er viktige i forhold til trær, først og fremst § 3.

Nabolovens § 3

Nabolovens § 3 lyder:

«Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren, må han ikkje ha tre som er til skade eller særleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten. Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen.

Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.

Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter § 10, jfr. § 2.»

Kommentar:
Hensikten med denne paragrafen var å få en klar beskrivelse av tilfeller som kunne avgjøres på stedet, uten særlig diskusjon. Men det er ikke lett, for paragrafen blir stadig misoppfattet av naboer som vil bli kvitt trær. I lovens forarbeider sies det: Trær og skjemmende holt og kjerr får gro opp ved grenselinja fordi eieren ikke gidder eller har omtanke til å gjøre noe med det. Det som gror opp på denne måten er som regel ikke til nytte for eieren selv heller, så det er ingen urett for ham om han må ta det bort.

Det er fire kriterier som må oppfylles før paragrafen trer i funksjon:

  1. Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen, og dette må han bevise.
    Det framgår av forarbeidene at ingen av naboene kan forvente fri utnytting eller full nytte av eiendommen inn mot grensa. Mangel på sol deler av dagen, eller ekstraarbeid som raking av løv og fjerning av kvistnedfall, er ikke grunn god nok i hht. domsavsigelser.
  2. Reglene gjelder kun der som det ikke er mye om å gjøre for treeieren å ha treet/trærne stående. Dette må også treeieren dokumentere. Det at det holder at treet er pent å se på.
  3. Skal ingen trær stå nærmere hus, hage, tun eller dyrka mark enn
  4. tredjeparten av trehøyden.

Til 3: Det er ikke nødvendigvis avstanden til grensa det er snakk om, men avstand til hus, hage, tun eller dyrka mark. Med «hage» menes en opparbeidet hage. Under «dyrka mark» kommer også beite. Det er helt tydelig av forarbeidene at hensynet til dyrka mark har vært viktig. Trær som er plantet som lebelte omfattes heller ikke.

Til 4: I den opprinnelige innstillingen sto det «halve trehøyden», og formannen mente at det ikke skulle være tillatt med trær i en 5 meters sone langs grensa, med unntak av frukttrær og hekker. Dette syntes flertallet var å gå for langt.

Likevel er ikke dette en absolutt regel. Reglene skal ikke føre til at tomter i småhusområder blir «barbert».

Reglene gjelder heller ikke for trær som allerede var store i 1961. Også hekker og annen vegetasjon under 2 meter er unntatt. Grensetrær er også unntatt, fordi disse er sameie. Trær som er grensemerker unntas også i hht. § 12.

Så det er ikke «bare-bare» å bruke denne paragrafen til å fjerne trær…..

Andre «ugagnstrær» må håndteres etter § 2.

Nabolovens § 2

Nabolovens § 2 lyder:

Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går og at noko må reknast for farleg.
I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.

Kommentar:
Det skal svært mye til for å få rettens godkjennelse til å felle trær etter paragraf 2. Bestemmelsen er i hovedsak myntet på ulemper som luft, luftforurensning osv, men ulemper som skyldes trær kommer også inn her.

På bokmål blir første ledd slik:
Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Med «skade og ulempe» menes ting som fører til økonomisk tap eller erstatningsansvar, samt også «unytte og «utrivelige forhold».

Forholdene på stedet er en viktig faktor. I dette ligger det bl.a. at dersom det er mye trær i området, kan du glemme å få felt naboens tre – selv om du har hogd alle dine trær.

God naboskikk er også en viktig faktor for rettens vurderinger. Innunder dette går bl.a. at man skal ikke la naboen få en ulempe man selv ikke vil ha.

Tålegrensa er også en faktor som skal vurderes. Her snakkes det stort sett om skader som man kan kreve kompensasjon for, og kostnader og risiko.

Hva som er urimelig, må også vurderes ut i fra forholdene på stedet. Noe som er rimelig ett sted kan dermed være urimelig et annet sted. Hva som er unødvendig, vil også være et skjønnspørsmål. Har du selv en stor tomt med mye trær, og naboen en liten, og du har sol på dine uteplasser, mens du har store trær som lager skygge på naboens uteplasser, kan retten komme til at du må felle noen trær. Men dette må også oppveies mot «forholdene på stedet».

Når det så gjelder venteleg, sies det at man må ta hensyn til utviklingen over tid. Dette går på tekniske framskritt og almen oppfatning. Bestemmelsen kan f.eks. ikke brukes til å forlange at naboen skal felle side trær hvis trærne allerede sto der da du kjøpte tomta – selv om trærne ikke var så store da. her måtte du forvente at trærne vokste, og at du har godtatt situasjonen. Men hvis naboen planter nye trær, kan du protestere med paragrafer i hånd – men vent ikke til trærne har blitt store, da kan naboen påberope seg hevd.

Som du sikkert har forstått, nabolovens § 2 er ikke så lett å bruke for å få rettens medhold i å få felt trær.

Nabolovens § 1

Nabolovens § 1 lyder:

Føresegnene i denne lova gjeld berre så langt anna ikkje fylgjer av avtale eller serlege rettshøve.

Kommentar:
I hht. § 1 vil avtaler inngått mellom naboer gå foran reglene i naboloven. Dette kan du utnytte ved å inngå en avtale med naboen om rensk av takrenner, raking av plen osv, dersom du har trær du ikke vil felle, men som naboen ikke liker. Dersom du skal selge en del av en tomt, kan du også få kjøperen til å undertegne en avtale om at vedkommende ikke skal fremme seinere krav om å hogge trærne dine.

Ellers gjelder hevd foran bestemmelsene i naboloven.

Nabolovens § 12

§ 12 i loven lyder:

«Tre, greiner og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innen rimelig tid. Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av grenselina.»

Kommentar:
Trær som heller inn over naboeiendom, eller greiner som stikker inn på naboeiendom, kan du forlange blir fjernet, men det må varsles, og naboen må få rimelig tid til å gjøre det. Men det er en forutsetning at det er nevneverdig til skade eller bry. Røtter derimot, trenger du ikke varsle naboen om at du fjerner, men dette gjelder kun dersom du oppdager røtter mens du holder på å grave. Slik jeg forstår forarbeidene til loven, må du varsle naboen dersom du har irriterende røtter som ligger helt i overflaten av bakken, eller kanskje til og med får asfalten eller heller til å sprekke. Kapping av røtter medfører ofte at trær blir alvorlig svekket. Dersom du kutter røtter, og treet etter noen år begynner å skrante, kan det bli spørsmål om hvem det er som skal betale for å ta ned treet.

Hvis det er skog på begge sider av grensa, kan ikke et tre som står slik til at det faller inn under lovens §§ 3 eller 12 forlanges hogd. Her kan det bli et definisjonsspørsmål om hva skog er, og hva som skjer hvis en grunneier hogger skogen på sin side av gjerdet og deretter forlanger at naboen også skal gjøre det samme (§ 12, siste ledd).

Tvister

Tvister avgjøres av Forliksrådet. Dersom partene ikke blir enige i forliksrådet, må saken bringes inn for tingretten. Hvem som må betale saksomkostningene er et spørsmål retten tar stilling til.
En nabo begår lovbrudd om denne går til angrep på et tre på annen manns eiendom. Reaksjoner på slik selvtekt kan være erstatning og/eller straff.

  • Treets venner hjelper til med å vurdere nabotvister. Du finner flere opplysninger her.
  • Trenger du hjelp til beskjæring eller taksering av trær? Du finner arborister på denne siden.

Relevante domsavsigelser om trær

Her følger en kortversjon av diverse domsavsigelser om tresaker, som gir et bilde av hvordan naboloven forstås i praktisk rett.

  • Hvis du kjøper en tomt og naboen har større trær på sin tomt, kan du ikke regne med å få rettens medhold å at naboens trær skal felles.
  • Dersom naboens trær utvikler seg mye i løpet av årene, vil ikke dette heller være argument godt nok for felling, dersom trærne sto der da naboen kjøpte tomta.
  • Dersom en nabo planter nye trær som vokser seg til og skaper skygge for deg, har du derimot en mye bedre sak.
  • Ekstraarbeid som raking av løv og fjerning av kvistnedfall er ikke definert som «særlig ulempe» i hht. naboloven.
  • Har du en svært stor tomt med store trær, kan det være vanskelig å få beholde alle dersom naboene ønsker noen trær felt.
  • Det er viktig å legge fram tilstrekkelig dokumentasjon på at det er «nemnande om å gjere» å beholde trærne dine.
  • Skygge på eiendommen på deler av dagen er ikke grunn god nok til at trær kan felles.
  • Det skal svært mye til for at nabolovens § 2 skal kunne anvendes i tresaker.
  • Det lønner seg ikke å ta saken i egne hender og hogge trær på naboens eiendom uten rettskraftig dom, men mindre du har svært god råd….
  • Avtaler naboene i mellom i hht. nabolovens § 1 må være skriftlige.

Nyttige lenker: