Kategoriarkiv: Viten om trær

Om flerbruk av skog

Bildet over: Lars Helge Frivold i Skogen ved Svartåra. Foto: Ulf A. Berntsen.

Av og til ser vi ikke skogen for bare trær. Har skogen funksjoner for oss, eller er det vi som har interesser i skog? Skog ble alltid brukt til flere formål.

Begrepet flerbruk kom først inn i skogbruket ved Oslomark-konflikten omkring 1970 – en konflikt som skulle føre til endringer i skogbruksloven for hele landet. I dag er det økosystemtjenester som gjelder: støttetjenester, reguleringstjenester og forsyningstjenester.

Dette og mere til kan du lese om i denne fagrapporten fra Institutt for naturforvaltning (nå Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning) ved NMBU. Lars Helge Frivold har undervist på Ås i skogskjøtsel og skogforvaltning gjennom hele sitt yrkesaktive liv, og var kursansvarlig for Flerbruk av skog i bortimot 20 år til han gikk av med pensjon.

Lars Helge Frivold: Fra gagn og ugagn til økosystemtjenester: Om flerbruk av skog. INA fagrapport 24, 35 s. (2014).

—> Les rapporten her (PDF)… 

Trær i byer vokser raskere

Man skulle kanskje tro at bytrær ble mindre og puslete på grunn av forurensning og begrenset plass til røttene, men slik er det som regel ikke. I en ny studie har forskere sammenlignet urbane trær med sine viltvoksende slektninger i ti ulike storbyer. Det viser seg at bytrærne vokser i gjennomsnitt 25 prosent raskere frem til de fyller 50 år.

Studien ble ledet av forskere ved det tekniske universitetet i München, og resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Nature.
Les mer i Elise Kjørstads artikkel på forskning.no…

Foto: Øyvind Rauset.

Gamle trær viktigere enn styving for mangfold av lav, sopp og moser

Bildet over: Alm fra Mogstad i Surnadal. Styvede trær er i dag blant de eldste gjenlevende løvtrærne i mange områder i Norge. De utgjør derfor et viktig habitat for mange arter av lav, sopp og mose. Foto: Björn Nordén, NINA.

Styving er innhøsting av grener og løv til bruk som dyrefôr. Helt frem til andre verdenskrig utgjorde styving et viktig tilskudd til fôret på gårder både i Norge og i resten av Europa.

Gamle styvede trær er ofte vert til et rikt mangfold av lav, sopp og moser. På grunn av denne koblingen kan landeiere i både Norge og Sverige søke om midler for å fortsette med styving som et ledd i bevaringen av biologisk mangfold, selv om det ikke lenger er behov for ekstra dyrefôr.

Ask og alm på Vestlandet

Men er det verdt kostnaden? Ifølge en studie i regi av Björn Nordén, forsker ved NINA, er det spesielt viktig å bevare gamle ask- og almetrær på Vestlandet med tanke på truede arter av lav, sopp- og mose. Han har sammenlignet styvede og ikke-styvede trær.

–Når de gamle styvede trærne til slutt dør, må vi ta stilling til om det fortsatt skal gis tilskudd til styving av unge trær for å erstatte de gamle. Hvis koblingen til arter av lav, sopp og mose først og fremst er forårsaket av trærnes høye alder bør vi heller prioritere vern av gamle ikke-styvede trær, sier Björn Nordén.

• > Les videre på NINA, Norsk institutt for naturforskning…

Her kan du lese hele artikkelen (engelsk)…

Publ: 11. mars 2018.