Alle innlegg av oyraus

Om flerbruk av skog

Bildet over: Lars Helge Frivold i Skogen ved Svartåra. Foto: Ulf A. Berntsen.

Av og til ser vi ikke skogen for bare trær. Har skogen funksjoner for oss, eller er det vi som har interesser i skog? Skog ble alltid brukt til flere formål.

Begrepet flerbruk kom først inn i skogbruket ved Oslomark-konflikten omkring 1970 – en konflikt som skulle føre til endringer i skogbruksloven for hele landet. I dag er det økosystemtjenester som gjelder: støttetjenester, reguleringstjenester og forsyningstjenester.

Dette og mere til kan du lese om i denne fagrapporten fra Institutt for naturforvaltning (nå Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning) ved NMBU. Lars Helge Frivold har undervist på Ås i skogskjøtsel og skogforvaltning gjennom hele sitt yrkesaktive liv, og var kursansvarlig for Flerbruk av skog i bortimot 20 år til han gikk av med pensjon.

Lars Helge Frivold: Fra gagn og ugagn til økosystemtjenester: Om flerbruk av skog. INA fagrapport 24, 35 s. (2014).

—> Les rapporten her (PDF)… 

Nye nettsider for Treets Venner

Du ser nå de nye nettsidene våre – som er bedre tilpasset nettbrett og mobiltelefon enn de gamle, som ble til for snart 10 år siden.

Vi har gått over til WordPress, et publiseringssystem som også blir brukt av New York Times og NRK, så det burde vel holde også for våre mer beskjedne behov.  Det vil sannsynligvis bli små endringer fortsatt, da det er mye som skal tilpasses det nye systemet.Øyvind Rauset med fele

Sidene blir fortsatt designet av vår webmaster Øyvind Rauset.
Har du spørsmål eller kommentarer, kan du henvende deg til ham på Epost.

Trær i byer vokser raskere

Man skulle kanskje tro at bytrær ble mindre og puslete på grunn av forurensning og begrenset plass til røttene, men slik er det som regel ikke. I en ny studie har forskere sammenlignet urbane trær med sine viltvoksende slektninger i ti ulike storbyer. Det viser seg at bytrærne vokser i gjennomsnitt 25 prosent raskere frem til de fyller 50 år.

Studien ble ledet av forskere ved det tekniske universitetet i München, og resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Nature.
Les mer i Elise Kjørstads artikkel på forskning.no…

Foto: Øyvind Rauset.

Gamle trær viktigere enn styving for mangfold av lav, sopp og moser

Bildet over: Alm fra Mogstad i Surnadal. Styvede trær er i dag blant de eldste gjenlevende løvtrærne i mange områder i Norge. De utgjør derfor et viktig habitat for mange arter av lav, sopp og mose. Foto: Björn Nordén, NINA.

Styving er innhøsting av grener og løv til bruk som dyrefôr. Helt frem til andre verdenskrig utgjorde styving et viktig tilskudd til fôret på gårder både i Norge og i resten av Europa.

Gamle styvede trær er ofte vert til et rikt mangfold av lav, sopp og moser. På grunn av denne koblingen kan landeiere i både Norge og Sverige søke om midler for å fortsette med styving som et ledd i bevaringen av biologisk mangfold, selv om det ikke lenger er behov for ekstra dyrefôr.

Ask og alm på Vestlandet

Men er det verdt kostnaden? Ifølge en studie i regi av Björn Nordén, forsker ved NINA, er det spesielt viktig å bevare gamle ask- og almetrær på Vestlandet med tanke på truede arter av lav, sopp- og mose. Han har sammenlignet styvede og ikke-styvede trær.

–Når de gamle styvede trærne til slutt dør, må vi ta stilling til om det fortsatt skal gis tilskudd til styving av unge trær for å erstatte de gamle. Hvis koblingen til arter av lav, sopp og mose først og fremst er forårsaket av trærnes høye alder bør vi heller prioritere vern av gamle ikke-styvede trær, sier Björn Nordén.

• > Les videre på NINA, Norsk institutt for naturforskning…

Her kan du lese hele artikkelen (engelsk)…

Publ: 11. mars 2018.