Les mer her:

 

Tilbake til startsiden

Trærs betydning i bymiljøet

Treet på Gråbrødretorget i København
Platanen på Graabrødretorget i København er Nordens fineste bytre (foto: Rainer Stange).

Trær har stor betydning i et bymiljø: Trær binder jordsmonnet og forhindrer erosjon, trærne er viktige for vannhusholdningen og klimaet. Trær bremser vindhastigheten og lager et gunstig lokalklima, og dette har også betydning for fyringsutgiftene. Trær binder støv og gjør at strafikkstøy ikke føles så påtrengende.

Trærne er også viktige for dyreliv, både som leveområder og skjul. Mange blir glade av trær, men selvfølgelig finnes det surmagede trehatere også. Store trær i byer er sjeldne, og det skal mye til at store trær får tid til å vokse opp igjen. Fortetting er en alvorlig trussel mot trær i byggesonen.

Trær forhindrer jorderosjon

Trær er med på å binde jorda, slik at det er mindre fare for jorderosjon. Trerøttene er på en måte selve "limet" i jorda. Røttene til urter, stauder og andre planter er vesentlig mindre, og har derfor ikke på langt nær den samme evnen til å binde jord. Med en gang trær blir borte, øker faren for jorderosjon voldsomt.

Trær er viktige for vannhusholdningen

Trær bidrar til å holde på regnvannet. Først og fremst fordi trærne forhindrer jorderosjon, men også fordi trær lager skygge, som også forhindrer fordamping av vann. Noe regnvann tas også opp direkte gjennom bladene. Trærne bidrar også med fordamping av vannet, slik at det blir fuktigere.

Trær er viktige for klimaet

Trær er også med på å skape et gunstig lokalklima ved at vindhastigheten reduseres, og reduksjonen er størst nær bakken. Vindhastigheten kan reduseres med opptil 50%. Dette har betydning for uteklimaet: Varmt lokalklima gir varmekjære planter mulighet til å utvikle seg, og det gjør det også mulig å sole seg eller rett og slett være ute i en lengre periode i sommerhalvåret. Derfor er naboen som snauer ned all vegetasjon på sin eiendom, og som forlanger at du skal gjøre det samme, en fiende av seg selv. Han (eller kanskje det er en hun?) må dermed bygge le-vegger for å få et trivelig lokalklima som det går an å sole seg i.
Lav vindhastighet ved bakken gir også redusert varmetap fra bebyggelsen og dermed lavere fyringsutgifter. En kilde nevner opptil 30% reduksjon i fyringsutgiftene.

Trær bidrar til å rense lufta

Trær har også en stor evne til å binde/redusere luftforurensninger og særlig støv. Reduksjonen er omtrent proporsjonal med bladoverflaten på treet - dvs. at store løvtrær er mer effektive enn små, og løvtrær generelt mer effektive enn nåletrær. Trærne fjerner ikke støvet, men binder dem til bladene, og dette vaskes ned i jorden ved regnskyll.

I en rapport har man satt opp denne tabellen for virkning av vegetasjon på luftforurensning:

 Komponent  Effekt av vegetasjonshekk
Svært store partikler 3m hekk: 80-90% reduksjon.
1m hekk: God virkning ved hast. under 70 km/t
Større partikler 3m hekk: 30-50% reduksjon i 10m avstand
  20-25% reduksjon i 15m avstand
  15-20% reduksjon i 12m avstand
  5-10% reduksjon i 25m avstand
Gasser og svevestøv: Reduseres lite av 3m hekk og 70km/t.
4m hekk kan gi 50% reduksjon hvis den klippes tett.

Dessuten forbruker trær CO2, som er farlig for mennesker og dyr, og produserer oksygen, som mennesker og dyr trenger for å puste.

Trær er viktig for dyreliv!

All vegetasjon, og spesielt trær, har flere viktige funksjoner i landskapet.
For det første er trær med på å gi landskapet liv og variasjon rent visuelt. Trær skaper en vennlig ramme om våre nærmiljøer, og gjør det triveligere å bo og ferdes der. Både døde og levende trær er av stor betydning for fuglelivet som reirplasser og for næringssøk, og uten fuglene blir miljøet fattigere. Rekker av trær og busker langs vann og vassdrag er med på gi dyrene ly, slik at de kan bevege seg i terrenget uten å bli oppdaget. Dersom slike vegetasjonskorridorer blir brutt, blir det tilnærmet umulig for sky dyr å komme seg fram, ja selv ekorn får problemer hvis det er for langt mellom trærne.
Store trær gir større muligheter for flere arter. I et stort tre deler gjerne fuglene inn greiene i lokale revirer, slik at de tyngste fugleartene har den innerste delen og de minste den ytterste delen. Gamle trær skaper også grobunn for moser, sopp og lav som ikke finnes på unge trær. Disse igjen skaper nisjer for sære insekter og andre arter som har spesialisert seg på disse mosene, soppene og lavartene. Gamle trær vil derfor kunne være levesteder for arter som står på myndighetenes lister over truede og sjeldne arter (såkalte rødlister).
Derfor er det mange grunner til at vi bør se med bekymring på at trevegetasjonen langs eiendomsgrenser og bekkedrag forsvinner.

Trær bedrer jordsmonnet

De fleste løvtrær har en viss evne til å nøytralisere sur nedbørs skadevirkning på jordsmonnet, og løvtrær gir et bedre jordsmonn enn nåletrær.

Trær og menneskelig helse

Vi vil våge den påstand at trær bedrer vår helse, men dette er en sak med to sider.
Bedre uteklima gjør det hyggeligere å være utendørs. Men for mange trær kan skape skygge som kan gjøre det konstant kjølig og mørkt.
Å klatre i trær er en del av ungers fysiske utfoldelse og styrker kroppen, samt at det stimulerer utforskertrangen. Men det er selvfølgelig ikke heldig å falle ned fra et tre.
Når trær binder støv, binder de også farlige luftforurensninger, som vi ellers ville pustet inn. Det er i alle fall helsefremmende.
Store trær er også kulturminner og historiske monumenter i seg selv. Jens Book Jensen ville aldri sunget "Når kastanjene blomster i Bygdø allé" hvis det ikke hadde vært kastanjer der.

Trær kan ha betydning for trafikksikkerheten

Trær kan plantes slik at de gjør landskapet mer lesbart. En allé forteller f.eks. bilistene hvilken retning veien tar, lenge før de ser en sving. Trær og busker kan benyttes til å dempe blendingseffekter av motgående biler. Men feilplasserte trær kan også bidra til å skape trafikkfarlige situasjoner.

Trær og støydemping

Noen hevder at trær også demper støy. Det er dessverre feil, viser forsøk gjort på Landbrukshøyskolen. Der målte man støyen, og kom fram til at man måtte ha et 100 meter bredt trebelte før man kunne si at det var snakk om noen merkbar støyreduksjon. Men det har kanskje en psykologisk årsak at støyen føles mindre sjenerende når man ikke kan se støykilden.

Store trær er sjeldne!

I de store byene er det spesielt viktig å ta vare på det som finnes igjen av eldre edelløvtrær som alm, ask, bøk, hassel, lind, lønn, sommer- og vintereik. Store gamle trær på 200-300 år av disse artene er etter hvert blitt sjeldne og representerer et miljø som er praktisk talt uerstattelig. Det er også et utrolig rikt fugleliv i slike trær - jo eldre desto mer insekter, fugler og dyr. Et gammelt tre kan være et helt økosystem i seg selv.
I et mer utvidet begrep regnes også stabile vegetasjonstyper med svartor, gråor og hegg også som edelløvskog.

Et fullvoksent stort tre som dekker 180m² jordoverflate og har en kronediameter på 14 meter har et totalt bladareal på hele 1.800m²! Et slikt tre kan binde opp til 1.000 kilo støv pr. år. Gjennom treet passerer daglig ca. 50.000m³ luft. Treet nedbryter svoveldioksid, og produserer i vekstsesongen nok oksygen til ett menneskes årsforbruk. Treet kan minske vindhastigheten ved bakken med 50%. Luftfuktigheten under treet vil på en varm sommerdag øke med minst 2%, og temperaturen reduseres med minst 2 grader.

Tidsperspektiv til ettertanke: La oss si at du har et 150 år gammelt tre, som en nabo vil felle fordi det gir skygge. Hvis denne naboen er stabil, blir han/hun kanskje boende i 30 år, de fleste vesentlig kortere. Men like fullt har treet 5 ganger så lang "ansennitet".

En gammel, engelsk dame fikk besøk av byens treansvarlige, som begeistret uttrykte: - Det er en praktfull eik du har i hagen din! Svaret kom raskt: - Å nei da, den er ikke min. Jeg bare passer på den i min tid her.

Men trær forsvinner pga. fortetting

Pga. fortettingen i byene forsvinner dessverre mange av de store trærne. Dette kan være nødvendig, fordi store trær gir mye skygge på små tomter. Men det burde også være mulig å la langt flere av dem stå dersom man tok hensyn til trærne i planleggings- og anleggsfasen. Hvis de derimot hogges, bør det plantes nye trær til glede for kommende generasjoner. På små tomter bør man da plante mindre treslag som gir mindre skygge.

En gartner kan gi gode råd om dette. Landskapsarkitekter og anleggsgartnere finner du på gule sider i telefonkatalogen. Heftet "Plant et tre" gir også verdifulle tips i slike saker.

Men store trær kan være plagsomme for naboen

Store trær kan gi skygge som kan være plagsom for naboer. Vurdér da om en beskjæring kan løse problemet. (Det er en god regel at den skygge man ikke ønsker hos seg selv, skal man heller ikke la naboen "få".) Løvnedfall som fyller takrenner og gressplener kan også være naboens begrunnelse for at denne forlanger hogst. I så fall kan man tilby seg å fjerne dette nedfallet om høsten. Hvis naboen står på sitt kan man plante nye, mindre treslag og foreta en etappevis hogst etterhvert som de nyplantede trærne vokser til. En landskapsarkitekt/anleggsgartner vil i slike saker kunne gi uhildede råd om tempo i hogsten og anbefale treslag til nyplanting.

Hvis naboen er nyinnflyttet, og ikke til å rikke, ser ikke jeg noen grunn til å lefle mer med ham. Vedkommende burde ha sett at det sto store trær slik plassert at de lagde skygge, og hvis det var så forferdelig burde han/hun ikke kjøpt huset. Hva ville vedkommende sagt dersom det var andre etasjen på huset ditt som lagde skygge? Vil han forlangt at du tok ned den etasjen? Neppe, men med trær virker det som om det meste er tillatt.

Trær har stor økonomisk verdi

Hvor stor verdi et tre har er helt avhengig av øynene som ser: Noen, som man gjerne kaller "trehatere", synes trær er noe herk, og vil helst bli kvitt dem fortest mulig. De vil helst ha en striglet hage uten trær, fordi det er lettere å holde i orden. Verdien av trær er for dem bare en utgiftspost til å få vekk trærne.

Andre vil helst ha flest mulig trær, og store trær. For dem har trærne større verdi jo eldre og større de er. Men hvordan regne ut hva et tre egentlig koster? Det finnes flere tilnærminger til dette:

● Verdien av et tre kan regnes ut fra innkjøpsprisen og forrentning av dette beløpet, pluss omkostninger til skjøtsel. Det sier seg selv at man lett kommer opp i beløp på en million kroner på et hundreårig eiketre.

Regneeksempel: Nypris + planting + forrenting og skjøtsel

Slike betraktninger har vel foreløpig relativt liten forståelse i Norge, men selv en reduksjon på 90% av beløpet kan gi en verdi på et tre på 100 000,- kroner, og det er i seg selv betydelig nok.

Se også:
--> Trær for norsk klima (pdf)
--> Plant et tre (pdf)
--> Trefredning
--> Naboloven
--> No trees no future